Utoya AUF
Ingen navn kommer først eller sist på minnemerket over de drepte. Linnea Svinndal (til h), Sara Aspaas Friling og medelever fra Ringerike folkehøyskole. Foto: Arnsten Linstad

Gikk du glipp av denne?

— Mamma ble så stille 22. juli. Vi visste jo at pappa var i Oslo

70 unge mennesker går stille rundt en metallring preget med navn. Ingen navn kommer først eller sist. Fuglene kvitrer. Men det er en blygrå og regntung dag. Været på Utøya er ikke ulikt 22. juli i 2011.

Vi skrur tiden tilbake en time. Tåken ligger tett over Tyrifjorden. Omlag 70 folkehøyskoleelever skal besøke lærings- og demokratisenteret AUF har bygget på Utøya. En av dem som står på ferjeleiet rett sør for Utvika og venter på M/S Thorbjørn i gråværet, er Linnea Svinndal (20) fra Oslo.

— Mamma og jeg var på hytta 22. juli 2011. Hun ble så stille da hun skrudde på tv`en. Jeg skjønte jo at noe alvorlig hadde skjedd, og visste at pappa var i Oslo. Heldigvis fikk mamma tak i ham. Da var han på vei fra sentrum opp mot Tveita, tror jeg. Han var i hvert fall i god behold, sier Linnea.

Linnea Svinndal
— Det er min generasjon som skal forvalte demokratiet, sier 20 år gamle Linnea Svinndal. Foto: Arnsten Linstad

Klokka 15.25 detonerte bomben på Einar Gerhardsens plass ved høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte mennesker blir drept og omlag 200 skades. Massemorderen Anders Behring Breivik reiser videre med bil til ferjeleiet ved Utøya. Målet hans er AUFs sommerleir. Tre timer og ni minutter etter eksplosjonen i Oslo sentrum, klokka 18.34, pågripes Behring Breivik på sørspissen av den lille, idylliske øya i Tyrifjorden der katolske munker en gang i tiden hadde urtehage.

Ingen navn kommer først eller sist

Elevene fra Ringerike folkehøyskole er på Utøya. De står helt stille ved en høyde i skogen. Det er regntungt og grått. Ikke ulikt været 22. juli 2011 da Oslojenta Linnea Svinndal var 13 år, og tilbrakte bekymringsløse sommerdager på hytta. Elevene går rundt minnesmerket AUF har reist over de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik på Utøya 22. juli 2011. Navnene er preget inn i en stor metallring. Ingen navn kommer først eller sist.

Utoya AUF
Elevene fra Ringerike folkehøyskole møtes av en bygning de har sett utallige bilder av. Foto: Arnsten Linstad

Det er en spesiell grunn til at minnesmerket står akkurat her. Det er fredfullt. Fuglene kvitrer. Men ellers er det helt stille.

Et 70-talls unge mennesker beveger seg uten en lyd. Mens de går rundt og leser navnene. Akkurat på denne plassen, her hvor minnesmerket står, ble ingen barn eller unge drept. Det er hovedgrunnen til at AUF valgte dette stedet for å hedre og minnes barna og ungdommene som ble massakrert av Breivik. På et fredfullt sted som ikke kan knyttes til barnemorderen.

— Vår generasjons historie

— I forigårs så vi filmen «Utøya 22. juli». Det var en utrolig god og viktig film. Veldig ubehagelig, men viktig, forteller Linnea.

— Det var viktig for oss å se filmen før vi kom hit. Her hvor barna og ungdommene ble drept. Nå er det veldig spesielt å ha opplevd dette. Husk at vi var ikke så gamle i 2011. Men 22. juli 2011 er en viktig del av vår generasjons historie også, sier skolevenninnen Sara Aspaas Friling (19).

Sara Aspaas Friling (til venstre) og Linnea Svinndal
— Alle bør besøke Utøya og oppleve demokratisenteret, mener Sara Aspaas Friling (til venstre) og Linnea Svinndal. Foto: Arnsten Linstad

Før elevene fra Ringerike folkehøyskole gikk ned til minnesmerket, ble de samlet i nybygget AUF har reist nær toppen av Utøya.

— Jeg ble litt overrasket over hva vi fikk høre. Vi fikk en innføring i Utøyas historie. Fra før AUF fikk øya i gave av fagbevegelsen. Vi lærte hvor viktig øya har vært for både AUF og Arbeiderpartiet. Men nå er det et demokrati- og læringssenter her for alle. Det er en utrolig fin måte å hedre og minnes de som ble drept. Også de som ble drept av bomben i regjeringskvartalet i Oslo, sier Sara.

Lang og smertefull prosess å ta Utøya tilbake

Tre dager etter terrorbomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya, skulle rosetoget marsjere fra Rådhusplassen til Youngstorget i Oslo. Over 200.000 mennesker samlet seg. Men toget ble offisielt avlyst fordi politiet mente det ikke var forsvarlig å gjennomføre arrangementet med så mange mennesker. Folk fylte likevel Oslos gater og marsjerte med roser. Rosene symboliserte solidaritet med AUF, og både på Youngstorget og Rådhusplassen ble det avholdt minnekonserter.

Utoya AUF Jorgen Watne Frydnes
Utøyas daglige leder, Jørgen Watne Frydnes. har lang erfaring fra Leger uten grenser. Han ha ledet arbeidet med gjenreising av Utøya. Foto: Arnsten Linstad

— Rosetoget var starten på at AUF skulle ta tilbake Utøya. Men det gikk ikke helt slik. Det ble en lang, vanskelig, sorgfylt og tidkrevende prosess frem til her vi står i dag, sier daglig leder på Utøya, Jørgen Watne Frydnes.

Han ledet arbeidet med å gjenreise Utøya etter terrorangrepene i 2011. Jørgen Watne Frydnes har åtte års jobberfaring fra bistandsorganisasjonen Leger uten grenser. Deretter var han i fire år organisasjonens økonomiansvarlige i styret. Nå er han daglig leder for Utøyas lærings- og formidlingssenter i helt nye, moderne bygninger.

Skoler fra hele landet lærer å bekjempe ekstremisme

— Vi driver opplæring i bekjempelse av ekstremisme og radikalisering her på Utøya. Vi har opplegg som tilpasses både barn, unge og voksne. Og vi har et samarbeid med Sundvolden hotell der folk kan overnatte mens de er her på dagtid. Hvis de ønsker det, fortelle Watne Frydnes til VårtOslo.

Utoya AUF
M/S Thorbjørn frakter oss trygt det samme strekket av Tyrifjorden som mange overlevende ungdommer svømte 22. juli 2011. Foto: Arnsten Linstad

Utøya er fortsatt AUFs øy. Men nå er øya åpen for andre. Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon har laget et demokratisenter. Ungdomsskoler fra hele landet kommer til Utøya for å delta i demokratiopplæring. Også andre organisasjoner og bedrifter bruker øya.

Utoya AUF
Deler av Kafèbygget er bevart på Utøya. Inne danner tekstmeldinger fra 22. juli en tidslinje over de grusomme drapene. Foto: Arnsten Linstad

Dagen etter besøket på Utøya sitter Linnea Svinndal og Sara Aspaas Friling i den lyse, nye og moderne spisesalen på Ringerike folkehøyskole. Ett år på folkehøyskole er snart over. Ett år med fellesskap, intense dager og ikke minst netter. Vennskap er knyttet for livet.

De lot ikke terroristen vinne

Men de er også preget av ett ord som går igjen ved folkehøyskolen utenfor lille Hønefoss: Dannelse. I ett år har de vært utsatt for skolens kjerneverdier der dette ene begrepet står mest sentralt. Vi snakker om dannelse og verdier. Vi diskuterer demokratiet.

— AUF har ikke latt massemorderen Anders Behring Breivik vinne. De har tatt tilbake Utøya på en utrolig flott måte. Samtidig som de hedrer og minnes alle drepte med respekt, så er Utøya helt annerledes for meg nå enn før jeg dro dit, sier Linnea.

Utoya AUF
Elever fra Ringerike folkehøyskole ved minnesmerke på Utøya. Foto: Arnsten Linstad

— Nå er ikke lenger Utøya det stedet vi kjører forbi til hytta, og forbinder med terror og massedrap. Nå har Utøya fått en helt annen identitet, sier 20-åringen fra Oslo.

— Den ene dagen i 2011 får ikke lenger definere Utøya. Jeg er veldig glad for at vi dro dit. Egentlig mener jeg nå at alle bør dra til Utøya, legger Sara til.

— Jeg anbefaler også folk å se Erik Poppes film om 22. juli. Den er ikke lett å se, men når du har sett den, får du en helt annen forståelse og innsikt. Deretter bør folk dra til Utøya for å se med egne øyne hva AUF har fått til, fortsetter Sara.

Nybygg hegner om kafèbygget

Klokken har så vidt passert 17.20 den 22. juli 2011. Anders Behring Breivik har løsnet det første skuddet på Utøya. Tilsammen skyter og dreper han 69 mennesker på øya i Tyrifjorden. De yngste som blir drept er så vidt fylt 14 år. Et 60-talls andre blir skadd av barnemorderens skudd.De 20 siste drapsofrene ble skutt det siste kvarteret før Behring Breivik ble pågrepet av politiet.

Utoya AUF
Inne i Hegnhuset, men utenfor Kafèbygget, møtes man av Frode Gryttens dikt om 22. juli 2011. Foto: Arnsten Linstad

Et ukjent antall overlevende sliter med senskader etter massakren. I dommen mot  Behring Breivik står det at 564 mennesker oppholdt seg på øya der drapsmannen løsnet 297 skudd.

Ett av stedene der flest barn og unge ble drept på Utøya var Kafèbygget. 13 unge mennesker ble drept inne i bygningen.

— Det ble diskutert mye om hva vi skulle gjøre. Det var en vanskelig beslutning. Om bygget skulle rives eller bevares. Det ble egentlig litt av begge deler. Kafèbygget er delvis bevart. Men vi bygget Hegnhuset rundt den delen av bygget som er bevart, forteller Jørgen Watne Frydnes.

En stolpe for hver av de overlevende

Når man står utenfor Hegnhuset ser du et bygg med høye trestolper foran stor glassvinduer. Ett moderne bygg som skjuler det gamle kafèbygget. Inne møtes man av Frode Gryttens dikt om 22. juli. Så har AUF satt opp tekstmeldingene som ble sendt til og fra øya mens Behring Breivik gikk rundt og skjøt. Stolpene på utsiden symboliserer alle som overlevde. De hegner om de drepte. De hegner om verdiene som skal leve videre.

Utoya AUF
Hegnhuset er bygget rundt Kafèbygget der 13 AUF`ere ble skutt og drept. Hver av trestolpene symboliserer overlevende som hegner om de drepte. Foto: Arnsten Linstad

Mens Linnea, Sara og medelevene fra Ringerike folkehøyskole går langs veggene inne i Hegnhuset og ser restene av Kafèbygget, høres lav hulking og undertrykt gråt. Elevene leser tekstmeldingene som ble sendt. I kroken ligger en bukett visne roser. I en annen krok sees merker etter skudd. Under merkene ligger friske roser. Tekstmeldingene tegner en tidslinje mer effektivt enn en historiebok. AUF har gjort det enkelt og effektivt. Men samtidig med respekt. En etter en, eller i små grupper, kommer elevene fra Ringerike folkehøyskole ut av Hegnhuset. De er dradd i ansiktet. Stille. Mange gråter. De trøster hverandre.

— Egentlig burde alle folkehøyskoler reise hit når skoleåret starter. Nei, egentlig burde alle reise hit, sier Sara.

— Vi skal beskytte demokratiet

Det er blygrått rundt oss. Regnskyene henger fortsatt tungt over Tyrifjorden når M/S Thorbjørn dukker opp fra tåka, og glir inn mot kaia på Utøya. Det samme strekket vi skal krysse, svømte mange ungdommer den 22. juli 2011. Slik berget de livet. Tyrifjorden var uvanlig kald den julidagen.

Utoya AUF
Det legges fortsatt ned roser rundt om på Utøya. Foto: Arnsten Linstad

Vannet er kaldt når vi forlater Utøya også. M/S Thorbjørn glir gjennom tåka, og tar oss trygt mot land. Jeg ser mitt eget speilbilde i vannet. Skjegget er grått. Rynkene rundt øynene er kommet for å bli. Så ser jeg alle ungdommene rundt meg.

– Det er vår generasjon som skal forvalte og beskytte demokratiet fra nå, sier Linnea.

Det er håp. Nå fylles øya opp av barn og unge hele året. Utøya vant over barnemorderen og terroristen.

*Denne artikkelen ble første gang publisert i VårtOslo i mai 2018

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer