Løsningen på Oslos boligkrise

I dag er det kun de mest pengesterke av oss som har ressurser til å bo sentrumsnært. De med begrenset kapital blir tvunget til å bo langt unna bykjernen, eller si opp jobben dersom flere timer med daglig pendling er uaktuelt. Faktisk er det slik at en helt vanlig sykepleier med vanlig lønn kun har råd til å kjøpe 1 av 50 boliger i hovedstaden, noe som bidrar til å skape et klasseskille mellom fattig og rik. Hva kan gjøres?

Ekstrem boligetterspørsel driver opp prisene

En økt tilstrømning av mennesker drevet av både internasjonal innvandring og innenlandsk forflytning har fått boligprisene i Oslo til å gå i taket. Høy livskvalitet, gode jobbmuligheter og interessante severdigheter har vært de viktigste trekkplastrene. Da skulle man tro at det ble bygget nye boliger for harde livet for å dekke etterspørselen? Nei da. Det er rett og slett en enorm mangel på nye boligprosjekter.

Mange faktorer bidrar til denne mangelen. Lang behandlingstid og strenge reguleringer har stappet kjepper i hjulene for å komme i gang med og til og med fullføre helt nye boligprosjekter. Galopperende byggekostnader og begrenset tilgangen til tomter innenfor byens grenser er også en del av forklaringen på hvordan det har blitt slik.

Noen utleiere har utnyttet denne situasjonen og delt opp store leiligheter og bygget dem om til mindre boenheter. Enten de har hatt som mål å prøve å bøte på boligkrisen eller øke inntjeningen, har det uansett ført til mange skrekkeksempler. For noen år siden ble en 11 kvadratmeter stor mikroleilighet solgt til 2,4 millioner kroner. Bortsett fra en seng, en putekasse og et lite kjøkken og bad var det ikke plass til så mye annet der.

Hva kan gjøres?

Man bør begynne med å øke tilbudet av boliger hvis man vil gjøre noe med hovedstadens boligkrise. Og den enkleste måten å gjøre det på er å gjøre regelverket mer effektivt og gi utbyggerne gode insentiver til å sette i gang helt nye boligprosjekter. I tillegg trenges flere tomter. Gjerne må noe gammelt rives for å gjøre plass til noe mer morderne og mer plasseffektivt.

Utover dette vil investering i kollektivtransport og oppgradering av infrastruktur gjøre det mer attraktivt å bo utenfor sentrum. Dette vil igjen redusere en god del av presset i bykjernen og fordele etterspørselen utover et større område.