Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Å være nødt til å forlate hjemmet sitt og reise ut i det ukjente, er noe ingen ønsker seg. Men slik er dessverre virkeligheten til mange flyktninger i dag.
Noe kunstneren Sara Hosseini (43) fra Iran ønsker å rette fokus på i prosjektet My Missing Homeland.
- Det er mange mennesker som er tvunget på flukt fra sitt hjemland i søken etter et bedre liv. Men de har ingen anelse om hvor de ender opp eller hva som venter dem. Å forlate sitt hjemland er veldig vanskelig, men når det er eneste løsning, så må man, forteller Sara.
Hosseini er født i Iran, har kurdisk bakgrunn og bor i Teheran, hvor hun driver et galleri. Hun er utdannet maler og kunstner. For å rette fokus på flyktningkrisen, bestemte hun seg for å lage et sett med "asylsøkere" som skulle sendes ut i verden.
Like forsvarsløse og alene, på reise mot et ukjent sted. Nå befinner to av dukkene seg i Oslo.
Ifølge Hosseini er de fem dukkene hun har laget sydd med mye kjærlighet, satt sammen av stoff og rester fra hennes egne gamle klær.
Dukkene bærer også med seg biter fra hennes eget liv, i en liten sekk de har på ryggen. Alle sammen har de fått sitt eget navn, som står skrevet på brevet festet til kroppen.
For å få de små «asylsøkerne» ut i verden, spurte Sara venner og bekjente via sosiale medier om de ikke kunne ta med seg en ekstra liten venn med seg når de skulle reise ut fra Iran. Dukkene skulle deretter bli plassert på stedet der reisen endte.
Deretter ble dukkene sendt med kyss og klem ut i den vide verden, uten at Hosseini fikk vite om hun ville få se dem igjen. En virkelighet som mange asylsøkere står overfor i dag.
Dukken «Sara» endte opp i Australia, «Mehrnaz» dro til Frankrike, «Heja» til Tyskland. Men «Majid» og «Srwe» har nå havnet hele veien til Oslo by.
«Majid» sitt første møte med Oslo ble i trappa til T-banen på Jernbanetorget. «Srwe» derimot, ble sist sett i Stensparken.
Hosseini håper nå på nyheter om at dukkene lever godt sammen med noen som tar vare på dem. Forhåpentligvis har de fått seg et nytt og trygt hjem, et sted hvor de kan avslutte sin lange reise på flukt.
Så, har noen sett Majid og Srwe?