Hvordan skal byens skjenkesteder overleve koronakrisen? – Gårdeierne må gi fritak for husleien, mener Runar Skjerven Eggesvik

Mange serverings- og utesteder kjemper for tiden en kamp om å være eller ikke være.

– Tida er inne for gårdeiere å se sin rolle i samfunnet etter årevis med gullrush og bidra med sin soliditet til leietagere, som er i dyp krise. Varer krisen lenge, så er det enda viktigere å beholde eksisterende leiekontrakter for gårdeierne, da de ikke vil få samme høye kvadratmeterpris fra neste leietager, sier Runar Skjerven Eggesvik.

Eggesvik kjenner utelivet i hovedstaden og vet hva han snakker om. Gjennom firmaet Trøbbelskyter er Eggesvik medeier og drifter av en rekke ute- og serveringssteder i byen: Prindsen hage, Skatten, Oslo Camping, Kulturhuset i Oslo, Brygg og Mangelsgården.

• Les også: Grünerløkka Brygghus tenker nytt under koronakrisen – leverer øl hjem til kundene sine

– Gårdeierne har hatt noen utrolige år med million- og milliard-overskudd. Utestedene har hatt varierende soliditet, men grunnleggende har alle leietagere i serveringsbransjen høye risikolån med kort betalingsfrist, lite kapitalreserver og store personlige forpliktelser, hvor oppbud fører til personlige konkurser og tragedier, sier Eggesvik.

Hjelp serveringsbransjen, lojalt

Gründeren mener dagens krise er svært alvorlig. Og at hovedfokuset hos alle derfor bør være lojalitet og samarbeid mellom kontraktspartnerne, som om de skulle vært kolleger i bransjen.

– Jeg oppfordrer eiendomsbransjen til å hjelpe serveringsbransjen, lojalt. Gårdeierne er helt essensielle bidragsytere til løsningen. Enkelte gårdeiere har i disse dager gitt leiefritak for leietakerne. På den måten bygger de et langsiktig eksistensgrunnlag for leietakerne og inspirerer andre gårdeiere til å følge de gode eksemplene, sier Eggesvik.

Samarbeid, solidaritet, dugnad: bransjens nye mantra

Det handler om å hjelpe leietagerne å overleve, ifølge Eggesvik.

– Ved å gi leiefritak nå, helt eller delvis, avhengig av leietakers soliditet, motiveres partene til sammen å søke etter de beste helhetlige og langsiktige løsningene, og leietager får tro på at dette kan gå. Etter hvert kan statlige låneordninger, bankene, tilbakebetalingsløsninger ved noe høyere husleie og lengre leiekontrakter, samt ettergivelse av lånene helt eller delvis, utforskes i et samarbeid mellom partene.

– Hvordan kommer vi oss gjennom krisen? Kort oppsummert med dialog og samarbeid mellom gårdeier og leietaker med mål om å finne løsninger, der leietakeren, bankene, gårdeieren og staten bidrar etter evne. Samarbeid, Solidaritet, Dugnad bør være bransjens nye mantra nå! mener Eggesvik.

• Les også: – Nå må det bestilles. Hold liv i lokale jobber. Hører dere, Oslo Kommune?

heldig signal

Gårdeier Knut Halvor Hansen mener det er feil å gi fritak for husleien på det nåværende tidspunktet.

– Det er et uheldig signal av gårdeierne å gi fritak for betaling av husleie til utelivs- og serveringsstedene nå. Da motiverer man ikke staten og bankene til å komme opp med løsninger. Det store mantraet er samarbeid mellom gårdeier, leietaker, staten og bankene, mener Hansen.

Hansen har mange år bak seg i eiendomsbransjen og jobbet tidligere i Anton B Nilsen Eiendom, initierte i sin tid Vulkan, jobbet for å redde Hausmania og sitter i styret til Pådriv, som jobber med bærekraft i Hovinbyen. Han eier også selv eiendommer i og utenfor Oslo.

Utsett gjerne leien

– Men gårdeierne bør akseptere utsettelse av leien, avhengig av om det er utleieren eller leietageren som har den beste økonomien og den beste evnen til å stå gjennom krisen. Når bildet er klarere av konsekvensene av statens bidrag, er partene bedre i stand til å vurdere fordeling av den økonomiske belastningen, mener Knut Halvor Hansen.

Han mener gårdeiere også bør vurdere å bidra med lån til driften og lønn for å redde leietakere, særlig der leietakeren selv tar høy personlig risiko for å ivareta bedriften. Det kan vise seg å være en svært god investering. – For mange småfrisører har det stoppet fullstendig opp. Det samme gjelder serveringsstedene, påpeker han.

– Partene må snakke sammen

– Løsningen på problemene varierer veldig fra case til case. Derfor er det samarbeid som er hele greia nå. Jeg mener det er kjempeviktig at gårdeier og leietaker snakker sammen, slik at alle kommer best mulig ut av koronakrisen. Man må lete seg frem til de beste løsningene, sier Hansen.

Gårdeieren frykter at det fester seg et inntrykk av at alle gårdeiere har råd til å gi leiefritak. Da kan det ende opp med at sårbare gårdeiere og seksjonseiere ikke får hjelp fra staten og bankene, noe som kan føre til et ras av konkurser i eiendomsbransjen.

– Noen gårdeiere som har ettergitt husleie, har gått ut i media og skapt et inntrykk av at gårdeiere er løsningen på problemet. Jeg mener dette signalet er uheldig. Vi er tjent med at også eiendomsbransjen blir sett på som en bransje med mange sårbare aktører som trenger støtte. Dersom det fremstår som at eiendomsbransjen ikke trenger hjelp, så blir det et svært uheldig signal.

– Noen har tjent gode penger

– Eiendomsbransjen omtales gjerne som en bransje hvor alle er steinrike, men det er ikke riktig. Det stemmer at særlig de som har drevet med boligutvikling har hatt gode år og tjent gode penger. Noen av gårdeierne har også bygd opp en solid buffer, men det gjelder slett ikke alle. Også eiendomsbransjen har mange gründere og sårbare aktører.

Ifølge Hansen har aktiviteten på bakkeplanet gått ned over mange år, og har tror ikke det blir bedre etter denne krisen. – Gårdeiere som driver med utleie av butikklokaler har ikke hatt det lett. Disse er blant de mest utsatte i eiendomsbransjen. Ingen gårdeiere med sunn fornuft i hodet vil drive en leietaker til konkurs. For når krisen er over, skal lokalene leies ut igjen, og det blir ikke lett, tror Hansen.

– Det tar ikke lang tid før også utleiere med store lån går konkurs. Klarer ikke gårdeieren å betale de faste utgiftene og avdragene sine, så spørs det hva bankene gjør. Det er mange som er redde og frustrerte nå og lurer på hvordan de skal gå frem, sier Knut Halvor Hansen.