Kvinner og barn ble gasset ihjel umiddelbart. Her er skjebnene bak noen av Oslos snublestener

40 nye snublestener minnes jøder sendt fra Oslo til Auschwitz. Møt noen av dem i denne saken.

Kvinner og barn ble sendt rett i gasskamrene. Menn kunne kanskje leve en stund til som slavearbeidere.

Det var den endelige skjebnen til flesteparten av de 773 norske jødene som ble deportert til Tyskland, stort sett til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Bare 38 mennesker overlevde.

Den største deportasjonen skjedde 26. november 1942, når 529 jøder ble transportert fra Oslo til Tyskland på båten D/S Donau, og 26 personer med MS Monte Rosa. En stor transport skjedde også 25. februar 1943, når 158 jøder ble lastet ombord på skipet Gotenland.

Samuel Steinmann ble sendt til Auschwitz med Donau. Han var en av de få som overlevde, og i 2012 var han den siste av de overlevende Donau-jødene som fortsatt var i live. Samme år fortalte han litt om Donau-hendelsen i videoen under. Samuel døde i 2015.

Video: Dagbladet

Familiene som ble totalt utslettet

Oslo har rundt 200 snublestener fra før, og 23. og 24. august legges 40 nye i byens gater. På landsbasis legges det 54, som bringer totalen til omtrent 465. Alle minnes de norske jødene som gikk til grunne i Holocaust.

— Det som er spesielt med de 40 nye i Oslo, er at minst halvparten minnes familier og enkeltindivider hvor det ikke var noen igjen i det hele tatt etter krigen. Den nære slekten ble totalt utslettet i Holocaust, forteller samlingsforvalter og prosjektleder Dag Kopperud på Jødisk museum.

Han legger til at det endelige målet er å få lagt ned snublestener for samtlige av de 773 jødene som ble deportert.

50 000 snublestener

Snublestenene i Oslo er også del av et mye større bilde. Over 50 000 er nemlig nedlagt i mer enn 20 europeiske land. Mange av mannen som startet det hele i 1994, den tyske kunstneren Gunter Demnig. Han reiser rundt 300 dager i året med hammeren sin. Svært mange har han i tillegg laget selv.

Men i Oslo er det Jødisk museum som legger ned snublestenene. Den første dukket opp i 2010 i Carlmeyers gate 15, som både huset en tidligere synagoge og huser dagens museum.

19 av 28 jøder som bodde i en leiegård på samme adresse, ble myrdet i Auschwitz. Alle minnes på snublesten i gaten.

Nederst i denne saken kan du se akkurat når og hvor de nye snublestenene skal legges i Oslo, og navnene på de som minnes.

Før det introduserer vi to av menneskene som nettopp minnes på de nye stenene, og flere mennesker som minnes på de eksisterende stenene. Beskrivelsene nedenfor har VårtOslo fått fra Jødisk museum. Du kan lese om alle snublestenene i Norge, bortsett fra de nye som ikke er lagt ut ennå, på museets nettsted snublestein.no.

Sara Gitel Arsch (1908 - 1942)

Sara skal minnes på en av de nye snublestenene, i Sorgenfrigata 35 på Majorstua.

Hun ble født i Kristiania som eldst av tre barn til Bertha (f. Oster) og Moritz Arsch. Foreldrene var begge handelsborgere og drev egen forretning i hovedstaden.

Sara hadde middelskoleeksamen, eksamen artium og forberedende prøver til Universitetet. Hun begynte på medisinstudiet i Oslo, men disse ble avbrutt, muligens av økonomiske årsaker. I 1942 jobbet hun som ekspeditrise. Sara var ugift.

Den 26. november 1942 ble Sara arrestert av norsk statspoliti hjemme i leiligheten i Sorgenfrigata. Samme dag ble hun deportert med transportskipet Donau, til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz II-Birkenau.

Ved ankomst 1. desember 1942 ble Sara Arsch sendt rett i gasskammer og drept.

Saras foreldre Bertha og Moritz, brødrene Samuel Jacob (f. 1913) og Abraham Josef (f. 1918), samt onkelen Tanchum (f. 1885) ble også deportert og drept i Auschwitz.

Etter familien Arsch var det ingen tilbake.

Sarah Aschkanaze (1906 - 1942)

Sarah skal minnes på en av de nye snublestenene, i Colbjørnsensgate 12 på Frogner.

Hun ble født i datidens Kristiania som yngst av to døtre til rabbiner Mayer Aschkanaze og Fanny (f. Landau, 1880 i Romania). Faren Meyer var født i Stanislau, i dagens Ukraina, i 1850 og kom til Norge i 1898.

Pappa og rabbiner Meyer Aschkanaze var en særdeles produktiv og språkmektig mann. I løpet av sine relativt korte år i Norge ikke bare oversatte han den norske grunnloven (så vel som «Ja vi elsker») til hebraisk, men forfattet et akrostikon på hebraisk til Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års dag.  På L. E. Tvedtes forlag ga han også ut Kong Haakon og dronning Mauds slektstavle, som han førte helt tilbake til Odin. Han døde allerede i 1908, og er gravlagt på den gamle jødiske gravlunden på Sofienberg i Oslo.

Sarah vokste derfor opp med sin mor Fanny og den to år eldre søsteren Edda. Hun gikk på Oslo Katedralskole, studerte klaver under Nanna Storm, og mottok også senere elever i
pianoundervisning. Etter språkstudier i London, utdannet hun seg til stenograf. Hun var ugift.

26. november 1942 ble Sarah, moren Fanny og søsteren Edda arrestert i sitt hjem i Colbjørnsens gate 12 og fraktet til Akershuskaia, hvor Donau lå ankret. Om bord på båten fikk moren Fanny et kraftig illebefinnende, og ble deretter tatt av Donau. Hun døde senere av diabetes i Oslo, våren 1943.

Sarah og søsteren Edda ble begge sendt rett i gasskammeret og drept ved ankomst til Auschwitz 1. desember 1942.

Bjarne Gorvitz (1925 - 194?)

Bjarne har allerede en snublesten i Arups gate 2 i Gamlebyen.

Han ble født 5. juli 1925 i Oslo, som ett av ni barn til Lina (f. Barkan, 1887 i Kreitsburg, Latvia) og Adolf Gorvitz (f. 1884 i Libau, Latvia). Lina og Adolf kom til Norge i henholdsvis 1909 og 1907 og giftet seg i 1910.

Bjarne arbeidet sammen med brødrene sine på farens blikkenslagerverksted i Arups gate 2.

Den 26. oktober 1942 ble han arrestert og internert på Berg sammen med faren og fire brødre. Måneden etter ble han deportert med D/S Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Bjarnes dødsdato er ukjent.

Bjarnes foreldre Adolf og Lina, samt seks søsken ble alle deportert og drept i Auschwitz.

Edel Gorvitz (1928 - 1942)

Edel, en av søsknene til Bjarne, har allerede en snublesten i Arups gate 2 i Gamlebyen.

Hun ble født 9. september 1928 i Oslo som yngst i en søskenflokk på ni til Lina og Adolf Gorvitz.

Edel var skoleelev i 1942.

Hun ble arrestert 26. november 1942 og deportert med  Donau samme dag. Med på skipet var foreldrene, én søster og fire brødre (broren David var blitt deportert med Monte Rosa 20. november).

Ved ankomsten i Auschwitz 1.desember 1942 ble Edel sendt direkte til gasskammeret og drept.

Richard Sally Seligmann (1884 - 1942)

Richard har allerede en snublesten i Irisveien 20 på Berg.

Han ble født i bydelen Wandsbek i Hamburg, Tyskland. Han var handelsutdannet og hadde jobbet som bankfunksjonær i hjembyen. Richard kom til Norge i 1905 og slo seg raskt opp som kjøpmann. I 1915 kjøpte han eiendommen Halvdan Svartes gate 30b på Frogner i Oslo for 26 000 kroner, en anselig sum på den tiden.

I 1913 giftet han seg med Luise (f. Heilbut), også fra Hamburg. Sammen fikk de fire barn; Hans (f. 1914), Erik Otto (f. 1916), Margit (f. 1918) og Rolf (f. 1920). Den eldste sønnen hans døde allerede i 1932 i en tragisk ulykke. To år senere døde også datteren Margit.

Richard Seligmann fikk innvilget norsk statsborgerskap i 1920. Han jobbet senere som redaktør for tidsskriftet Lær, Sko og Skinn (etablert i 1927), var også livsvarig medlem av museumsforeningen, og den som initierte opprettelsen av et norsk sko-museum på Teknisk Museum i 1941.

26. oktober 1942, ble Richard, sammen med sine to sønner og svigerfar arrestert og innsatt på Bredtveit fengsel. To dager senere ble de overført til Berg arbeidsleir utenfor Tønsberg. 26. november ble hele familien Seligmann, inkludert hustruen Luise og svigermoren Rosalie deportert med Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ingen overlevde.

Ellinor Miriam Meiran (1937 -1942)

Ellinor har allerede en snublesten i Rosenborgata 15 på Hegdehaugen.

Hun ble født 10. august 1937 i Oslo som eneste barn av Rosa (f. Isaksen 1909 i Trondheim) og Jacob Bernhard Meiran (f. 1905 i Oslo). Moren Rosa døde allerede i februar 1942.

Da faren Jacob ble arrestert 26. oktober 1942 var det Ellinors farmor Rosa Meieranovski som tok vare på henne. De to ble arrestert en måned senere, 26. november, og deportert med Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz.

Ved ankomsten i Auschwitz 1. desember ble Ellinor sendt rett til gasskamrene. Hun var fem år gammel da hun ble drept.

Bjørn Meier Scharff (1940 - 1942)

Bjørn har allerede en snublesten. Hans foreldre var fra Oslo, men de flyttet til Hønefoss. Derfor ligger snublestenen på Søndre Torv i Hønefoss.

Bjørn ble født 14. mai 1940. Hans foreldre var Lisa Lea f. Bobrow (f. 1919 i Oslo) og Julius Meilach Scharff (f. 1914 i Oslo). Foreldrene hadde giftet seg høsten 1939. I 1941 fikk han en bror, Idar.

Sammen med sin mor og lillebroren ble Bjørn, to år gammel, arrestert 26.11.1942. Alle tre ble deportert med Donau. På skipet var også hans far og nærmeste familie.

Ved ankomst til Auschwitz ble Bjørn sendt rett i gasskammeret og drept sammen med moren og broren.

Faren ble tatt ut til tvangsarbeid og døde i januar 1943. Hele Bjørns familie, bortsett fra hans bestemor Gitel og tanten Cecilie som begge unngikk deportasjon, ble utslettet i Auschwitz.

Anne Gro Christensen skrev boka Gitels bok om familien Scharff, utgitt 2012.

Snublesten-seremoni i Oslo

I løpet av august legges det ned 54 nye stener på følgende steder i Norge: Oslo,
Son, Ålvik, Trondheim og på Sunndalsøra.

Nedleggelsene av snublestener i Oslo finner sted onsdag 23. og torsdag 24. august, med en fellesseremoni for alle utenfor Gyldenløves gate 26 på onsdagen.

Tale ved tidligere direktør for Jødisk museum, Sidsel Levin, og bønnen El Mole Rachamim ved Harald Korn. Dersom noen ønsker å si noen ord eller lese Kaddish ved sine slektningers adresse, er det anledning til det.

40 stener på 10 ulike adresser vil bli lagt i Oslo i løpet av disse to dagene.

I tillegg vil 15 stener i Oslo, Hurum og i Bærum, som i løpet av vinteren har blitt
ødelagt av snøplogen, bli erstattet av Jødisk museum.

Snublesten-rute onsdag

Onsdag 23. august vil disse få sin sten satt ned i Oslo etter følgende rute:

• 09.30: Jens Bjelkes gate 62 B: Charles Kermann, Salomon Hurwitz, Marie Hurwitz og Benno Hurwitz
• 10.15: Lakkegata 71: Josef Gedanken, Lina Gedanken, Lilly Gedanken, Heiman David Gedanken, Bjørn Johnny Gedanken, Esther Jaffe, Isak Jaffe, Cecilie Jaffe, Ida Jaffe og Hanna Jaffe
• 11. 15: Korsgata 12 (tidligere Øvre gate 4): Benzel Braude, Sara Braude, Isak Braude og Harry Braude
• 12.00: Rosteds gate 12: Mathilde Rothenberg, Anna Sara Feinberg, Herman Feinberg, Martin Feinberg, Nathan Reichmann
• 12.45: Geitmyrsveien 1: Bertha Kazerginski
• 13.15: Lunsj
• 14.20: Holbergs gate 21: Lewek Jacobowitz, Friedrich Weiner, Ida Weiner
• 15.00: Observatoriegata 9: Rebekka Goldenheim
• 15.30: Gyldenløves gate 26: Sigurd Levin

Snublesten-rute torsdag

Torsdag 24. august legges stener i Oslo og Son:

• 09.30: Colbjørnsens gate 12: Edda Aschkanaze, Sarah Aschkanaze
• 10.10: Sorgenfrigata 35: Moritz Arsch, Bertha Arsch, Abraham Josef Arsch, Samuel Jacob Arsch, Sara Gitel Arsch, Tanchum Arsch, Alexander Goldberg, Eugen Lewin-Dorsch, Isidor Rubinstein
• 13.00: Son: Arthur Rosenberg