Jeg ser på mennesker som dyr
- Jeg tror mennesker har et ekstremt innebygd behov for å ta vare på noen. Foto: Frode Opsahl

– Jeg ser på mennesker som dyr

– Det skulle ikke ha vært lov å få kattunger, det er altfor mange katter i Norge!

Greit, der sakset vi ut av kontekst. Sitatet handler om hjemløse katter, mer om det senere. Trude Mostue, hele landets riksdyrlege, skrev altså en bok om hunder. Midt i all motstand fra filslettende firbente og hyl fra unger, ble hun sittende å dirre av sinne midt i et kapittel om diaré.

– Noe så glamorøst som det. Det skulle liksom være sånn at hvis bikkja di får diaré, kan du slå opp om hva det kan være og hva du må gjøre.

Hvem som helst kan bli oppgitt over hunder med diaré. Men det var ikke først og fremst det som fikk de til å tordne i tankene hennes.

– Og så begynte jeg å tenke på somme kjæledyr, som lever i et enveisforhold. Hvor de gir oss hele tiden, og vi tar hele tiden. Jeg tror kanskje det var mer slik før, men jeg gjør folk veldig oppmerksom på hva jeg synes om dette. Og nå skal du sikkert fortelle meg at bikkja di venter på deg tolv timer hver dag, på at du skal komme hjem fra jobb?

Frustrert over dyrehold

Hun må forveksle frilansjournalisten med en i fast jobb og lange dager på eget kontor.

– Man må tenke litt alternativt når det gjelder omsorg for en hund. Det er liksom ikke bare mat og tur, men også sosialt samvær, rett og slett. Det er et familiemedlem. De blir ensomme. De blir frustrerte.

Mostue blir lett frustrert når hun prater om dyrehold. Det er ikke godt nok, mener hun. Men tross alt synes hun det er kjempebra at man begynner med dyrepoliti. Hun er bare bekymret for hva som skjer med dyrene de snapper opp.

– En av mine personlige drømmer fremover er å være med på å sette opp profesjonelle mottakssentre, som jeg mener er en naturlig konsekvens av å drive med dyrepoliti.

Lærer bort kattelivredding

Men det ble heller til at hun startet opp sin egen, lille klinikk i Lillestrøm, hvor hun fungerer som en slags fastlege for hunder og katter.

– Ja, jeg har jo gått fra å drive store klinikker til å bare å nå å drive liten privatpraksis, så det er bare meg på Lillestrøm. Og det er egentlig kun fordi jeg gjør så mye annet. Jeg driver jo som veterinær på så mange arenaer, så for meg å ha en stor klinikk, det er ikke så interessant lenger. Det som er mest interessant for meg nå er pasientene mine og det er ofte sånn når man begynner å drive litt stort, da går fokus fra det man virkelig vil gjøre vekk. Da driver man mer med administrasjon og drift enn det som betyr noe.

For eksempel å etterutdanne seg selv. Eller starte opp noen firmaer i utlandet. Eller reise til Svalbard og engasjere seg i klimasaken. Eller man kan holde foredrag om kattelivredding, slik vi overvar på dyremessen Oslo Pet Show.

– Jeg driver med mye rart, sier hun.

Barnløse familier

Det var på messen vi fikk høre om at hun hadde gitt munn-til-munn på både undulat og slange. Førstnevnte ble aldri helt den samme igjen, men slangen klarte seg. Vi forstod også at hun importerer kattemat.

Men nå sitter hun hjemme på Bygdøy og blir telefonintervjuet av oss. Og da går det en del i katter. For Trude elsker katter. Faktisk har hun en i fanget da vi prater med henne. Tyve år og litt skakk og har vært med henne gjennom hele hennes mangfoldige veterinærkarriere. Et yrke som har blomstret de siste årene og endret seg radikalt siden hun kastet seg ut i det.

– Katten har jo gått fra å være en proff musefanger på gården til å bli proff kosepute og familiemedlem, og bikkjene har knapt noen reell arbeidsrolle hos oss lenger, så de har blitt proffe familiemedlemmer også. Det er nok klart at bransjen blomster fordi familiemedlemmene får like mye omsorg og oppmerksomhet som det barn gjør. Og så er det jo en del folk som er barnløse, og mange flere par av samme kjønn, og da hører det med at dyret kan bli en erstatning. Slik var det ikke for førti år siden.

Uønskede kattunger

En konsekvens av dette er også at det er svært mange hjemløse katter i Norge. Flere steder i landet er dette blitt et problem, blant annet kunne man lese om en stor koloni av ”villkatter” i Gryllefjord på Senja, hvor de bare de siste fire årene hadde klart å fange inn 150 av de hjemløse, ofte sultne og syke, mange ble avlivet. Omtrent 40.000 uønskede kattunger avlives hvert år, av veterinærer som Trude Mostue. Men mange bare ”slippes fri”, ut fra en teori om at katter klarer seg godt selv i naturen.

– Ja, og det skjer nok overalt. Du ser det bare på disse sidene hvor man poster innlegg at man har funnet katter. Det som er mest feil med kattehold i Norge, er at det ikke er strengt nok å kastrere og sterilisere. Og fordi det ikke er det, blir det uønskede kattunger. Og så skal folk bli kvitt disse kattungene, og det er veldig lett å gi bort kattunger, for alle har lyst på kattunger fordi de er så søte.

Men de glemmer at katter gjerne lever i tjue år.

Og det er her hun sier det med at det burde ha vært forbudt å få kattunger. Hun sier det til venner, som med stjerner i øynene sier at de vil ha kattunger.

Menneskeliggjøring av dyr

– Katter er dessuten nokså vanskelig å holde ”happy”. Får de bedre mat hos naboen, går de dit. Og så er det en del katter som stikker av for godt også, man behøver ikke å ha vært spesielt slemme mot dem. Kunne man garantert at kattungene kommer til gode hjem med motiverte eiere som klarer å se fremover, er det greit nok, men folk flest er ikke det. De får seg bare en kattunge fordi ungen i huset synes den er søt, så blir den stor, de glemmer å kastrere den og så stikker den av. Det er ikke noe kontroll på katter.

– Du ser kanskje en del mislighold gjennom yrket ditt?

– Jeg ser jo alle variantene. Jeg ser folk som tar den alt for mye andre veien også, som menneskeliggjør dyrene sine. Jeg tror mennesker har et ekstremt innebygd behov for å ta vare på noen. Du vet, jeg ser på mennesker som dyr. De eneste instinktene som er igjen hos oss etter at vi har blitt hjernevasket av alt rundt oss, er reproduksjon. Og med reproduksjon kommer det omsorg. Folk liker lett å elske og bli elsket av noen, og det får de lett av dyr. Vi har kanskje blitt et litt kjærlighetsløst samfunn, og dyra får en ufrivillig rolle som ”kjærlighetsbuffere”. Det er nokså interessant, egentlig.



MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer