Munchrevyen 6
Årets tema på Munchrevyen er «Mellom sofaputene».. Vi får servert en lettbeint vri på temaet å holde fasaden. Foto: Marte Kristiansen

Imponerende skuespill og storslått underholdning på Munchrevyen

Munchrevyen har alt det en revy skal ha. Men jeg savner en slags lyst til, om ikke provokasjon, så i hvert fall debattskapning. Det blir litt for stuerent.

Revyer er i større grad enn mange kunstformer avhengig av at mange elementer, som skuespill, manus, regi, musikk, dans og koreografi, fungerer på én og samme tid. Og Munchrevyen får alt til å klaffe.

Munchrevyen 2019

Instruktører: Peder Lundh, Julie Kielland og Ragnar Eri Christoffersen. Revysjefer: Siri Dueled, Emil Ludvigsen, Simon Mørland og Selma Kolberg Johansson. Skuespillere: Alvin Johannes Ordgin Müller, Amalie Marie Anny Vernan Stuve, Eline Panea Berg, Felix Setlander Karlsson, Iben Steinsvåg Dalen, Karin Gjørv Røraas, Leo Holmertz Lien, Maria Helene Hølke Myhre og Vilde Dahl Neraal. Spilles fra 4. til 7. januar på Edderkoppen Scene.

Problemet er at sketsjene kanskje ikke alltid er like gode. Heldigvis for Munchrevyen, reddes mange av dem av godt skuespill.

For all del. Munchrevyen har alt det en revy skal ha. Det er storslått, med mange aktører på scenen av gangen, grandiose låter fremført et bra band og utadvendte, sjarmerende skuespillere som holder publikum varme gjennom to forsvinnende korte timer. Og mange av sketsjene er ganske gode.

Munchrevyen
Foto: Marte Kristiansen

For langt mellom høydepunktene

Årets tema «Mellom sofaputene» er å holde fasaden, og vi får servert en lettbeint vri på temaet. Humoren og innholdet i revyen er langt mer lettbeint enn for eksempel Nissenrevyen, som er ganske politisk og samfunnskritisk forankret. Dette er i og for seg greit.

Men sketsjene er ikke alltid like stabilt gode. Man kan så klart ikke forvente at alle sketsjene er kjempegode, selv om ideene ofte er det. Man kan dessuten av og til trenge en pust i bakken fra disse nærmest utblåsningene om alt som er galt med verden.

Men for meg er det nok at musikknumrene er lange og gir oss litt pause fra det høye tempoet og de til tider intense sketsjene. Det er få musikknumre i Munchrevyen, og heller mange, relativt middelmådige og snille sketsjer.

Munchrevyen 10
Foto: Marte Kristiansen

Imponerende rap

Av de jeg liker best har vi en sketsj om sjakkrappegruppa G6. Her leverer skuespillerne imponerende rap med morsomt innhold om hva som gjør dem best i sjakk og hvorfor motstanderne burde trygle om remis før partiet engang har begynt. Her merker man at skuespillerne har brukt enorme mengder tid på å lære seg alt inntil minste detalj, og dette skal de så klart ha ros for.

Jeg synes også sketsjen som tar utgangspunkt i The Sims treffer spikeren på hodet. Spesielt morsomt er det nok for dem som er unge nok til å ha et forhold til spillet. Det er gøy, det er kreativt, men det blir med det.

Munchrevyen 7
Foto: Marte Kristiansen

Savner debatt

En av sketsjene som prøver seg på noe som kan ligne på «kritikk», er den om kaffekjøperne som bare bestiller det mest avanserte på kaffemenyen. Jeg føler ikke egentlig at dette representerer så veldig mange, men kanskje jeg omgås andre typer mennesker enn de Munchrevyen prøver å parodiere.

At det føles litt utdatert å snakke om kaffehipstere, hadde ikke vært noe å kritisere eller henge seg opp i, hadde det ikke vært for at jeg savner en slags dybde i manuset generelt. Jeg savner at manusforfatter og idéutvikler ønsker å grave i noe som er litt viktigere enn gründere med stort selvbilde, kaffesalg og The Sims, selv om jeg forstår at det handler om å holde en fasade og dermed være «fake».

Munchrevyen 8
Foto: Marte Kristiansen

Samtidig savner jeg en slags lyst til, om ikke provokasjon, så i hvert fall debattskapning fra Munchrevyen. Det blir litt for stuerent, noe som kanskje kan bli litt paradoksalt med tanke på temaet? Men sketsjene funker på sin egen sjarmerende måte, som lettbeinte og uprovoserende, men morsomme og underholdende.

Gode muligheter for unge skuespillere

Noe av det som skiller Munchrevyen fra mange andre revyer, er at den har egne dansere og korister som kommer inn på scenen, kun for å støtte opp under hovedaktørenes fremføring. Dette gir en egen dimensjon til revyen og gjør at den fremstår enda mer storslått.

Munchrevyen 12
Foto: Marte Kristiansen

Skolerevyen er en betydelig mulighet for unge skuespillere til å vise seg frem. I flere tilfeller har gode prestasjoner i revyene vært et springbrett for tidlige skuespillerkarrierer. I denne forestillingen må jeg si at jeg ikke fant noen skuespillere som utmerket seg i så stor grad.

Flere av aktørene spilte godt, men jeg sitter ikke igjen med en «wow-følelse». «Wow-følelsen» jeg derimot sitter igjen med er av den kraftige og rene stemmen til Vilde Dahl Neraal. Den er noe av det bedre jeg har hørt i en revy, kanskje den beste. Det er også verdt å nevne Amalie Marie Anny Vernan, som imponerer med både sang og solid skuespill.

Munchrevyen 2
Foto: Marte Kristiansen

Alt i alt er Munchrevyen, som i fjor, storslått og morsom, og garantert i toppsjiktet av årets skolerevyer.

Her finner du anmeldelsene av årets skolerevyer.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer