Josef Moradi (25) lever som papirløs oslomann. Nå mottar han årets Humanistpris for å ha løftet fokus på alle ikke-religiøse papirløse. Foto: Aslaug Olette Klausen / Fri Tanke

Josef Moradi (25) får årets Humanistpris. Han peker på forskjellsbehandlingen av ikke-religiøse flyktninger

— Jeg vil ikke leve bare for å overleve. Jeg er ung, jeg vil studere, jeg vil leve et ordentlig liv, sier Josef Moradi. UDI, UNE og Tingretten avslo søknaden hans på bakgrunn av hans ikke-religiøse ståsted. Nå mottar han årets humanistpris fra Human Etisk Forbund.

Josef Moradi er en tøff og positiv 25-åring. Den oppegående oslomannen kunne ha tilbrakt dagene sine med å frekventere et av byens universiteter, arbeide på en kafé eller delta på ulike fritidsaktiviteter. Men slik er dessverre ikke hverdagen til unge Moradi. Etter å ha ankommet Norge alene i 2015, har han måttet leve på hemmelig adresse som papirløs. 

Nå håper han at han kan motta samme rettigheter og frihet som alle asylsøkere som konverterer til kristendommen.

– Hvis jeg aldri kommer til å bli fri og kunne være meg selv, og verdens mest demokratiske land ikke vil at jeg skal ha livssynsfrihet, da er det ikke noe mening i å overleve, synes jeg. Jeg ønsker å jobbe og bidra med mine ressurser til fellesskapet og bruke livet mitt til likeverd og likestilling, sier han til Human-Etisk Forbund.

Josef Moradi (25) mottar prisen fra Tom Hedalen og Human-Etisk Forbund. Foto: Human-Etisk Forbund

Ble torturert for sine kritiske spørsmål

Som ung gutt i Afghanistan stilte Moradi litt for mange spørsmål om det som skjedde rundt ham. At han, som gutt, hadde større friheter enn moren og søsteren sin, var noe han ikke var villig til å akseptere.

Da flere av slektningene tilsluttet seg Taliban, ble han selv tatt til fange og torturert av organisasjonen. Som straff for sin kritiske tenkning, ble tuppen av høyre pekefinger kuttet av. 

Hele landsbyen og familien hans er i dag klar over at han har flyktet fra hjemlandet og er en frafallen. Likevel besluttet Oslo Tingrett i fjor vinter at hans status som ikke-religiøs gjør det mulig for ham å leve i skjul i Afghanistan uten problemer. Noe Moradi selv anser som en dødsdom.

– Jeg kan bli drept over en bagatell i Afghanistan. Det behøver ikke en gang være min egen familie, som jeg har krenket æren til, men hvem som helst som vet at jeg er vantro, kan drepe meg, forteller Moradi til Human-Etisk Forbund.

Rita Johnsen Haga, en nær venn og støttespiller av Josef Moradi, holder tale for Human-Etisk Forbund på vegne av Moradi under den offisielle markeringen av prisen. Foto: Human-Etisk Forbund

– Jeg vil ikke leve bare for å overleve

Å leve som frafallen er i mange land en større skam enn å tilhøre en annen tro. I dag er det ulovlig i hele 22 land å frasi seg religionen sin. I 12 av disse landene kan dette straffes med døden. Afghanistan er ett av disse landene. Likevel anser Oslo tingrett det for å være en større trussel på livet å konvertere til kristendommen, enn å leve som ateist.

– De sier at jeg ikke kan dra til hjemstedet mitt, men at jeg kan bo i Kabul uten å være uttalt ateist. De viser til at jeg har klart det i noen måneder tidligere. Det er umulig for meg å forstå at de mener jeg skal leve hele resten av mitt liv slik. Jeg vil ikke leve bare for å overleve. Jeg er ung, jeg vil studere, jeg vil leve et ordentlig liv, sier Moradi til Vårt Land.

For å ha løftet fokus på de mange tusen papirløse som forskjellsbehandles på bakgrunn av sitt livssyn, mottar nå Moradi årets Humanistpris av Human-Etisk Forbund.

– Humanistprisen 2019 tildeles Josef Moradi for å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter, skriver Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund på deres egne nettsider.

Josef Moradi har bygget seg opp et nettverk av venner og støttespillere i Oslo. Her sammen med Rita Johnsen Haga, som mottok prisen på vegne av Josef under den offisielle markeringen. Foto: Privat

Ønsker å studere temaer tilknyttet menneskerettigheter

Selv om Moradi må leve som papirløs, er han fast bestemt på å gjøre det han kan. I løpet av årene sine i Norge, har han lært seg flytende norsk og engelsk, jobbet som frivillig i Røde Kors og skaffet seg et nettverk av venner og «familie». 

Nå tar han hele videregående skole på ett år, via en amerikansk nettskole. Å kunne studer på universitetet, er noe som ligger tett opp mot hjertet hans.

— Vitenskap og utdanning er noe av det jeg har størst tror på som menneske. Det å se verden gjennom vitenskapelige øyne, det er det som har vært grunnen til at jeg ble ateist. Å studere har vært en drøm siden jeg har vært barn, forteller han. Moradi håper han en gang kan studere noe tilknyttet menneskerettigheter eller samfunnsfag.

Jeg gjør mitt beste

– Å få jobbe med områder som har med urettferdighet tilknyttet religion eller hudfarge, er ting jeg godt kunne tenke meg. Men jeg vet jo ikke hva som kommer til å skje i fremtiden, sier han tankefullt.

– Det er selvfølgelig ikke lett å leve på denne måten, men jeg må jo bare gjøre mitt beste. Jeg prøver å tenke positivt hver dag og håper at det kommer til å gå bra, sier han.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer