kinesisk delegasjon Akerselva
Thomas André Ruud fra bymiljøetaten, og Sindre Langaas fra NIVA var guider for Kineserne langs Akerselva. Foto: Olav Helland

Kina ser til Oslo for å lære om vann og vannforvaltning

En delegasjon på seks personer fra høyt oppe i departement og kommunistpartiet i Kina var i Norge for å lære om vannforvaltning. De hadde vondt for å forstå at Akserselva for 50 år siden var en forurenset, stinkende og en skam for byen.

Kina står overfor enorme utfordringer i miljøpolitikken, og ikke minst gjelder det i vannforvaltningen. Etter mange tiår med full satsing på industri og landbruk, sliter kineserne nå med tilgang til rent vann i enkelte regioner.

En delegasjon bestående av tre framtredende representanter fra Det kinesiske miljø- og økonomidepartementet samt tre høytstående representanter fra Kinas kommunistiske parti besøkte Oslo for å se hvordan det arbeides med vannforvaltning her.

Sindre Langaas
Forskningsleder Sindre Langaas hos Norsk institutt for vannforskning tok med seg delegasjonen fra Kina ned til Akerselva for å fortelle om hvordan Oslo forvalter sitt vann. Foto: Olav Helland

Sindre Langaas, forskningsleder i seksjon vann og samfunn hos Norsk institutt for vannforskning tok delegasjonen med til Akerselva, hvor de fikk snakke med bymiljøetatens Thomas André Ruud. Ruud har tittel som vannområdekoordinator, noe delegasjonen var nysgjerrige på hva innebar.

Hvor mange ansatte er dere?

— Dere har ti elver i Oslo, hvor mange har kommunen ansatt for å overvåke vannkvaliteten i alle disse vassdragene? spurte en i delegasjonen.

— Det er meg, og en, nei to til, svarte Ruud. Det kom et gisp, og lett brydd latter fra kineserne, før Ruud forklarte at Oslo kommune kjøper tjenester hos for eksempel Norsk institutt for vannforskning for å få tatt vannprøver. Han forklarte også at bymiljøetaten var avhengig av at befolkningen rapporterte inn om de oppdaget noe unormalt.

Thomas André Ruud
Vannområdekoordinator Thomas André Ruud, med blå lue, forteller om hvordan vannkvaliteten overvåkes, og gjør stor suksess når han forteller om hvordan de gir fisken et elektrosjokk for å telle dem. Foto: Olav Helland

— Ett spørsmål til, sier en av de andre i delegasjonen, hvor får dere penger fra?

— Hos oss i bymiljøetaten er det fagfolk, penger til prosjekter får vi eventuelt fra miljødirektoratet, som er statlig, svarer Ruud.

Ruud slet mer med å forklare hva en laksetrapp er. Det heter salmon ladder på engelsk, men hva slags assosiasjoner det gav på kinesisk fikk vi ikke vite. På kinesisk heter laksetrapp Yu Ti.

Laksetrapp i Akerselva
Å forklare hva en lakstrapp er for noe, er ikke lett. Men når du ser en, så skjønner du hvordan den fungerer. Laksetrapp heter Yu Ti på kinesisk. Godt å kunne til neste gang. Foto: Olav Helland

Når den kinesiske delegasjonen fikk se laksetrappa i Akerselva, falt brikkene mer på plass. De diskuterte ivrig Oslomarka Fiskeadministrasjons fisketeller og kamera som ligger nede i laksetrappa. Via kameraet kan alle følge med på når laks og sjøørret passerer ved å logge seg inn på fiskeadministrasjonens nettsider.

Kineserne fikk dessverre ikke sett noen laks, men de fikk møte laksefisker Jan Brynildsen, som dagen i forveien hadde landet en sprek laks på 3,4 kilo.

Overrasket over historien

Kineserne var tydelig overrasket da de fikk høre om Akerselvas historie: Historien om forurensning, stank, og avsperrede områder. Elva var det siste Oslo ønsket å vise fram til sine gjester. Nå er elva noe Oslo kan være stolt av. Det fikk kineserne klar beskjed om.

Sindre Langaas fortalte at åpne vassdrag med rent vann øker verdien på boområdene rundt. Slik er det i Kina også. Folk vil gjerne bo ved elva, eller sjøen, om vannet er rent. Også i Kina kommer elver under press fra utbyggere som vil bygge tett ved bredden.

Jan Brynildsen, laksefisker
Gjestene fra Kina fikk ikke se noen levende laks, men en ekte laksefisker møtte de i Jan Brynildsen. Foto: Olav Helland

Overvann og kloakk går sammen

Som avslutning fortalte Langaas om hvordan Akerselva miljøpark ble til. Nettopp ved et samarbeid mellom staten og kommunen.

Nå er det EUs vanndirektiv som styrer mye av Norges vannforvaltning, og kineserne smilte litt av det faktum at Norge følger dette direktivet, uten at landet er med i EU.

Ikke all vannforvaltning i Oslo er verdt å kopiere. I visse deler av Oslo går fortsatt overvann og kloakk i samme rør. Ved mye regn blir man da nødt til å slippe ut kloakkblanda regnvann i såkalte overløp noen steder.

Det store røret Midgardsormen, som ble bygget i 2011- 2014, tar med seg kloakk fra sentrale deler av Oslo til renseanlegget på Bækkelaget. En stor forbedring.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer