Bjørn Münch
-- Her skal kulturen blomstre. Bjørn Münch viser fram Sota Fabrikkens planer for Etterstadgata 4 og 6. Foto: Anders Høilund

Lokalt engasjement for Sotafabrikken på Vålerenga. Kan det gamle industribygget bli et kultursenter?

Den gamle Sotafabrikken på Vålerenga kan bli et sykkelmuseum og en møteplass for lokalbefolkningen. Eller det kan bli en boligblokk på seks til åtte etasjer.

Kampen står mellom OBOS, som vil bygge boliger, og lokale kulturkrefter, som vil bevare Sotafabrikken i Etterstadgata 6, bak Sotahjørnet. I dag står fabrikken nedslitt og ubrukt.

Samvirkeforetaket Sota Fabrikken har som mål å ta Etterstedgata 6 i bruk til kulturformål og lokal aktivitet. På den måten vil de sikre bevaring av kulturminnet. Tirsdag 12. februar inviterte samvirkeforetaket til et åpent møte for å trekke inn flere personer og ressurser. Rundt 20 personer møtte opp på Vålerenga bydelshus. Blant annet fra historielaget, kirken og Vålerenga kultursenter.

Sotfabrikken
Den gamle Sotfabrikken ligger tom og ubrukt. Foto: Anders Høilund

OBOS vil ha boligblokk

Området rundt fabrikken inngår nå i planområdet som OBOS foreslår regulert til bolig. OBOS tok frem til oktober 2017 hensyn til bevaring av Sotafabrikken.

Men i det nyeste planforslaget er store deler av de historiske bygningene revet, og arealene rundt er tenkt brukt til utendørs oppholdsareal for befolkningen. Forslaget til OBOS går ut på å bygge en boligblokk på seks til åtte etasjer i Etterstadgata 2-6, men bevare fasaden eller frontbygningen til Sotafabrikken.

Sota Fabrikken samvirke har på sin side utarbeidet et eget planinnspill for området. Det er Tandberg arkitekter som har laget dette planinnspillet.

— Det er ikke noe mål for oss å komme i konflikt med OBOS. Vi har laget en egen plan hvor vi viser at ved å bevare og ta i bruk hele området til kulturformål, vil dette komme lokalbefolkningen til gode. Det er ingen motsetning mellom bevaring og bruk. Tvert i mot. sier Tandberg arkitekters Bjørn Tandberg.

Bjørn Münch
Arkitekt Bjørn Münch slår et slag for kulturen på Vålerenga. Foto: Anders Høilund

— Nøkkelen til bevaring er å komme med et godt brukskonsept. Et konsept som kan utvikle lokalmiljøet. At en gammel fabrikkbygning blir fredet, bare som en gammel bygning, det skjer ikke, sa arkitekt Björn Münch, som er den som har arbeidet mest med planinnspillet.

Kan bli et kultursenter

— Å bare bevare fasaden eller frontbygningen er uinteressant. Det vil gi svært lite tilbake til folk i nabolaget. Det er nesten ingen små-industriområder igjen i Oslo. Bygningene i nummer 6 er fra 1880-årene. Kulturminnene er viktige for Vålerenga, men vi må ta bygningene i bruk, mener Tandberg.

Etterstadgata skisse
Slik kan arkitektene tenke seg Etterstadgata 6. Skisse fra planinnlegg.

Initiativtagerne til Sota Fabrikken ser nesten ingen ende på hvilke muligheter som ligger i bruken av den gamle rønna. En liten scene, et sted å vise film, øvingslokaler og atelier, museum, undervisning og et møtested hvor det går an å leie lokaler til bryllup eller folkemøter er bare noen av ideene.

— Skal vi få lov til å kjøpe tomten fra Oslo kommune, må vi organisere oss. Vi må være en profesjonell og troverdig aktør som kan overta eiendommen, sier Münch.

Attraktivt område

Sotafabrikken og Sotahjørnet fikk navnet sitt etter all soten fra damplokomotivene som passerte på jernbanesporet inntil fabrikkbygget. I dag er damplokomotivene historie, og jernbanesporene lagt under bakken. Dette har gjort området til ett av byens mest attraktive områder for boligbygging.

Oversikt Etterstadgata
Slik ser det ut i dag. Sotafabrikken 10-12 lå akkurat på grensen mellom Oslo og Aker, og fikk fasong deretter. Illustrasjon fra planinnlegg

— Jo dyrere eiendommen blir, jo vanskeligere blir det å bruke bygningene til kulturformål. Samvirket er nå stiftet, og formålet er å bringe kultur inn i bygningene og ut til befolkningen, sier Münch.

Foreningen Den rustne eike har Einar Bowitz samling av norskproduserte sykler. Mesteparten av syklene befinner seg i en fuktig kjeller på Bislett. Den rustne eike har gått inn i samvirket og ser at den innerste delen av fabrikkbygningen kan romme sykkelsamlingen, gjerne i forbindelse med et sykkelverksted.

Verdens beste skismurning kom fra Etterstadgata

Fra omkring 1920 sto Hans Olsen Oset i kjelleren i Etterstadgata 4 og lagde skismurning. Oser’n som han ble kalt, kokte sin egen Bratli skismøring. Han var en av de første store smøringsekspertene i landet. Når snøen falt tørr og lett over skiløypene, var det ingen smurning som kunne måle seg med Bratli Silke. Oser’n fra Vålerenga fant opp verdens beste skismurning.

Etterstadgata 4
I Etterstadgata 4. I kjelleren her laget Hans Olsen Oset skismurning som gav både VM og OL-medaljer. I dag holder Vålerenga Verksted til i det skrøpelige bygget som OBOS eier. Foto: Anders Høilund

Skimuseet foreslo for riksantikvaren å frede Etterstadgata 4. Riksantikvaren henvendte seg til Byantikvaren, som ikke anbefalte fredning. Fredningsforslaget gikk blant annet ut på å ta vare på Osern’s produksjonsutstyr, som fortsatt finnes i kjelleren, men byantikvaren har ikke myndighet til å frede interiør. Der strandet saken.

I den etter hvert skrøpelige bygningen i nummer 4, holder Vålerenga Verksted til.

— Vi i Vålerenga Verksted er leietagere hos OBOS og føler at vi lever på deres nåde. For å sikre disse historiske bygningene, ønsker vi å finne folk som vi kan samarbeide med. Bygningene inneholdt småindustri som var så typisk for Vålerenga. Kanskje er ikke kommunen interessert i å overta dette nå, men når de ser folks engasjement, og hvor nyttig dette kan være for hele området rundt, bør kommunen snu, mener Dennis Lundh.

Hva synes du det skal bli på denne tomta? Kom med dine tanker i kommentarfeltet.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer