Annonsørinnhold
Wenche Asgrimplass Lubos Sikela
Wenche Asgrimplass og Lubos Sikela i Ruskenatruljen. Foto: Rusken

Kjenner du til Ruskenpatruljen? Dette er hva de jobber med

Ruskengeneral Jan Hauger synes ikke Oslo skal bli som Singapore, hvor du kan få store bøter eller dømmes til samfunnstjeneste om du slenger fra deg en sigarettstump på gata. Han ønsker en holdningsendring.

Rusken informerer
ANNONSØRINNHOLD

Oslofolk reiser mer kollektivt enn tidligere. Vi går også mer, og vi bruker sykkelen mer enn før. Det betyr også at søppeldunkene i byrommene fylles opp raskere.

En overfylt søppeldunk med søppel som flyter utover, er noe av det tristeste synet en kan møte i byen. Men når dette skjer eller når noen har slengt fra seg avfall, er det Ruskenpatruljen som registrerer og tar over ansvaret og rydder opp.

Wenche_Asgrimplass
Wenche Asgrimplass er seksjonssjef i Ruskanpatruljen og har funnet det meste av møbler og annet inventar kastet på gata.

Mer søppel på holdeplassene

Heller ikke på holdeplassene er dunkene tilpasset den økte mengden med søppel.

Fakta:

Ruskenpatruljen registrerer og videreformidler informasjon om avfall og villfyllinger til ansvarlig virksomhet.

Du kan melde inn om forsøpling direkte til patruljen via telefon og e-post, eller med Rusken-appen.

— Men den utfordringen tar vi. Vi må tenke nytt og tilpasse oss det gledelige faktum at det er flere som reiser kollektivt enn tidligere, sier ruskengeneral Jan Hauger.

For å løse det voksende avfallsproblemet, samarbeider Rusken med bydel St Hanshaugen om et pilotprosjekt med en såkalt intelligent søppeldunk. Navnet på den er Big Belly. Søppeldunken komprimerer avfallet og sier fra når den er i ferd med å bli full og må tømmes.

Hvis Big Belly fungerer slik den er tenkt, vil den lette arbeidet til dem som tømmer søppeldunkene betraktelig. Bymiljøetaten er nå i gang med å lete etter tilsvarende løsninger også på buss- og trikkeholdeplassene i byen.

En sovende politivedtekt

— Vi har en politivedtekt som sier at det er forbudt å kaste søppel på gata. Men i praksis er dette en sovende vedtekt. Det er heller ikke lov til å klistre opp plakater på husvegger og stolper. Vi kan bare bøtelegge plakatklistreren, men det er ikke fair å straffe bare det siste leddet. Det løser trolig heller ikke problemet, mener Hauger.

Plakater
Plakater blir klistret opp, på ledige vegger og stolper i byen.

Da Rusken forsøkte å finne ut hvem som stod bak plakatklistringen i byen, ble først konsertarrangørene kontaktet. Men de visste ikke hvem som sto bak og pekte på konsertstedet. Heller ikke det visste noe og pekte videre på trykkeriet, som trykker plakatene. Men også de stilte seg intetanende. Dermed står Rusken igjen med en ungdom, tatt på fersken mens han eller hun klistrer opp plakater.

— Dette er med stor sannsynlighet en skoleelev som har vært glad for å finne en måte å tjene noen kroner på og som slett ikke hadde i tankene å gjøre noe ulovlig, sier Hauger.

— Når vi har fjernet plakater fra stolper i byen, har vi funnet et opptil 25 cm tykt lag med gamle plakater på stolpene, sier Wenche Asgrimplass, seksjonssjef i Ruskenpatruljen. Det er hun og kollegaene i Ruskenpatrujen som må rydde opp byens avfall.

Plastdunken ved siden av containeren er beregnet for plastposer, ikke noe annet. Foto: Rusken

Ønsker en holdningsendring

Hauger synes ikke at Oslo skal bli som Singapore, hvor du kan få store bøter eller dømmes til samfunnstjeneste om du slenger fra deg en sigarettstump på gata. Han ønsker seg en holdningsendring. Ruskengeneralen håper alle vil forstå at sneipen og snusposen på gata etter hvert ender opp som en belastning for miljøet.

— Ved returpunktene skal det leveres glass, og glasset skal inn i containeren. Alt annet skal leveres på miljøstasjonene eller på gjenbruksstasjonen. Det er oftest i indre by at vi ser den gamle sofaen ligge forlatt på gata, sier Asgrimplass.

Returpunkt for glass
Ved returpunktene for glass skal glass inn i containeren, plastposen skal i søppeldunken. Annet avfall skal leveres på miljøstasjonene.

En gang fant Ruskenpatruljen en hel kjøkkeninnredning på gata. Imellom gamle skuffer og skap fant de også en lapp som fortalte hvem sitt kjøkken det hadde vært, og de tok kontakt. Vedkommende hadde betalt håndverkerne for å ta med seg den gamle kjøkkeninnredningen. Nå måtte kjøkkeneieren selv frakte den gamle innredningen til gjenbruksstasjonen for å unngå bot.

Avfall iSekk

iSekk ble etablert som en løsning for næringslivet. Byggefirmaer kjøpte sekker, som var ID-merket, og iSekk hentet sekkene og leverte de der de skulle leveres.

Nå er slike sekker å få kjøpt i byggevareforretninger. Sekkene er praktiske, men ikke ID-merket, så ingen vet hvem som er eieren. Useriøse firmaer eller privatpersoner leverer ikke alltid de fulle sekkene der de skal og kan finne på å legge de fra seg på et tilfeldig sted. Da er det gårdeieren som står som ansvarlig for å få fjernet sekken.

— Å kaste alt byggeavfallet i en stor sekk og så la den stå igjen ute på gata, er bare å skyve problemet over på andre, sier Hauger.

Utedo
Kjekt å ha, men den skal ikke ligge på gata.

— Vi hadde et eksempel på Grünerløkka, hvor det på en adresse stadig dukket opp slike sekker med usortert avfall fra oppussing: Maling, trevirke, mur og mye annet i en uskjønn forening. Gårdeieren bedyret sin uskyld og hadde rett. Noen brukte fortauet utenfor bygården som en dumpingplass. Den saken fikk vi ryddet opp i, forteller Ruskenpatruljens seksjonssjef med et lite smil.MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer