Klara Gjøen
Klara Gjøen fikk ikke plass på spesialisert avdeling for døve ved St. Hanshaugen omsorgssenter, selv om det framgikk at det var ledige plasser. Foto: Privat

Døve Klara Gjøen får ikke spesialplass på sykehjem som er avsatt for nettopp døve

— Vi finner oss ikke i at vår mor i sin siste fase, etter å ha vært i full jobb og betalt sin skatt med glede, blir behandlet så respektløst.

St.Hanshaugen omsorgssenter er Oslos eneste sykehjem med spesialtilbud for eldre døve. Ved senteret opprettet sykehjemsetaten i 2014 i alt ni spesialplasser for døve med sykehjemsbehov. Her er tilbudet tilrettelagt med spesialpersonell, for at brukerne skal føle seg mer ivaretatte og inkluderte enn ved et vanlig sykehjem.

I dag er status ved senteret at kun fem av de ni plassene blir benyttet av døve. De resterende fire plassene blir benyttet av brukere uten disse spesialbehovene.

Nå reagerer både Oslo Døveforening og pårørende på at de spesialiserte plassene ikke brukes for å dekke behovet som finnes for denne gruppen.

St.-hanshaugen-omsorgssenter
Antallet plasser for døve på St. Hanshaugen omsorgssenter er nå rettet opp fra ni til fem på sykehjemsetatens hjemmesider. Foto: Skjermdump fra sykehjemsetatens hjemmesider.

Måtte følge moren til et annet sykehjem

Sissel Gjøen, som selv er døv, er datter av Klara. Hun reagerer svært sterkt på behandlingen av moren.

— Jeg måtte følge min døve mor til et sykehjem som verken har tegnspråkmiljø eller kompetanse og plassere henne alene på et bittelite og nedslitt rom. Dette føles både nedverdigende og uakseptabelt, sier hun til VårtOslo.

Sykehjemsetaten: — Vil skaffe plass så raskt det lar seg gjøre

Plassene som er tilrettelagt for døve ved St. Hanshaugen omsorgssenter, er et byomfattende tilbud som forvaltes av sykehjemsetaten.

Kommunikasjonssjef i sykehjemsetaten, Sofus Urke, opplyser til VårtOslo at det i utgangspunktet fantes ni plasser ved senteret, men at etterspørselen har vært variabel, slik at etaten fant det nødvendig å justere antallet plasser etter oppstarten i 2014.

— Vi beklager at disse endringene ikke har vært kommunisert til brukerne og de pårørende gjennom våre hjemmesider, sier Urke.

St. Hanshaugen omsorgssenter - fasade
Det er her på St. Hanshaugen omsorgssenter familien ønsker seg plass for døve Klara Gjøen. Foto: Skjermdump fra Google Street View

Han understreker at det i dag er fem plasser avsatt til døve brukere ved senteret. Han forteller at sykehjemsetaten nå anstrenger seg for at brukere som står på venteliste til St. Hanshaugen omsorgssenter kan flytte inn der så raskt som mulig.

Ble plassert bort på Ryen helsehus

Familien til Klara ga tidlig i prosessen en tilbakemelding til sykehjemsetaten på at omsorgssenteret på St. Hanshaugen var det eneste som kunne oppfylle morens behov. Svaret var at moren måtte utredes før et vedtak om en slik plassering.

Etter denne henvendelsen ble moren plassert to måneder på en korttidsavdeling ved Ryen helsehus. Her ble hun sittende uten kommunikasjon med andre beboere, og helsehuset hentet ikke en gang inn en tegnspråktolk for å gjøre hverdagen til moren lettere. Under oppholdet ble det også slått fast at helsehuset ikke har kompetanse til å utrede morens behov for sykehjemsplass.

Klara Gjøen
Datteren til Klara Gjøen mener behandlingen av moren har vært uverdig. Foto: Privat

Etter overflytting til Conrad Svendsens senter og utredning der, ble det slått fast at Clara har behov for og rett på sykehjemsplass.

— Vi ba om en utredning ved dette senteret fra starten av. Det hadde vært både mer verdig og tidsbesparende om utredningen ble gjort her fra første stund, sier datteren.

Fikk plass på Ammerudhjemmet

Etter utredningen ved Conrad Svendsens senter og vedtaket om at Klara hadde rett på sykehjemsplass, tilbød sykehjemsetaten plass på Ammerudhjemmet. Men sykehjemmet har ikke noen spesialkompetanse på å møte døve brukeres behov.

— Ikke et vondt ord om personalet på Ammerudhjemmet. De er både hyggelige og tar vare på mamma så godt de kan, men de kan ikke tegnspråk. Det å flytte en person med demens flere ganger strider mot all ekspertise på feltet. Hun trenger stimulering på eget språk, for ikke å bare visne hen, mener datteren.

— Døve blir rettsløse

Hun mener både innsatte i fengslene og pasienter på psykiatrisk sykehus har et bedre rettsvern enn hva som er tilfellet for hennes mor og andre døve brukere i eldreomsorgen.

Sissel Gjøen
Sissel Gjøen og resten av familien reagerer sterkt på behandlingen moren har fått i Oslos eldreomsorg. Foto: Privat

— Døve blir dobbelt isolerte. Både i fengselsvesenet og i psykiatrien er isolasjon regulert, men i helse og omsorgsvesenet er de døve rettsløse. Min mamma fortjener ikke å bli behandlet på denne måten. Det er ikke velferdsstaten Norge verdig, mener hun.

Gjøen minner om at sykehjemsetaten overfor både brukere og pårørende skryter av at det er fritt sykehjemsvalg i hovedstaden. Har ikke ditt ønskede sykehjem plass, skal du kunne bo midlertidig et annet til det er ledig der du ønsker å være.

— Vi kommer ikke til å gi oss

Nå lover hun at familien vil fortsette kampen for at moren får en plass der hun både kan forstå og bli forstått i hverdagen.

— Dette handler rett og slett om en verdig alderdom. Denne generasjonen døve har hatt sterk tilknytning til døveskolen og døveforeningen. Tegnspråk og døvekultur er en viktig del av deres identitet.

— Vi finner oss ikke i at hun i sin siste fase, etter å ha vært i full jobb og betalt sin skatt med glede, blir behandlet så respektløst.

— Døve har full rett til kommunikasjon

Det er ikke bare pårørende som har opplevd problemer når det gjelder dialogen med omsorgssenteret og sykehjemsetaten.

Styreleder i Oslo Døveforening, Svein Arne Peterson, sier i en epost til VårtOslo at også de har hatt problemer med de reserverte plassene ved senteret. Han understreker at det for foreningen er svært viktig at de døves behov tas på alvor også i eldreomsorgen.

— Vårt utgangspunkt er at også døve beboere selvsagt skal ha tilgang til kommunikasjon i sin hverdag. Dette fordrer et personale som kan tegnspråk. Nettopp derfor er omsorgstilbudet til eldre døve konsentrert om ett sted, der staben kan tegnspråk og kan kommunisere med beboerne. Uten tegnspråklig kommunikasjon, er veien til isolasjon kort, sier han.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer