Mange Oslo-hunder har adferdsproblemer. Et trygt hundeliv i byen innebærer en tur innom terapeuten av og til

Oslo Hundetrener er Stina Fure (27) og assistentene, tiåringene Jamie og Backup. De er to chihuahuaer, en langhåret og en korthåret.

— Jeg er ikke så opptatt av lydighet, jeg er mer opptatt av at hundene har det bra. At de har det bra med eieren sin og med seg selv. Den vanligste årsaken til adferdsproblemer hos hunder i byen er stress. Vi glemmer at hunden har et langsommere tempo enn oss når vi er på tur. Hvis hunden din stopper for å snuse på noe, gjør hunden den tjenesten å vente med å gå videre til den er ferdig, sier Fure.

Nær drept av en annen hund

Etter at Backup ble nær drept i et angrep fra en større hund i Frognerparken, ble han veldig stresset. Han ble redd andre hunder og var på tå hev hele tiden.

— En chihuahua er avlet for å være vakthund, og de har særdeles god hørsel. De varsler med å bjeffe. Alle lydene i blokka på Majorstua ble for mye for Backup. Han ble stresset og bjeffet, noe som passet dårlig i en leilighet, forteller matmor Stina Fure.

Hoppet av økonomistudiene

— Begge hundene mine viste problemadferd før jeg tok dem til meg. Jeg ville hjelpe dem og startet på utdanningen som hundetrener. Å bli hundetrener av profesjon, tenkte jeg ikke på. Det var imidlertid så spennende at jeg til morfars store fortvilelse hoppet av økonomistudiene og etablerte meg som hundetrener, forteller Fure.

• Les også: Hunden Pippi var døden nær etter å ha fått i seg rottegift. Ikke unormalt i Oslo

Fure er utdannet hundetrener, med spesialfelt atferd og problemløsning. I tillegg har hun fordypning i emnet aggresjon hos hund. Hun virkelig brenner for at de små hundene, de som lett kan skyves unna, blir tatt seriøst.

— Jeg opplever at jeg som ung jente ikke blir tatt like mye på alvor av hundeeierne som en mann ville blitt. Etter at jeg utdannet meg hundetrener, har jeg gått kurs hvert år, for å holde meg oppdatert på hva nyere forskning forteller oss.

— Vi maser for mye

— Vi maser for mye på hundene våre, synes jeg. Vi glemmer at en chihuahua, en pomeranian eller en mops må løpe for å holde tritt med oss i vår gangfart. I stedet for å la hunden slappe av, kaster vi pinner og ball til den ligger og peser og ikke orker mer, sier Fure.

• Les også: Oslo-drosje nektet å kjøre blind med førerhund. Nå har sjåføren fått sparken

I starten holdt hun kursene på plenen utenfor Haraldsheim ved Sinsenkrysset. Nå har hun flyttet mye av virksomheten innendørs. For å kartlegge hundens oppførsel blir den sluppet inn i det hun kaller et beriket miljø.

Må endre ting i hverdagen

— Skal vi endre hundens adferd må vi endre ting i hverdagen til hunden. Da må jeg danne meg at bilde av hvordan hunden har det til daglig. Sover den godt, spiser den bra, hva er den engstelig for. Slikt kartlegger vi når hund og eier møter til konsultasjon, forklarer Fure.

I et stort rom med gummidekke på gulvet, legger hun ut forskjellige objekter. Ett objekt er et gammelt kaninbur, det ligger et hestedekken der, det er kluter med lukt fra andre hunder, en hundefigur og mye annet som har lukter som hunder synes er spennende. Gummidekket er der fordi enkelte hunder føler det passende å markere at de har vært i rommet eller rett og slett tisser på seg.

• Les også: Hundekino i Torshovparken samlet inn penger til veterinærhjelp for rusmisbrukeres kjæledyr

— En redd hund vil holde seg tett til eieren. En stresset hund vil vimse hit og dit og ikke ta seg tid til å undersøke objektene. En hund med fysiske plager vil jeg kunne oppdage ved å studere hvordan den beveger seg, forklarer Fure.

Et hundeliv i byen

— Jeg legger vekt på positiv stimulering, mindre på lydighet. Ved å gi ros for god oppførsel, og ikke straff, får vi hunder som ikke er redde for å gjøre feil. Da får du hunder som tør å være hunder og som tør å utforske verden rundt seg, forteller hundetreneren.

Hunder i byen lever med fremmede mennesker og hunder tett inntil seg. Enten de går på et fortau eller i parken, blir det konfrontasjoner. Dette må hundene lære å mestre, men spesielt det å gå i bånd og møte andre hunder kan være krevende, også for byhunder.

• Les også: Sauene på Rødtvet sykehjem gir beboerne fellesskap og glede. Nå bruker de gamle også mindre legemidler

Sosiale turer

— For å lære hundene å bli trygge på andre hunder, holder vi sosiale turer. Der vil vi lære hunden din å gå pent og rolig på tur sammen med andre hunder. Da får hunden din en bedre hverdag. Vi må legge opp tilnærmingen individuelt. Noen hunder tør ikke komme nærmere andre hunder enn hundre meter når de kommer hit første gangen. Da må vi jobbe ut fra det, sier Fure.