Jørn Andreassen utenfor sin kommunale bolig på Sagene. Foto: Stig Jensen

Jørn Andreassen (48) tar et oppgjør med boligpolitikken til Oslo kommune

I en eldre boligblokk på Sagene bor Jørn Andreassen (48). Han er uføretrygdet, og etter at kommunen har økt husleien hans nok en gang, advarer han mot konsekvensene av boligpolitikken i Oslo.

Trærne i parken på Sagene har nydelige farger av rødt og gult. Høsten har kommet, og for mange kommer da også bekymringene. Det blir kaldere og kaldere. Vinteren er rett rundt hjørnet. Hva gjør man dersom man ikke har råd til å skru på varmen i sin egen leilighet?

– Oslo kommune øker leien med jevne mellomrom. Jeg får ny kontrakt hvert tredje år, og hver gang legger de på leien. Det er et problem når leien øker konstant, mens trygden står stille, sier Jørn.

Boligopprøret

Boligopprøret er en aksjon, der de berørte av dagens kommunale boligpolitikk i Oslo har samlet seg for å stille strengere krav til kommunen. Disse er:

  • Husleienivået må ned
  • Alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler
  • Boligene skal være sunne
  • Konsernbidraget må fjernes
  • Reell brukermedvirkning gjennom beboerrepresentanter med stemmerett i Boligbygg og Omsorgsbyggs foretaksstyrer

Får mat fra Frelsesarmeen

Oslo kommune er Norges største profesjonelle boligutleier med 25 000 mennesker som bor i deres leieboliger. Husleien er justert etter det som kalles gjengs leie, altså at leien er markedsstyrt etter det private leiemarkedet. De stadig økende leieprisene gjør det utfordrende for dem som er på trygd å betale.

I leiligheten til Jørn ligger tingene strødd utover. Selv sitter han på en gammel kontorstol med en kaffekopp og en tykk strikket genser. Det er kaldt i leiligheten allerede.

– Det er viktig å huske at vi som er ressurssvake har vanskeligere for å klage, og vi har vanskeligere for å bli hørt når vi først klager. Det er vanskelig å ta oss på alvor, sier Jørn Andreassen. Foto: Stig Jensen

– Som uføretrygdet kryr det ikke av alternativer. Jeg har mange ganger vært innom matstasjonen på Frelsesarmeen. I de vanskeligste periodene har jeg vært avhengig av å hente mat i søppelkasser. Man mister alt som kalles stolthet og verdighet på grunn av forhold man ikke kan noe for. Ingen skal ha det sånn, sier han.

Har ingen trygghet å tilby

Boligsituasjonen i Oslo går hardt utover brukerne av kommunale boliger og gjør livssituasjonen deres vanskelig på mange måter:

– Man får jo lav selvtillit av å føle at man ikke er verdt noe. Jeg kommer aldri til å forsøke å få meg kjæreste eller gifte meg, for jeg har ingen trygghet å tilby. Litt stolthet må man ha. Det å reise på ferie er uaktuelt, eller bare det å dra på byen eller en konsert. Bare det å komme seg til familie som bor i andre byer er utfordrende. Det gjør livet vanskelig på veldig mange måter, forteller Andreassen.

Jørn synes det er ekstremt tungt og vanskelig å aldri vite hva som venter rundt neste hjørne.

– Det er vanskelig for meg å tenke på fremtiden, fordi jeg er maktesløs. Kommunen avgjør fremtiden min. Sånn som situasjonen er nå, får jeg ikke spart noe. Jeg har ingen midler i bakhånd dersom det skulle skje noe. Jeg prøver derfor å ikke tenke på hva som vil skje. Men dersom jeg ikke tenker på det, så går jeg rundt hodeløs. Hvis man ikke kan planlegge sin egen fremtid, hva har man egentlig da? spør han.

Boligopprøret demonstrerer 1. mai mot gjengs leie-ordningen. Fra boligopprørets Facebook-side.

Vanskelig for å bli hørt

Leietakeren håper å sette et ansikt på alle dem som sliter og håper at politikerne tar valg som er til det beste for de svakere i samfunnet:

– Det er viktig å huske at vi som er ressurssvake har vanskeligere for å klage, og vi har vanskeligere for å bli hørt når vi først klager. Det er vanskelig å ta oss på alvor. Det er en grunn til at jeg er ufør, men det at jeg ikke kan jobbe går utover både selvtilliten og livssituasjon. Jeg prøver likevel å gjøre det beste ut av forholdene og leve et godt liv, påpeker han.

Et verdig liv

Leder for leieboerforeningen,Lars Aasen, mener kommunen må ta grep om boligsituasjonen til de uføre.

Oslo kommune har en stor jobb å gjøre, mener daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen. Foto: Kirsten Randers-Pehrsson

– Dette er en lite ålreit situasjon, og Oslo kommune har en stor jobb å gjøre med å bedre situasjonen og verdigheten til de vanskeligstilte. Dette er folk som er varig syke, og uføretrygden skal ikke fungere som en midlertidig løsning. For dem dette gjelder, dreier det seg rett og slett om å få et verdig liv, sier Aasen.

Høyt overskudd i Boligbygg

Ifølge årsberetningen fra Oslo kommunes Boligbygg Oslo KF, hadde foretaket i fjor 1.535,9 millioner kroner i samlede driftsinntekter. Med samlede salgs- og leieinntekter, utgjør det en økning på 61,7 millioner kroner fra 2017. Økningen forklares med blant annet en positiv utvikling i leiemarkedet gjennom 2018.

Man kan dermed stille spørsmål ved om det er nødvendig å øke leieprisen for leiere av kommunale boliger, all den tid deres livssituasjon allerede er svært utfordrende. Dette er noe byrådet for eldre, helse og arbeid skal se nærmere på:

– Vi jobber med en større utredning som skal gjennomgå prinsipper for husleiefastsettelse. Samtidig ser vi på bostøtteordningene. Saksfeltet er sammensatt og berører mange av våre innbyggere, så det er viktig at vi gjør dette utredningsarbeidet grundig. Vi tar sikte på at utredningen gjennomføres slik at tiltak kan iverksettes fra 1. januar 2021, skriver avgående byråd Tone Tellevik Dahl til VårtOslo.

– Målet er at husleie og støtteordninger for leietakere i kommunale boliger i Oslo får en bedre sosial profil, sier byråd for helse, eldre og arbeid, Tone Tellevik Dahl. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Regjeringen må på banen

Tellevik Dahl er klar over at bosituasjonen til uføretrygdede er utfordrende og har forsøkt å belyse situasjonen overfor regjeringen:

– Å motvirke sosial ulikhet er en av byrådets kjerneoppgaver, og vi har tatt store grep de siste fire årene for å gjøre byen bedre. Nå må regjeringen komme på banen. Jeg har skrevet til kommunal- og moderniseringsministeren og påpekt hvordan det står til med de uføretrygdede, skriver hun.

Det nye Oslo-byrådet har i sin politiske plattform bestemt at de vil revidere gjengs leie-ordningen og utrede leieprisene til de kommunale boligene. Tellevik Dahl påpeker at det jobbes med å forbedre forholdene:

– Vårt klare mål er at husleie og støtteordninger for leietakere i kommunale boliger i Oslo får en bedre sosial profil, og bidrar til at beboerne sikres gode boliger og et godt bomiljø, sier hun.

Powered by Labrador CMS