På oppdrag fra Bymiljøetaten, undersøker Norsk institutt for vannforskning vannkvaliteten og kvaliteten på fisken i elvene i Oslo. To elver skal undersøkes årlig i perioden 2018-2022.
— Vi var ute i månedsskiftet august-september. Det var lite, men varmt vann og vanskelig å finne fisken, sier overingeniør Kine Bæk i seksjon miljøkjemi ved Norsk institutt for vannforskning.
Fisken ble fanget ved hjelp av et el-apparat, som gir fisken et elektrisk sjokk og som gjør at den lett kan fanges i en håv. Metoden krever godt samarbeid mellom den som styrer el-apparatet, og den som fanger fisken i håven.
Under den varme sommeren 2018 gjemte ørreten seg dypt nede i kulpene. Det ble vanskelig å få tak i dem for forskerne. Foto: NIVA
— Vi tok prøver av laks og sjøørret som var stasjonær, ikke av fisk som nettopp var kommet inn fra sjøen.
Ønsket å få vite mer om påvirkninger fra veiene
Annonse
De nederste prøvene i Akerselva ble tatt ved Åmot bro, like ovenfor Øvre Foss på Grünerløkka. Fisken ble fanget med el-apparat, og siden vannet holdt 18 grader, sto mesteparten av fisken nede i de dypeste kulpene.
Forskerne undersøkte fisken for påvirkning av mikroplast, for kvikksølv, tungmetaller og metabolitter (nedbrytningsstoffer) av tjærestoffer (PAH), samt om fisken hadde plastpartikler i magen.
Vannforskerne analyserte også vannkvaliteten i elvene. Generelt ble vannkvaliteten dårligere og fisken mer påvirket av giftstoffer jo lenger ned i elva prøvene ble tatt. Fisken i de to elvene var lite påvirket av mikroplast.
— Det er vanskelig å holde elva upåvirket i urbane områder. Det ser vi på metaller i fisken. Det er mulig klimaendringene, med mer styrtregn, skyller fram gammel forurensning i elvebunnen, men kanskje vel så viktig er miljøgifter fra nedlagte industritomter langs elvebredden, sier Kine Bæk.
Akerselva kan imidlertid ikke kalles sterkt forurenset. Både den og Lysakerelva har ikke surt vann. Nitrogenkonsentrasjonene er også lave, og innholdet av metaller er lavere enn det EUs rammedirektiv for vann setter som grenser. Lysakerelva er enda mindre påvirket av miljøgifter enn Akerselva.
Urbant fiske har blitt mer og mer populært, men husk å innhente grunneiers tillatelse før fisket starter. Foto: Anders Høilund
Fisker i byvassdragene
— Vi ser at folk fisker stadig mer i byvassdragene. Vannområde Oslo har søkt og fått tildelt midler fra Miljødirektoratet de siste årene for å gjennomføre undersøkelser av miljøgift i fisken, skriver vassdragsforvalter Heidi Kristensen i en e-post til VårtOslo.
I 2016 var det Hoffselva og Frognerelva som ble undersøkt. Ett år seinere var det Alnaelva og Ljanselva som var under lupen, og i 2018 var turen kommet til de to største elvene i Oslo, Akerselva og Lysakerelva.
I arbeidet med å nå miljømålene i den norske vannforskriften, er det viktig å undersøke den kjemiske tilstanden til vannet. Vannforskriften forteller om hvordan vann skal forvaltes på best mulig måte.
Ved å ha bedre kunnskap om den tilstanden i vannet over tid og mulige kilder til miljøgifter, som tungmetaller og organiske miljøgifter, vil vi kunne se betydningen av vannforbedrende tiltak, skriver Kristensen.
— Undersøkelsene viser at kvikksølvinnholdet i fisken er innenfor hva Mattilsynet tilrår, men Mattilsynet anbefaler ikke å spise stor ferskvannsfisk. Dette kostholdsrådet gjelder for hele landet. Jeg ville også vært forsiktig med å spise fisk fra og nedre deler av Alnaelva og Hovinbekken, sier Heidi Kristensen.
Det er idyllisk langs Alna, men stadige giftutslipp tærer på dyrelivet i og rundt elva. Foto: Kristijan Velkovski
Alnaelva et trist kapittel
Selv om det fortsatt finnes 90 rør som tar med seg overvann ut i Akerselva, er elva som et paradis å regne sammenlignet med Oslos lengste elv, Alnaelva.
— Uansett hva slags forurensning vi ser etter, så finner vi den i prøver fra Alnaelva. Det er på tide å ta et krafttak for den elva, mener Kine Bæk i NIVA.
