Vaktmester
Vaktmester overvåker skolebygg

Mange oslorektorer er svært misfornøyde med å være fratatt vaktmesteren

– Den nye ordningen er ikke ønsket. En skole trenger en vaktmester. Kall oss gammeldagse, men vi bruker mye mer tid og krefter på å tenke, administrere og gjøre ting selv. 

Slik oppsummerer en oslorektor erfaringene med privat vaktmesterbyrå.

I 2011 begynte Oslo kommune å avvikle de offentlige skolevaktmesterne. I deres sted får vaktmesterbyrået Neas oppdraget med å vedlikeholde et økende antall skolebygg. En anonym undersøkelse gjennomført av Undervisningsbygg i juni i fjor viser at flere rektorer ikke synes dette er noen god ide. Tvert imot er de svært misfornøyde med ikke lenger å ha en fast vaktmester.

Lav kompetanse, lav servicegrad

– Lav kompetanse, lite eierskap, ekstremt lite ærgjerrige på skolens vegne, lav servicegrad. I det hele tatt strykkarakter i forhold til kompetanse, sier en av de ti rektorene som svarte på undersøkelsen.

En annen rektor sier det slik:

– Vi har opplevd å ikke kunne stole på at leverandør av vaktmestertjeneste har tilstrekkelig kompetanse til å drifte bygningen på en slik måte at feil oppdages, registreres, rapporteres riktig og utbedres uten skolens innblanding.

Stor frustrasjon

En tredje skoleleder formulerer seg slik:

– Skolen trenger en vaktmester, skolen trenger ikke Neas. Så får man heller være tydeligere og tøffere mot vaktmestere som ikke gjør jobben godt nok.

I det hele tatt er frustrasjonsnivået høyt hos enkelte skoleledere i forbindelse med avviklingen av den offentlige vaktmesteren.

Administrasjonen stepper inn som vaktmestere

– Når vaktmesteren går kl. 12.30, faller det til skolens administrative personale å ta akutte vaktmestersaker. Vi må avbryte egne oppgaver for å steppe inn, noe som er svært frustrerende og til tider faktisk ikke mulig. For eksempel skjer både store og små vareleveringer hele arbeidsdagen, og faktisk for det meste etter lunsj.

Har ansatt altmuligmann

Der vaktmesteren går ut hoveddøra, kommer altmuligmannen enkelte steder inn bakdøra.

– Vi har sett oss nødt til å ha en person innleid på deltid for å ta seg av oppgaver og være til stede for mer praktiske ting på grunn av vaktmesters manglende tilstedeværelse, både i og utenfor vaktmesters arbeidstid her, sier en skoleleder.

Altmuligmann
Ut hoveddøra forsvinner vaktmesteren, inn bakdøra kommer altmuligmannen i osloskolene.

Dårlig service ved akutte situasjoner

En skole reagerer på at det ikke blir satt inn vikar.

– Vi har forstått det slik at ved vaktmesters fravær skal Neas sette inn vikar. Dette skjer sjelden eller ikke i det hele tatt.  På forespørsel til Neas var svaret at vi kunne ringe ved behov. De skal ha 30 minutters responstid, men det er ikke holdbart i akutte situasjoner, for eksempel ved vannlekkasje.  Den halvtimen de oppgir i responstid var for øvrig 1,5 timer da vi prøvde oss på dette første gang, senere var det én time.

Servicefolk dukker opp uanmeldt

En frustrert rektor forteller om hverdagen med Seas:

– Det ankommer fagfolk som skal jobbe på skolen eller kontrollere ting her, uten at vi har fått melding om besøk. De trenger losing på skolen for å finne fram til det de skal jobbe med. Dette må da besørges av skolens ledelse i det øyeblikket det skjer, til alle mulige tider. Eksempelvis møter skolens ledere reparatører som har stått utenfor hovedinngangen siden halv sju og ventet på ledere som kommer kvart på åtte. Vi kan ikke se at det er hensiktsmessig for noen, og vi ønsker ikke å bruke ledelsesressurs på slikt når dette ikke er vårt ansvar. Særlig når det må tas der og da med folk som kommer uanmeldt.

Gikk fra skuffet til fornøyd

Andre rektorer er mer fornøyde med ordningen. En rektor har gått fra skuffet til fornøyd:

– Jeg var skeptisk til ordningen, men har fått en fantastisk vaktmester som til enhver tid er serviceorientert, flink og positiv. Derfor ser jeg annerledes på ordningen i dag, enn hva jeg gjorde tidligere.

Personavhengig vaktmesterordning

En annen rektor sier kort og enkelt:

– Skolens nåværende vaktmester er hyggelig og flink.

Et annen kort tilbakemelding er:

– Vi synes ordningen fungerer bra, men den er personavhengig som så mye annet. Vi er fornøyde.

Også når det gjelder tidsbruken, er meningene delte blant skolelederne:

– På spørsmålet om antall timer til administrering før og nå, er det egentlig ikke så stor forskjell, sier vedkommende.

— Forholder oss til Undervisningsbygg

Arne Ruud er administrerende direktør i Neas teknisk drift. På spørsmål om hva han tenker om kritikken fra skolene, svarer han:

– Neas er opptatt av å være ryddige overfor Undervisningsbygg. Det er Undervisningsbygg som må gjennomføre dialogen med rektorene om hva slags service de kan forvente av oss. Så leverer vi i henhold til avtalen med Undervisningsbygg.

Kjenner ikke kompetansen i detalj

På spørsmål om hva slags kompetanse vaktmesterne i Neas har, svarer Ruud:

– Jeg sitter ikke med noen oversikt over hva slags kompetanse vaktmesterne har. Noen har fagbrev, andre har ikke det. Noen har håndverksbakgrunn. Det er litt ulikt. Vi stiller krav om kompetanse opp mot de jobbene vi skal utføre.

At noen rektorer er kritiske til lav responstid ved akutte situasjoner, har ikke Arne Ruud så mye å si til: – Dette er det vanskelig for meg å svare på. Vi har mange ansatte som kan bistå hvis det skjer et eller annet, sier han.

— Feil med bastante konklusjoner

Undervisningsbygg er opptatt av å følge opp rektorene.

— Siden kun halvparten av de 18 rektorene som ble spurt avga svar, mener vi at undersøkelsens resultat ikke gir grunnlag for bastante konklusjoner. Noen av svarene er også preget av prinsipielle holdninger som vi får gjort lite med, sier kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen, i Undervisningsbygg Oslo KF.

— Vi har merket oss at det er viktig hvilken person som blir satt til å utføre vaktmesterjobben. Også oppfatningen om hvordan jobbes utføres er personavhengig. Rektorenes syn er viktig for oss og vi er opptatt av forbedringsarbeid, sier Thorsen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer