For første gang på tredemølle, og det gikk fint. Neste gang blir det med pulsmåler og kanskje med en sonde som kan fortelle hva som skjer med luftveiene under anstrengelse. Foto: Stine Raastad

Lite er sørgeligere enn en syk hest. Men på Veterinærhøyskolen er blakken i de beste hender

Bli med inn på Veterinærhøyskolen på Adamstuen, landets beste sykehus for hester.

— Jeg legger ikke fra meg jobben når jeg går hjem. Jeg begynte på Veterinærhøyskolen på Adamstuen i august. Men jeg er, og har alltid vært, ei hestejente, sier klinikkveterinær Anne Kallerud.

— Å være veterinær her krever at du må håndtere både hestene og eierne deres. Jeg blir følelsesmessig involvert med både hesten og eieren.

Kallerud, som kommer fra Oslo og jobber på Veterinærhøyskolens hesteklinikk, har mange eksempler på akkurat det.

— En natt jeg hadde vakt, kom det inn en hest fra Stavanger. Hesten var syk, hadde kolikk, og eieren hadde kjørt gjennom hele natten for å rekke fram til en veterinær før det var for sent. Den ble operert hos oss. Operasjonen gikk fint, og hesten ble frisk. Etterpå fikk jeg en stor takk gjennom en e-post fra hestens eier. Slikt gjør inntrykk på meg.

Suverene på å tolke kroppsspråk

Jeg blir følelsesmessig involvert med både hestene og eierne. Eierne er jo så glade i hestene sine, sier klinikkveterinær Anne Kallerud. Foto: Stine Raastad

— Er det sant det som hestejenter sier, at hesten forstår oss mennesker, at en hest oppfatter om vi er triste eller glade eller sinte?

— Hester er flokkdyr, og de er avhengige av å tolke de øvrige flokkmedlemmene. Hesten er oss overlegen når det gjelder å tolke kroppsspråk. De tolker også oss.

Ifølge Anne Kallerud viser forskning at hestejenter gjør det bra i livet, fordi det å ha ansvaret for en hest lærer dem å være bevisste og å ta ansvar.

— Å ha ansvar for en hest er noe helt annet enn å ha ansvar for en hamster.

Det er en lang utdannelse for å bli veterinær. Seks år bruker de fleste. Flere av hestedoktorene ved Veterinærhøyskolen har flere års spesialutdannelse i tillegg. Kallerud ble uteksaminert i 2014 i Hannover i Tyskland og arbeidet på hesteklinikker både i Dubai og i California, før hun kom tilbake til Oslo.

Må være motivert

Anne Kallerud mener du må være motivert for å delta på veterinærstudiet. Det er mye lesing og mye arbeid. Om du bare møter opp uten virkelig å legge deg i selen og jobbe på egen hånd, ja da stryker du.

— Det er nå, som ferdig utdannet veterinær i praksis, at jeg virkelig kan begynne å lære, sier Kallerud. — Her kan jeg få råd fra de beste ekspertene i landet.

Veterinærhøyskolen er både et utdannelsessted, en klinikk og et sted hvor det forskes, og hun er ikke fremmed for selv å satse på en framtid som forsker på sitt favorittdyr, hesten.

Hesten løper på tredemølle

Det forskes mest på leddsykdommer og luftveisproblemer på hesteklinikken i Oslo.

Noen luftveisproblemer oppstår først når hesten løper hurtig. Da kan veterinæren la hesten løpe på en tredemølle. De kobler til pulsmåler og kan kikke på hva som skjer i luftveiene via en sonde som går ned i halsen på hesten.

—Hva skjer, a?

En av pasientene, Zanetti, skal testes på tredemølla.

Det er første gangen traveren skal løpe på tredemølle. Den følger interessert med på dyrepleieren som setter på den en sikkerhetssele, før den blir leid inn i rommet hvor tredemølla står.

Idet tredemølla starter, kikker hesten overrasket på oss. Hva skjer, a? Gulvet flytter på seg! Etter noen usikre skritt går det bedre.

Når farten øker, og hesten får gjøre hva Zanetti kan best, løpe, går det stødig og fint. Den strekker ut i imponerende kliv, pusten går og neseborene står på full åpning. På halsen kommer litt svette fram. Det dundrer i rommet når det store dyret langer ut.

Noen trav- og galopphester har problemer med pusten ved at luftveiene snevrer seg inn under anstrengelser, omtrent som hos mange langrennsløpere. Kanskje kan forskerne på Veterinærhøyskolen finne en løsning.

Som en liten dyrehage midt i byen

Kallerud ser rundt på bygningene til Veterinærhøyskolen, som i 2020 skal forlates til fordel for moderne, mer hensiktsmessige bygninger på Ås.

Hestene blir i bedøvet tilstand heist på plass på operasjonsbordet. Kirurgi på hest er komplisert, ikke minst på grunn av pasientens vekt og størrelse. Foto: Stine Raastad

— Det er gøy å ha en veterinærklinikk i byen, mellom 20-bussen og 17-trikken. Det er nesten som om vi har en liten dyrehage her. Det går hester ute her. Det er hester som er til inseminering, og vi har undervisningshester, sier hun.

Mye kultur i veggene

— Det sitter mye kultur i disse veggene, sier klinikksjef Åshild Roaldset.

— Men det er trangt her, og ikke alt er like praktisk i henhold til ny teknologi. Bygningene vi holder til i ble bygget i 1935. Det er beregnet plass til 15 studenter, men nå har vi 70 veterinærstudenter og 30 dyrepleierstudenter per år. Slikt sett skal det bli godt å få flyttet, sier Roaldset, som har vært klinikksjef siden 2012.

— Hesteklinikken er et sykehus for hester. Vi har 25 stallplasser. Det er både langtidspasienter, og de som kommer inn og er noen timer for en utredning. Som denne hesten her, forteller Roaldset, mens førsteamanuensis Carl Fredrik Ihler tar bøyeprøver på hoppa Stumne Luna.

Kan ikke fortelle hvor det gjør vondt

Hesten er litt halt på høyre bakbein. Ihler bøyer og klemmer litt mer, og hesten er mer halt i noen skritt. Så får en veterinærstudent forsøke seg.

— Hvorfor ble den mer halt når du klemte der, vil Ihler vite. Sitter problemet i tåa eller i kodeleddet? Hesten leies i lett trav fram og tilbake, og kyndige øyne følger med.

Det er ingen tvil om styrkeforholdet mellom hest og mann, allikevel lar hesten seg undersøke. Den viser noen ganger at det klemmes på ømme steder, men sparker ikke etter veterinæren.

— All ære til dyra som lar oss holde på slik. De aller fleste pasientene våre er utrolig snille og medgjørlige, sier klinikksjef Roaldset.

Roaldset viser oss rundt på klinikken. I stallgangen er det rolig. En pasient skal til tannlegen og har fått bedøvelse, en annen skal avgi en blodprøve.

En runde på hesteklinikken gir oss også en påminnelse om at lite er sørgeligere enn en syk hest.

 

Det dundrer i rommet når traverhesten langer ut på tredemølla på hesteklinikken på Adamstuen. Foto: Stine Raastad
Klinikksjef Åshild Roalset. Foto: Stine Raastad
Hvor har du vondt? Veterinæren kan ikke spørre pasienten, men må tyde og forstå hestens reaksjoner for å stille diagnosen Foto: Stine Raastad
En litt annerledes sykehuskorridor. Ingen korridorpasienter her. Foto: Stine Raastad
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Rudtur på hesteklinikken
Powered by Labrador CMS