Liv Ullman lager en naken, men sterk fortelling om ekteskapet til Ingmar Bergmans foreldre

Fortrolige samtaler er tilbake på Nationaltheatret. Stykket berører menneskets evige kamp: Behovet for å føle seg fri, men samtidig finne en hjertenskjær man klarer å få en naken nærhet med. Utfordringene som fremmes på scenen er like aktuelle i dag som tiden handlingen stammer fra, for mer enn 100 år siden.

Basert på hemmelige dagboknotater

Stykket baserer seg på Ingmar Bergmans manus, Enskilda Samtal. Den handler om hans foreldres ekteskap. Innholdet er henta fra morens hemmelige dagboknotater. Liv Ullmanns sceneversjon, med eminente skuespillere, viser at livet alltid er i bevegelse og det ikke finnes en sikker sannhet.

Det finnes kun den enkeltes sannhet, men også den kan endres og være påvirka av endrede samfunnsforhold, undertrykkelse av fortiden og forhåpninger for fremtiden.

Forelsker seg utenfor ekteskapet

Forestillingen spinner seg rundt samtalene Anna har med sognepresten Jacob samt hennes mann, mor, venninne og elsker. Scenene flettes inn av en forteller som setter brikkene sammen. Det gjelder å følge tett med og lytte til de velvalgte ordene. Gjennom de fortrolige samtalene på scenen kommer det frem detaljer som kan avsløre de subjektive sannhetene og gi dybdeforståelse for valgene som blir tatt.

Stykket starter rett på. Sognepresten spør Anna hverdagslig:

– Hvordan går det?

Hun bryter ut i tårer og kommer med sine bekjennelser. Ensomheten har hatt sin pris. Hun har vært utro mot sin presteektemann, Henrik, med en yngre teologistudent, Tomas. Forelskelsen kom sigende inn, da hun så Tomas´ omsorg for barna hennes og omgjengelighet han viste for henne.

Sognepresten ber Anna fortelle sannheten til Henrik umiddelbart og kutte alle bånd med Tomas. Hun følger hans råd og forteller sannheten, men ingen bånd kuttes med elskeren. Familien rammes av tragedien.

Kjærligheten går tapt

Forholdet til Tomas er alt som står i Annas hode. Henrik får et nervøst sammenbrudd og kontrollstyrer Anna. Annas mor prøver å føre henne i rett hustruspor, men Anna har bestemt seg for å leve ut kjærlighetsdrømmen med Tomas og holde Henrik inne på sykehuset til evig tid.

Den samme bestemtheten skremmer Tomas bort. Anna, som var ført i himmelen med kjærlighetsfantasien, blir brutalt dratt ned på en kald og hard bakke. Avblomstra er hun. Den store kjærlighet har gått tapt.

Tidlig i stykket blir publikum stilt de retoriske spørsmålene: Hvorfor har Anna valgt en ung teologistudent som sin elsker? Og er alt et spill – spiller hun den omsorgsfulle mora? Hvorfor slipper ikke Henrik Anna? Hvilken betydning har kjønnsrollene på livet til Anna? Hvorfor føler Anna en mangel på frihet?

Gode antydninger til svar kommer både fra sognepresten, mora, men også fra et glimt tilbake i fortiden.

Enkelt og risikabelt

Det er innholdet i samtalene som står i sentrum. Scenografien er enkel, med få møbler og lite lys på scenen. Det føles som et risikabelt valg, siden innholdet i samtalene og skuespillerne da trer ekstra tydelig frem.

Men risikoen har betalt seg. Skuespillerne gjør en bedårende jobb med karakterene og dialogen.

I fortrolige samtaler får både løgn og sannhet en ny verdighet. Samtalene belyser hvilke forhold som kan forme en persons virkelighetsoppfatning. Ingen sannheter får forrang, ingens sannhet blir oversett.