Ikke bare idyll i Oslos kolonihager

Rundt 150 hytter ligger i frodige, grønne omgivelser i Norges eldste kolonihage, Rodeløkkens kolonihager. Men ikke alt er like idyllisk som det ser ut til.

Bruken av kolonihyttene har endret seg i senere år, fra å være et sted hvor man hovedsakelig dyrket og høstet egen mat, til å bli brukshytter og feriesteder. En side ved kolonihagene som ikke har holdt følge med utviklingen, er kloakksystemet.

Standarden på hyttene er fremdeles enkel, og hytteeierne må benytte seg av felles dusj og toalett, da det ikke er lov å ha dette på egen hytte. De aller fleste av hyttene har innlagt vann, men ingen av dem er koblet til et kloakksystem. Potensielt miljøskadelige oppvaskvann og annet bruksvann blir sluppet ut på hyttetomta.

Miljøskadelig gråvann

Ifølge vannbiolog i Naturvernforbundet, Per Erik Schulze, kan utslipp av slikt gråvann være miljøskadelig. Spesielt om hytteeieren bruker giftig såpe eller kaster vannet på grunn som ikke filtrerer godt.

– Stoffer fra gråvannet kan komme på avveie, og hvis dette ender i innsjøer eller bekker, kan det være til sterk skade for miljøet. Hvilke såper man bruker, har selvfølgelig stor betydning. Noen såper er giftige og vanskelige å bryte ned, sier Per Erik Schulze.

Kaster gråvannet ut i hagen

Hort Bentele (53) eier en av kolonihyttene og forteller at de verken renser vannet de slipper ut eller tenker noe særlig på såpebruken.

— Jeg vet det er noen som har en kum som skal rense oppvaskvannet noe, men det gjelder ikke flertallet. Vi kaster bare vannet ut i hagen. En sjelden gang bruker vi økologisk såpe, men som oftest er det helt vanlig Zalo, sjampo eller annen såpe. Jeg er klar over at dette ikke er det beste for miljøet, forteller Bentele.

Styreleder i Rodeløkkens Kolonihager, Kari-Anne Stenberg, forteller at kolonihagen har noen anbefalinger angående såpebruk, men at dette ikke følges opp med hver enkelt hytte.

Betale gjerne for kloakk

— Dag Lydersen (61) har eid kolonihage på Rodeløkka i 38 år og venter på muligheten til å koble seg på et kloakksystem.

– Jeg har aldri hørt snakk om noe kloakksystem, men har lenge syntes det er rart at det aldri blir tatt opp. Jeg er villig til å betale for det og synes det ville være fint med en hevet hyttestandard. Og så er det vel bedre for miljøet, sier Lydersen.

Kan bli dyrt

Kolonihagene ligger på kommunal grunn, og det er ikke et krav om at hyttene skal være tilkoblet et kloakkanlegg. Styreleder Stenberg sier at nettopp fordi det ikke er noe krav til kloakkanlegg, må flertallet være villige til å betale.

– Kloakkanlegget som allerede fins for fellesdusjen og toalettet, er ikke noe hyttene kan koble seg på og må bygges fra grunnen av. Mange av hyttene ligger også i en fjellskråning, noe som gjør utbyggingen av kloakkanlegg til en omfattende og dyr prosess, sier hun.

Vurderer sommerkloakk i kolonihagen

Styreleder Stenberg er enig i at gråvannsutslippene representerer et problem for Oslos kolonihager.

Rodeløkkens kolonihager har avholdt møte angående sommerkloakk. Et overveldende flertall stemte for at sommerkloakk og håndtering av spillvann skal forprosjekteres i regi av Sweco AS.

— Jeg ønsker virkelig at vi skal få satt i gang en prosess så fort som mulig. Når bruken av hyttene har endret seg til brukshytter, er ikke dagens løsning den beste, verken for miljøet eller hyttestandarden, sier Stenberg.

Per i dag er det bare Solvang kolonihage og Etterstad kolonihager som har innlagt kloakk i Oslo. Her har ca 70 prosent av hyttene innlagt kloakk