Alle trenger noen å spise matpakka med.Foto: Svein Finneide
Fire av ti studenter har få eller ingen venner på studiestedet. – Viktig for helse og tilhørighet
– Vi kan ikke leve med at over 40 prosent av studentene har det slik. Vi må jobbe fra alle kanter med tiltak som kan bidra til følelsen av tilhørighet og støtte. Alle trenger noen å diskutere oppgaver og spise matpakke med, og dette er vårt felles ansvar.
41 prosent av norske studenter har få eller ingen venner på studiestedet sitt. Det viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022, som er besvart av nær 60 000 studenter. – Vennskap er viktig for tilhørighet, trivsel og mestring av studentlivet. Dette må vi få på plass tiltak for å bedre, sier leder for SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning.
Lønning presenterer funnet under et arrangement i Arendalsuka i dag.
– Dette er funn som berører studentlivet og som må diskuteres grundig med studentene, samskipnadene, studiestedene og regjeringen. Her har alle et ansvar og sikre et utvalg av tiltak slik at vi tar vare på studentene våre, sier Lønning.
Yngste og eldste har færrest venner
Studentene ble spurt om i hvilken grad føler de at de har nok venner på studiestedet. Litt over halvparten svarte at de hadde en del eller mange venner.
Annonse
41 prosent svarte at de hadde få eller ingen venner.
Det var en noe større andel kvinner som svarte de hadde få eller ingen venner.
Av de yngste studentene (18-20 år) svarte hele 44 prosent at de hadde få eller ingen venner, og av studentene i alderen 29-35 år svarte enda flere (53 prosent) det samme.
Blant de ulike regionene i landet var det flest studenter i Sørøst som svarte at de hadde ingen eller få venner.
– Det å ha venner har betydning både for helse og tilhørigheten til studiestedet. Et sentralt formål med undersøkelsen er nettopp å gi innsikt i hvordan studentene har det og hvordan velferdstilbudet til studenter kan bedres, påpeker Lønning.
Fadderuka og studentforeninger gir venner
Akkurat nå er fadderukene i gang ved mange av landets læresteder. Undersøkelsen viser at studentene som deltok i fadderordningen da de var nye på studiet sitt har flere venner enn de som ikke deltok. Det samme gjelder studenter som er aktive i studentforeninger eller annet frivillig arbeid.
Av de studentene som deltok i fadderordning på sitt nåværende studieprogram da de var ny student, hadde 33 prosent få eller ingen venner. Tallet var langt høyere blant de som ikke deltok i fadderordning eller lignende. Av disse hadde så mange som 54 prosent få eller ingen venner.
Av de studentene som deltok i studentforeninger eller andre former for frivillighet, var det 26 prosent som svarte at de har få eller ingen venner. Tallet var langt høyere blant de som ikke har deltatt i frivillig arbeid. Av disse hadde så mange som 47 prosent få eller ingen venner.
– Å delta i fadderuke og studentforeninger ser ut til å gi et veldig godt grunnlag for tilhørighet på studiestedet. Se på det som en jobb på lik linje med å lese pensum! Ikke sluntre unna, selv om det kan være litt slitsomt og flaut å kaste deg frempå sosialt. Det viktigste er å delta, her kan alle vinne, sier Lønning.
Alle trenger noen å spise matpakken med
Lønning er ikke i tvil om at det å ha gode fadderordninger og et bredt tilbud av foreningsliv og frivillighet kan være en vaksine mot mangel på vennskap og tilhørighet.
– Vi kan ikke leve med at over 40 prosent av studentene har det slik. Vi må jobbe fra alle kanter med tiltak som kan bidra til følelsen av tilhørighet og støtte. Alle trenger noen å diskutere oppgaver og spise matpakke med, og dette er vårt felles ansvar, sier Lønning.
Tall om vennskap, deltagelse i fadderuke og foreningsliv er de første funnene som er klare fra SHoT 2022, Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Nær 60 000 norske studenter har svart på årets undersøkelse, som legges frem i sin helhet torsdag 8. september.
Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiOstår bak SHoT, som gjennomføres av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen kartlegger forutsetninger og rammebetingelser for studentenes læring. SHoT er gjennomført hvert fjerde år siden 2010, med en tilleggsundersøkelse i 2021.