Kari-Svendsen
Kari Svendsen under demonstrasjon til forsvar for arbeidsmiljøloven i 2015. Foto: Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet

Kari Svendsen har trukket fram fra glemselen mange av våre kjæreste Oslo-viser

Få artister har så sterk Oslo-identitet som visesangeren Kari Svendsen. Mange av visene har hun funnet i gamle revyer og Norsk visearkiv.

— Jeg har et meddelelsesbehov og blir lykkelig av å synge. Jeg kommer til å fortsette med å synge helt til den dagen jeg stuper over dørstokken til et gamlehjem, på vei inn for å underholde.

VårtOslo treffer Kari Svendsen på Josefines visescene i Homannsbyen. Der holder hun til hver onsdag.

— Disiplinen lærte jeg meg da jeg spilte revy. Da var det bare ditt eget dødsfall som kunne godtas som grunn til avlysning.

Lillebjørn Nilsen skapte interesse for Oslo

Det er nærmere 40 år siden Svendsen begynte å interessere seg for visene om Oslo og historiene bak sangene.

Kari Svendsen under konsert hvor Rudolf Nilsens sanger og dikt ble fremført, i 2016 på Cosmopolite i Oslo. Foto: Tore Sætre/Flickr

— Rudolf Nilsen skrev godt om Oslo, og Lillebjørn Nilsen er en ekte bydikter som løftet folks interesse for byen. Siden jeg ikke skriver sanger selv, har jeg lett mye rundt i gamle arkiver etter sanger. I gamle revyviser har jeg funnet flere av de sangene jeg har på repertoaret, sier Svendsen.

Dem kaller meg Nikken

Hun trekker fram visa «Bare klem på, bare dytt på» som eksempel. Den begynner sånn: Dem kaller meg Nikken, jeg er ansatt på trikken, på linje tolv som konduktør. Ei gammal revyvise, skrevet av Finn Bø.

— Finn Bø skrev også Marsjkonkurransen og veldig mye annet fint. Faren min var fra Vika, fra Ruseløkkveien. Fra han har jeg Gipsgutten, eller «Jeg er en fattiggutt fra Vika», som visa fra 1870 ofte blir kalt.

Gipsgutten handler om en gutt som går i lære hos Guidotti, en italiensk stukkatør som kom til Oslo og utsmykket fasadene på bygårdene. Visene fra Oslo har ofte utgangspunkt i historiske personer eller hendelser.

Video: Platekarusellen/Youtube

Synger om Oslo på turneene

Kari Svendsen synger ofte Visa om Enerhaugen, av Zetterstrøm og Kristofferen, og har nesten gjort den til sin egen. Rivingen av trehusbebyggelsen på Enerhaugen var politisk sprengstoff i Oslo på 60-tallet.

— Når jeg spiller rundt om i landet legger jeg gjerne inn en bolk med oslosanger der jeg forklarer litt om bakgrunnen til sangen. For tredve år siden kunne folk reagere med sinne eller buing når de hørte en sang om Oslo. Slik er det heldigvis ikke lenger. Folk har fått et forhold til disse visene, selv om de ikke bor i Oslo, forteller Svendsen.


Christiania Fusel & Blaagress feirer 40 år med jubileumskonsert på Josefines Vertshus i Oslo den 24. september 2008. Video: huha1971/Youtube

Oslos folkemusikk

I gruppa Gatesangerne, sammen med Steinar Ofsdal, Lars Klevstrand og trekkspiller Kjetil Skaslien, spiller Kari Svendsen gamle sanger. 

Kari Svendsen

  • Prisbelønt visesanger og revyartist. Født i 1950 i Oslo, oppvokst i Bjerregaardsgate på Ila. I dag bosatt noen kvartaler unna.
  • Startet sin musikalske karriere som 16-åring på Dolphin viseklubb i Oslo. Med i visegruppa «Christiania Fusel & Blaagress», med blant annet Øystein Sunde.
  • Har utgitt tre soloalbum: Kari Svendsen (1978), Solskinn & sang (1982) og Kari går til filmen (1991).
  • Medvirket på en rekke plater, som «På stengrunn» (1973), basert på Rudolf Nilsens tekster.
  • Er tilknyttet Josefine visescene i Oslo.

— Vi spiller litt sånn, kall det folkemusikk fra Oslo. Slikt kan vi si nå, men før var det steile fronter og tette skott mellom musikkgenrene. Folkemusikerne ville ha seg frabedt at byfolk kom for å spille deres musikk. Club 7 samlet folk og gjorde mye for å øke forståelsen på tvers av sjangre, sier Kari Svendsen.

SageneCabareten skaper identitet

8.-11. november stiller Kari Svendsen og resten av ensemblet i SageneCabareten på scenen i Sagene festivitetshus. Årets forestilling heter Byen i endring, og det blir sanger både om hvordan det var på Sagene og i byen før og hvordan det er nå.

SageneCabareten består av Kari Svendsen, Lars Klevstrand, bandet Sagene Ring, som inkluderer Erik Fosse, Petter Udland Johansen og Per Martinsen, samt et stort cabaret-orkester fra Sagene janitsjar. Dirigent Tom Skjellum har arrangert musikken, og revyforfatteren Andreas Diesen skal være konferansier.

«Banjo-Kari» Svendsen underholder ved rivinga av Jordal Amfi i 2017. Foto: Atle Enersen

— For noen år siden hadde jeg en fin opplevelse i forbindelse med en forestilling med SageneCabareten. Jeg sto og solgte CDer etter konserten. Da kom tre unge jenter bort til meg. De kom fra vestlandet, og hadde nettopp flyttet til Sagene og den store byen. Hybelvertinnen deres hadde sagt til dem at de burde gå å høre på SageneCabareten for å lære om bydelen de hadde flyttet til. De tre unge jentene fortalte at de ikke visste at en bydel kunne ha en så sterk identitet, og takket oss for forestillingen.

Josefine visescene holder liv i visemiljøet

— Når jeg skal opptre på Vålerenga, sier folka der: Du som er fra Vålerenga. Mens når jeg kommer til Kampen, mener de at jeg kommer derfra, men jeg er vokst opp på vestkanten. Jeg er fra Bjerregaardsgate på St Hanshaugen, sier Svendsen.

Josefine visescene har vært Kari Svendsens tilholdssted på onsdager i 22 år. De holder til hos Josefine vertshus, og Svendsen driver viseklubben sammen med Lars Klevstrand og Jørn Simen Øverli. Josefine visescene har vært nærmest synonymt med viser og Oslo.

— Jeg ordner det praktiske. Rydder stoler, gjør klart lokalet, og tar meg av nervøse vise-debutanter som skal opp på åpen scene. Jørn Simen tar ansvaret for bookinga og det forretningsmessige. Vi drar lasset sammen alle tre.

Kari Svendsen
Kari Svendsen mottok St. Hallvard-medaljen i 2011. Foto: Oslo kommune/Sturlason

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer