Kommunens overtagelse av Myntgata-kvartalet kan blåse nytt liv i Kvadraturen

I mars kjøpte Oslo kommune Myntgata-kvartalet fra Forsvarsbygg for 338,2 millioner kroner. Med en symbolsk nøkkel ble tomta overrakt til kommunen denne tirsdagen.

Byrådet har ikke bestemt hva de skal bruke byggene til, men ser på muligheten for å etablere videregående skole og få inn private virksomheter som vil skape nye arbeidsplasser. 

Byråd Hanna Marcussen (MdG) sier det finnes mange muligheter, og at byrådet vil fokusere på smart bruk av byen.

— Det finnes nok av kommunale behov som kan passe inn her, og det har vært stor interesse fra private også. Vi går inn for å finne den rette kombinasjonen og håper det vil bidra til en positiv utvikling i Kvadraturen.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sier dette er et av de kjøpene som har frembrakt mest forespørsler og møter.

— Det er massivt med interessenter der ute som ønsker å komme med gode ideer og forslag på hvordan området skal utvikles. Her må vi tenke samlokalisering mellom andre ting enn bare skole.

— Det er startup-miljøer som kan tenke seg å jobbe i nærheten av skoler, og det gjelder å tilrettelegge og være åpen for hva vi kan få til. Innovative leietakere som også kan skape arbeidsplasser er noe vi ønsker velkommen.

— På tide å kjøpe noe tilbake

Det har vært en lang prosess for å komme frem til om kommunen skulle kjøpe tomta eller ikke. Da Forsvarsbygg la tomta ut for salg, var kommunen den eneste interesserte kjøperen.

Det forrige byrådet fikk selge unna eiendommer i 20 år, det er på tide at kommunen kjøper noe tilbake, sier Johansen.

— Eiendom er dyrt, men vi har arealknapphet i Oslo, og dette er et kjempeområde på størrelse med Youngstorget.

— Det vi ønsker er å skape liv i byen, men vi har aldri helt greid å få ordentlig sving på Kvadraturen. Med fornyet aktivitet i Myntgata, pluss Vippetangen like ved som også skal utvikles videre, håper vi dette vil endre seg.

Alle byggene bortsett fra den gule «tyskerbrakka» er vernet og en del av Akershus festning.

Byantikvaren ved Janne Wilberg mener kommunen har gjort et fornuftig og strategisk kjøp.

— Dette er arvesølvet vårt og det er viktig at det forvaltes av det offentlige i fremtiden.

Miljøverndepartementet har holdt til i det største bygget, Kavalerikasernen siden 1972, men flyttet ut i 2013. Bygget har stått tomt siden den gang, og har forfalt endel. De andre byggene inneholder kontorer som angivelig ikke har vært pusset opp siden 1950-tallet.

Den 12.700 m2 store tomta er på størrelse med to fotballbaner, og har Akershus festning som nærmeste nabo. Alle byggene er oppført på siste del av 1800-tallet, unntatt den såkalte "tyskerbrakka", som ble bygget i 1949. Det har vært foreslått fra Høyre å bygge leiligheter i de vernede byggene, noe byantikvar Janne Wilberg avslår.

— Byantikvaren har vært veldig opptatt av at byggene ikke skulle bli okkupert av boliger, da kravene om balkonger ikke går overens med det verneverdige eksteriøret.

— Derimot kan det brukes til studentboliger, som ikke har de samme kravene som familieboliger. Når "tyskerbrakka" forsvinner, vil det åpne seg muligheter for et nybygg med vanlige leiligheter der.

Kavalerikasernen ble oppført etter tegninger av arkitekt Ove Ekman som forlegning, eskadron- og rideskole i nyrenessansestil. Ekman var blant de mest produktive arkitektene på 1800-tallet, og står bak en rekke sentrale forretnings- og skolebygg i Oslo. Noen eksempler er Bjølsen, Uranienborg og Kampen skole.

Les mer om historien bak Myntgata-kvartalet her.