Knut og Trond i Oslo brannvesen forteller om den dramatiske redningsaksjonen på Gjerdrum. – Får fortsatt klump i halsen

Natt til 30. januar 2020 skjedde det utrolige, et 700 meter langt kvikkleireras dro med seg flere hus og ti personen ble meldt savnet. Det tok litt tid før redningsmannskapet valgte å gå inn, med høy risiko for egne liv.

Fra alarmen gikk til de hadde kommet fram til katastrofen, var det en halvtime å kjøre. På den kjøreturen hadde mannskapet tid til å forberede seg på hva som ventet.

• Les også: Oslo øker vaksinasjonskapasiteten kraftig. En ny gruppe får vaksiner

– Vi var nok ikke godt nok forberedt i forhold på det som møtte oss. Det var mye større enn det vi trodde, forteller Trond Ringstad, som var en del av akuttutrykningen.

– Får fortsatt en klump i halsen

Akutt-teamet måtte ta raske avgjørelser, men kunne ikke gå inn med en gang. Det å jobbe som en brannmann innebærer at man opplever mye grusomheter, men denne gangen var det en helt annet scenario, det er nemlig ikke så ofte man står overfor et kvikkleireras.

Knut Halvorsen forteller at det var mye som måtte tenkes nøye gjennom. Det var viktig å tilrettelegge arbeidet for mannskapet som skulle inn i rasområdet.

– Jeg var ikke inne i selve området, men sto mer på kanten. En ting jeg observerte, var den store innsatsviljen og kreativiteten som mannskapet har som flokk. Det er helt ubeskrivelig, og jeg har jobbet med dette i tyve år og får fortsatt klump i halsen når jeg ser akkurat det, sier han.

Høye krav til redningsmannskapet

Det er ikke mange som driver med denne typen redningsarbeid. – Når alle de ildsjelene møtes på et skadested, er det ett felles mål, innsats.

For å komme inn i redningsgruppen i Oslo er det interne krav, og de som blir plukket ut, får en tilleggsutdanning. Romerike, Trondheim og Bergen har også redningsavdelinger, men har ikke et like utstrakt samarbeid som det Oslo brann- og redningsetat har med søke- og redningsmannskapene i ambulansetjenesten og hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

Når slike hendelser skjer, så handler det om å finne hverandre. Men brigadesjefen skulle ønske det var et bedre nasjonalt system på dette. Personalet fra de ulike avdelingene fant hverandre ganske fort denne gangen, men det skyldtes ikke systemet, men heller kreativiteten i alle ledd.

Passer på hverandre

Oslo brann- og redningsetat er opptatt av å passe på hverandre. De har en ordning som heter kollega-støtte program, med kolleger som er kurset og utdannet for å kjøre profesjonelle debrifinger. Det fins også et etter-program med samtaler og oppfølging. I tillegg kan bedriftshelsetjenesten kobles inn. Den profesjonelle oppfølgingen kobles inn også ved hverdagslige ulykker.

– Det er alltid ekstra tungt og vanskelig når det er barn involvert i ulykkene. Akkurat nå sliter vi kanskje mest med å vite at det fortsatt er tre stykker som fortsatt er savnet, sier Halvorsen.