Jon Helgheim (Frp) spurte kommunalministeren om Oslo må finansiere vannforsyning utelukkende gjennom økte vanngebyrer. — Kommunen er ikke pålagt å dekke inn kostnadene fullt ut gjennom gebyrene, svarer Nikolai Astrup (H).

Frp frykter gebyrsjokk etter milliardsprekk i vannforsyning: — Kan ikke lempe alle kostnader på Oslos innbyggerne

— Vanngebyret vil øke med 2.187 kroner per husstand dersom innbyggerne må betale milliard-sprekken i Oslos vannforsyning, mener Frp. Nå krever partiet ekstra penger i Oslo-budsjettet for å unngå at hele regningen skal dekkes gjennom økte gebyrer.

Publisert

I alle kommuner er det vanlig praksis at vann- og avløp finansieres etter et såkalt selvkost-prinsipp. Det betyr at det er innbyggerne som gjennom gebyrer betaler.

Først ble det kjent at Oslos nye vannforsyningen fra Holsfjorden sprakk med over fem milliarder kroner. Og iløpet av sommeren har det blitt kjent at del to av prosjektet koster over ni milliarder.

— Forventer at byrådet tar ansvar

Dermed er sluttsummen nå foreløpig oppe i til sammen 27 milliarder kroner.

Ap/SV/MDG-byrådet sitter nå i innspurten med Oslo-budsjettet for 2022. Allerede der bør det legges inn penger for at kommunen skal dekke deler av regningen for den nye vannforsyningen, mener Frp.

— Jeg forventer at byrådet tar ansvar for budsjettsprekken uten å lempe ekstraregningen over på byens innbyggere, sier Lars Petter Solås i Frps bystyregruppe.

Han får følge av Oslo Frps 2. kandidat ved stortingsvalget - Jon Helgheim.

— Det er hårreisende å se hvordan kostnadene i dette prosjektet bare eser ut. Begrunnelsene for overskridelsene er vanskelige å forstå. Det byrådet kommer med likner mer på bortforklaringer enn noe annet, sier Helgheim.

— Jeg grøsser ved tanken

Lars Petter Solås (Frp) advarte mot kostndassprekk allerede i 2019.

Byrådets plan er per nå at gigantkostnadene på Oslos nye vannforsyning skal nedbetales over 40 år. Gebyrene skal økes gradvis frem mot 2028, og så gradvis trappes ned.

Frp har regnet på nedbetalingsplanen og mener den allerede er for dyr. Og frykter ytterligere økninger dersom vannforsyningen viser seg å bli enda dyrere med flere kostnadssprekker.

— En vanlig barnefamilie i et rekkehus vil altså få minst 2.187 kroner mer i vann- og avløpsgebyr på grunn av første del av prosjektet, og over 20 prosent av det skyldes budsjettsprekken alene. Jeg grøsser ved tanken på at andre del av prosjektet som bare foreløpig koster 9,25 milliarder ikke er regnet inn enda, sier Helgheim.

— Må ikke dekke alt gjennom gebyrer

I Stortinget har Frp-representanten allerede stilt kommunalminister Nikolai Astrup (H) spørsmål om Oslo har anledning til å fravike selvkost-prinsippet i finansiering av vann og avløp.

— Kommunen er ikke pålagt å dekke inn kostnadene fullt ut gjennom gebyrene, svarer kommunalministeren.

— Om en kommune skulle ønske å finansiere deler av kostnadene til vann- og avløpssektoren med egne inntekter fra for eksempel skatt og rammetilskudd, i stedet for gjennom vann- og avløpsgebyrene fra innbyggerne, er det anledning til det, sier Nikolai Astrup.

Svaret fra kommunalministeren aktualiserer at byrådet i høstens budsjettforslag legger inn ekstra penger til finansiering av den nye vannforsyningen, mener Frp-politikerne Solås og Helgheim.

Frp advarte mot kostnadssprekk

— Svaret fra kommunalministeren er tydelig. Så byrådet trenger ikke utrede noe. Jeg forventer at byrådet tar ansvar for budsjettsprekken uten å lempe ekstraregningen over på byens innbyggere, sier Lars Petter Solås.

Bystyrepolitikeren var for øvrig alene om å advare mot en kostnadssmell i ny vannforsyning da bystyret første gang behandlet saken i 2019. Den gang var vannforsyningen stipulert til å koste drøyt 12 milliarder kroner. Nå er sluttsummen altså mer enn doblet.

— Tidligere erfaringer som Oslo kommune og andre offentlige organer har gjort om hvorfor deres byggeprosjekter endte med store overskridelser synes ikke hensyntatt, sa Solås til VårtOslo i 2019.

Powered by Labrador CMS