Kronprins Haakon ringte nylig opp tre renholdere for å hedre dem som ekte hverdagshelter. Inger er en av disse hverdagsheltene

Sist vi hørte om denne avdelingen var i 2014 da en Ebola-smittet norsk kvinne returnerte til Oslo under stort medieoppbud. Nå er smittevern på alles lepper, og de som sørger for renhold gjør en jobb som er viktigere enn noensinne.

Vi blir enige om å treffes på utsiden av bygget. Noe annet er ikke tema. Korona-pandemien gjør at ingen slipper innenfor dørene dersom de ikke jobber der. Inger Heen har med en kaffekopp til meg, og hun holder den i en serviett. Smittevernreglene sitter i ryggraden til kvinnen som en årrekke har jobbet med dette.

• Les også: Byens fem store gjenbruksstasjoner er åpne. Men de lokale gjenbruksstasjonene forblir stengt

— Vanligvis kan besøkende komme inn, men ikke nå. Man kan til og med være besøksvenn. Du skal ikke bli det da? spør hun og smiler.

Høysmittepasienter

Inger Heen har i en årrekke hatt en veldig viktig jobb. Hun har hovedansvaret for renhold og desinfisering på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus. Dette er den eneste infeksjonsmedisinske avdelingen i Norge som kan ta imot pasienter med høysmitte.

Posten har tolv sengeplasser og ti isolater, alle med over- og undertrykksventilasjon. Det betyr at trykket inne der pasienten befinner seg er konstant likt.

— På en måte er alt som det pleier her på avdelingen. Alle rommene er fylt opp av pasienter med ulike infeksjoner. Men nå har alle covid-19. Tempoet er skrudd opp, det er økt press og mer stress på alle som jobber her, sier hun.

Liggetiden blant korona-pasientene varierer fra én til mange dager. Når de blir utskrevet, er det full desinfeksjon av rommet. Hun forteller at det var mye stress og press de første dagene. Alt var nytt, alt var usikkert knyttet til dette nye viruset.

Godt humør og høyt press

— Vi var godt forberedt, men allikevel ikke. Rutinene ble annerledes: strengere prosedyrer og ekstra tiltak ble innført. Det har godt seg til nå, men folk er slitne, sier kvinnen som opprinnelig kommer fra Åndalsnes.

Hun forteller med stor overbevisning om alle de flotte menneskene hun jobber sammen med på denne helt spesielle avdelingen. Om hvor proffe, flinke og dedikerte alle er. Uansett rolle. Om hvor flinke alle er til å samarbeide på tvers av fagene de representerer. At man må være glad i folk og yte service for å fungere på et slikt sted.

— Til tross for høyt arbeidspress nå, er stemningen på topp. Vi holder humøret oppe og klarer å le og slå av en fleip midt oppi alvoret. Sykehushumoren lever i beste velgående her også. Vi hadde ikke klart oss uten, sier hun og ler.

Inger Heen ler rett som det er i løpet av intervjuet. Det er godt å se.

Når man jobber på et sted som dette er det ikke rom for å ha en dårlig dag på jobben, konsekvensene kan bli enorme. Den blide fagarbeideren forteller at hun var alene om renholdet på hele avdelingen frem til for to år siden.

Måtte be om hjelp

— Da måtte jeg be om hjelp for å være sikker på at jobben ble utført skikkelig. Siden da har vi vært to. Det var fint å få Maria på laget, sier hun og løper inn for å hente kollegaen sin.

Etter kort tid kommer hun ut igjen med Maria Theresa Millones på slep.

— Jeg har jobbet her i to år nå og trives kjempegodt. Og jeg har akkurat blitt fast ansatt, smiler Millones før hun forsvinner inn igjen. Jobben kaller.

Inger Heen snakker så om hvordan det er å ha en jobb som helt plutselig er på alles lepper. Ord som smittevern, antibac og hosting i albuehulen har blitt hverdagskost. Hva synes desinfeksjonseksperten om hvordan folk flest håndterer smitten og alle innskjerpingene?

— Jeg synes de aller fleste er flinke, også er det noen som ikke tar dette på alvor. Jeg løper ikke rundt på fritiden og korrigerer folk, men jeg sier ifra dersom det er en god grunn. Ikke i kraft av min jobb, men som medmenneske i samfunnet vårt. Jeg mener det handler om folkeskikk, sier hun bestemt.

Vanskelig å legge fra seg jobben

Hun forteller at hun ikke er redd for å bli smittet. At hun ikke opplever det samme kaoset som mange andre kanskje gjør. Samtidig er det uvant å se at hennes jobbhverdag nå har blitt noe som alle i større eller mindre grad må forholde seg til. At det ikke er mulig å legge fra seg jobben på samme måte som før.

– Nyheter ser jeg ikke på nå, det er bare korona-pandemi. Jeg får nok av det på jobben, sier Heen.

Å jobbe i renholdsbransjen kan være tøft for mange. Både fysisk og psykisk. Her på denne avdelingen er det i tillegg en utfordring at rengjøringsmiddelet (Perosafe) de benytter er veldig sterkt. Når det smøres på, er det så sterkt at det svir i øynene til tross for at de bruker verneutstyr.

— Nå som korona-pandemien har kommet, vaskes det mye oftere enn før. Jeg utviklet allergi for flere år siden, jeg pleier å si at jeg er konstant forkjølet, sier fagarbeideren.

— Får dere risikotillegg her da? Dere eksponeres jo for smitte i tillegg til sterke renholds-midler?

Viktig jobb - dårlig lønn

— Nei, det gjør vi ikke, sier hun kort. Jeg mener heller ikke at dette er tiden for å forhandle lønn, men har vi tatt opp dette, lenge før korona-pandemien dukket opp. Det er ingen tvil om at vi jobber i et lavtlønnsyrke. Det snakkes hele tiden om hvor viktig jobb vi har, men det merkes ikke på lønnskontoen, sukker hun.

— Men allikevel blir du i jobben?

— Jeg trives så utrolig godt med både oppgaver, kolleger og pasientene. De som kommer hit og får hjelp er så utrolig takknemlige for hjelpen de får her. Det betyr veldig mye, sier hun med stor overbevisning.

Idet vi nærmer oss slutten av samtalen kommer det en pasienttransport til den lille snuplassen utenfor inngangen. Et par minutter senere åpnes en dør fra et av rommene.

Først ut er en sykepleier med fullt verneutstyr. Like bak kommer en pasient med munnbind. Han går med forsiktige skritt inn i minibussen. Sykepleieren vinker og sier raskt ha det bra, så kjører bussen av gårde. Nok en kritisk syk pasient har kommet seg over kneika.

Fagarbeideren med det ukuelige pågangsmotet tar et raskt farvel før hun forsvinner inn for å ta på seg verneutstyr. Rommet som nettopp har blitt ledig må desinfiseres før en ny korona-smittet pasient skal inn og få livsnødvendig hjelp.