Hovinbekken på Ensjø
Her forsvinner Hovinbekken inn ved Ensjø. Men lenger nord vil den rekonstrueres i et nytt løp og danne grunnlag for et flott grøntområde i den nye Ensjøbyen. Foto: Per Øystein Eriksen/www.ensjo.org

Kjenner du til Nonneelva, Munkebekken og Klosterelva i Oslo? Nå får vassdraget nytt liv

Kjært barn har mange navn. Det gjelder også Hovinbekken som har blitt kalt både Nonneelva, Klosterelva og Munkebekken gjennom historien.

Mest kjent var kanskje bekken i riktig gamle dager som Hasla. Men siden den gang har det vi i dag kaller Hovinbekken, snodd seg ned under bakken i rør frem til området som har vært nedbygd av industri, veier og t-bane. Her lå gården som ble oppkalt etter bekken, og som har gitt navn til området i vår tid, Hasle.

Tidligere i sommer kunne VårtOslo fortelle at Hovinbekken skal gjenåpnes og komme opp i dagen.

Rekonstruert bekk i nytt løp

Langs det nye, planlagte strekket av den tidligere så forsømte lille bekken blir det også bygget omlag 2.000 nye boliger. Gjennom den nye Hovinbyen rekonstrueres bekken med nytt løp, som en integrert del av parkanlegg og boliger.

— I arbeidet med planen har vi vært opptatt av at det skal bli enklere å bevege seg for gående og syklende. Blant annet foreslår vi to nye gangbruer over Ring 3. Det er viktig at vi får koblet områdene tettere sammen gjennom nye gang- og sykkelforbindelser, sier avdelingsdirektør for byutvikling i plan- og bygningsetaten, Morten Wasstøl.

Hovinbekken
Det blir mer tursti og grøntområder rundt den «nye» Hovinbekken når omlag 2.000 boliger og flere næringsbygg står ferdig. Foto: Plan- og bygningsetaten

De færreste av Oslos innbyggere kjenner til hvor viktig Hovinbekken egentlig er for byens historie. Til det har den ligget i rør alt for lenge. Men da bekken i sin tid lå oppe i dagen, og var en viktig vannkilde for folk, var det dette som definerte grensen mellom Gamlebyen og Grønland. Dette området blir ikke åpnet i denne omgang.

— Vi får et variert og nytt byområde

Morten Wasstøl
Avdelingsdirektør for byutvikling i plan- og bygningsetaten, Morten Wasstøl. Foto: Rolf Sandnes / Plan- og bygningsetaten

Men folk som flytter inn i den nye Hovinbyen vil kunne nyte godt av ideen fra Oslo kommunes plan- og bygningsetat. Riktignok skal planen for gjenåpning av atter et nytt strekk av Hovinbekken først til grundig politisk behandling i bystyrets organer, men det er ingenting som tyder på at noen vil stemme mot å gi den «nye» delen av byen flotte grøntområder.

– Dette alternativet har best blanding av bolig, kultur og næring slik at vi får et variert byområde, sier Morten Wasstøl.

Når den nye planen etterhvert forlater byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussens (MDG) bord, går saken i høst videre til byutviklingskomiteen i bystyret. Deretter vil den trolig i løpet av vinteren bli endelig vedtatt av bystyret.

Sigrid Undset og Hovinbekken

Men hvorfor fikk vassdraget i sin tid navn knyttet til katolisismen og klostervirksomhet? Et sannsynlig svar er at en bro i middelalderens Oslo ledet over bekken eller åen i Gamlebyen. Denne brua ble kalt Nonnebrua fordi den ledet til klosteret der nonner av benediktinerordenen holdt hus her.

hovinbekken kart
Her er kartet som illustrerer endringen dersom Oslos politikere vedtar plan- og bygningsetatens forslag. Illustrasjon: Plan og bygningsetaten

Og i Sigrid Undsets klassiske storverk «Kristin Lavransdatter» er også elva omtalt. Ikke som Hovinbekken, men som Klosterelva. Undset fikk som kjent Nobels litteraturpris, og trilogien om Kristin går den dag i dag sin seiersgang blant litteraturinteresserte verden over.

Så hvem kan kalle Hovinbekken for en ubetydelighet? Beboerne i de kommende boligene i nye Hovinbyen kan derfor med rette påstå at grøntområdet langs bekken har sin plass i verdens litteraturhistorie.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer