– I Veireno ble vi behandlet som en underklasse. Snuoperasjonen etter konkursen har kostet mye. Nå kan vi endelig puste igjen

En ny renovasjonskultur reiser seg fra restene etter Veireno-skandalen. Mange som har jobbet i bransjen tidligere eller jobber i private renovasjonsbedrifter søker seg nå til Renovasjonsetaten.

Renovasjon er mye mer enn søppelhenting. Renovasjonsetaten er blitt en grønn og framtidsrettet arbeidsplass. Av søpla skaper renovatørene nye råmaterialer. Gull og platina tas ut av elektroniske komponenter. Når bygninger rives, gjenvinner de bygningsmaterialer. Plast blir til råvarer i klær og forbruksartikler, og matavfall blir til jord eller biogass.

For renovatørene Geir Edvardsen og Emil Gasparovic var livet ganske annerledes før Oslo kommune tok tilbake renovasjonen for to og et halvt år siden. De var begge ansatt i Veireno, som gikk konkurs knapt fem måneder etter at de vant anbudet for søppelinnhenting i Oslo.

Veireno rekrutterte folk rett fra gata i Romania. Nesten alle de ansatte var fra utlandet.

– Behandlet som en underklasse

– Hadde du førerkort, fikk du jobb. I ettertid viste det seg at noen av førerkortene var falske. Det var ingen kontroll, ingen opplæring. Mange ante ikke hvordan de skulle tømme bilene og de færreste kunne lese brukerhåndbøkene. Uten erfaring med vinterføre kjørte sjåførene flere tonn tunge kjøretøy på glatte vinterveier, forteller Edvardsen og Gasparovic.

renovasjon oslo
Renovasjonsarbeidere henter Oslo-beboernes søppel. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ifølge dem sparte også Veireno penger på små detaljer, som aldri å skifte rørene på alkolåsene i bilene. Alkolåsene ble farlige bakteriebomber etter at flere titalls renovatører blåste i samme rør måned etter måned. Alt handlet om kortsiktig profitt.

– I Veireno ble vi behandlet som en underklasse, sier Edvardsen. – Vi hadde ett toalett på deling til 200 mann. I Enebakk hadde Veireno en brakkeby hvor de som bodde der ble trukket 7.000 kroner i måneden fra en allerede lav lønn. De fleste av oss måtte basere oss på overtidsarbeid for å få nok lønn.

– Vi kan puste igjen

Det var også omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsdager på 14 timer var vanlig. – Mange ble skadet, noen for livet, og flere av de som jobbet i Veireno er fremdeles på Sunnaas til rehabilitering, forteller Anne Kristine Sandborg, hovedtillitsvalgt for de ansatte i etaten.

– Når skal vi lære? spør Geir Edvardsen og tenker på jernbanestrekningene som settes ut på anbud. – Det er det samme mønsteret gang etter gang. Først kutter de lønna og pensjonene, deretter materiellet. De som vinner anbud på pris, må skrape kostnadene til beinet.

Emil Gasparovic ble pappa mens han jobbet i Veireno. Med opptil 16 timers arbeidsdag ble det ikke mye familieliv og det var en stor lettelse da Oslo kommune tok over driften. – Nå kan vi endelig puste igjen, sier han.

renovasjonsetaten
De ansatte i Renovasjonsetaten på Alnabru fikk beskjed om at jobbene er sikret og lønna kommer på konto. Veireno slo seg konkurs, de tidligere ansatte i Veireno ble ansatt i Oslo kommune. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Oppryddingen kostet enorme summer

Den store snuoperasjonen etter at Oslo kommune overtok er snart i mål. Etter at kommunen overtok, har kostnadene for renovasjon gått ned, det er mindre sykdom blant de ansatte og bilene tas vare på og brukes i mange år.

Veireno startet med flunkende nye biler, men det var ikke satt av tid eller penger til verken vedlikehold eller reparasjoner. Etter bare fem måneder, var bilene nesten helt utslitte. Etter konkursen måtte Oslo kommune likevel kjøpe disse bilene da det ikke var andre renovasjonsbiler å få tak i.

– Vi har kurs i effektiv kjøring og bremseteknikk for at materiellet skal vare lengst mulig. En bil koster over to millioner kroner, og det må derfor være langsiktighet i det vi gjør, ellers blir det fryktelig dyrt. Kommunal drift lønner seg allerede. Når den nye driftsstasjonen kommer på plass om to år, vil vi ha bedre kvalitet, være enda mer effektive og billigere enn i dag, mener Sandborg.

Attraktiv arbeidsplass

Mange som har jobbet i bransjen tidligere eller jobber i private renovasjonsbedrifter søker seg nå til Renovasjonsetaten. Også for forskere og andre med høy utdanning er Renovasjonsetaten blitt en attraktiv arbeidsplass. De siste månedene har flere med master- og doktorgrader i material- og nanoteknologi blitt ansatt.

– Stadig mer av avfallet gjenvinnes og blir til nye ressurser. Vi har så vidt begynt å ta ut gull og platina fra elektroniske komponenter. Når bygninger rives, gjenvinner vi bygningsmaterialer, dører og vinduer. Plast blir til råvarer i klær, møbler og forbruksartikler. Matavfall blir ny jord eller biogass. Og restavfallet blir til fjernvarme og elektrisitet, forteller Sandborg i en pressemelding fra LO i Oslo.

grønne poser
Oslo kommunes biogassanlegg ligger i Nes på Romerike. Anlegget behandler matavfallet (de grønne plastposene) fra Oslos innbyggere. Her produseres biogass og miljøvennlig biogjødsel til landbruket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Lærer opp elever i kildesortering

Også kunnskapsformidling er et satsingsområde for Renovasjonsetaten, spesielt om kildesortering og avfallsbehandling.

– Vi har en egen skolestue hvor 8.000 skolelever har vært innom det siste året, forteller Anne Kristine Sandborg. Også andre inviteres inn i skolestua, for eksempel innvandrerkvinner.

Nå skal også sjåførene bli ambassadører i kildesorteringen.

– Rett etter nyttår får alle som har vært ansatt i fem år tilbud om å ta fagbrev i gjenvinningsfaget, forteller Sandborg. – Som renovatør skal du ha karrieremuligheter. Vi ser fram til å sette dette ut i livet, sier hun.

Søpla er morgendagens olje

Når de ser at det er mye slurv med kildesortering i et borettslag, kontakter renovatørene styret eller vaktmesteren for å veilede om hvordan å kildesortere. For eksempel kan de lage en avtale om å komme med mobile gjenbruksstasjoner eller sette opp et returpunkt. Det kan redusere behovet for antall tømminger og dermed senke kostnadene for borettslaget.

For å redusere miljø- og klimaproblemene, må vi få ned mengden av avfall som ikke er til nytte og få til renere innsamling, mener de.

– I en sirkulærøkonomi er renovasjon viktig og som samfunn må vi ha kontroll over hele verdikjeden. Gjenvinning fungerer ikke hvis det skal være kortsiktige profittmotiv. Søpla er en ressurs vi kan leve av og kan bli framtidens olje, tror Sandborg.

– Det gjelder vår felles framtid

For at Renovasjonsetaten skal lykkes med samfunnsoppdraget, er det ikke likegyldig hvilke politikere som styrer Oslo, mener de tre. – Med det rødgrønne byrådet har vi politikere som hører på oss og tar oss med på råd. Det borgerlige byrådet brydde seg ikke noe om våre erfaringer. I Renovasjonsetaten har vi nå en tillitsbasert ledelse, og noen av driftslederne var tidligere renovatører og har god innsikt i virksomheten.

– Hvordan vi utnytter søpla vil spille en stor rolle for hvordan vi klarer å håndtere miljø- og klimaproblemene. Det gjelder vår felles framtid.

VårtOslo har gjentatte ganger forsøkt å få tak i tidligere Veireno-eier, Jonny Enger, for å få hans kommentar, uten å lykkes.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer