kildesortering
Oslofolk kan bli flinkere til å sortere plasten i blå poser. Det er bra for naturen rundt oss. Foto: Renovasjonsetaten, Oslo kommune

– I Oslo blir en tredel av plasten fra husholdningene puttet i blå poser og resirkulert. Det er for lite

Vil du unngå plastforurensning i havet og redusere utslippene av klimagasser, fortsett å kaste plasten i de blå posene. Vi oslofolk har mye å gå på både når det gjelder å resirkulere plasten i blå pose.

Heidi Sørensen
Heidi Sørensen er direktør i Klimaetaten.

Så du sorterer plast i blå poser for miljøet skyld? Det gjør jeg også. Når Aksel Fridstrøm i Minerva argumenterer for at vi må slutte å resirkulere plast hvis vi skal redde livet i havet, er det feil og farlig, både for klimaet og havet.

De fleste har fått med seg at plast er en trussel mot livet i havet. Det er mange eksempler på at fisk, hval og sjøfugl har magen fulle av små og større plastbiter, som gjør at de dør en langsom død.

Havet forsures

Derfor er det viktig å ikke kaste plast i naturen. I tillegg er plast et klimaproblem. Vanlig plast lages av kull, olje eller gass, og når plast brennes er det som å brenne fossil olje. Begge deler fører til store utslipp av klimagasser.

Hvis vi skal følge oppskriften til Fridstrøm med å brenne mer plast, vil klimagassutslippene øke kraftig. Det er dårlig nytt for alle som lever i havet, for livet i havet er allerede negativt påvirket av klimaendringer.

Havet tar opp store mengder CO2 fra atmosfæren, og det fører til at havet forsures og at arter trues av utryddelse. Havforsuringen truer særlig korallrev som er viktige oppvekstområder for en rekke arter. Med økte klimagassutslipp går livet i havet en dyster framtid i møte.

plastavfall
Tonnevis med plastavfall og plastpellets ligger på strendene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Enorm vekst i plastforbruk

Verdens forbruk av plast har siden 1950 hatt en eksplosiv økning. Den globale produksjonen av plast har gått fra to millioner tonn plast i 1950 til 380 millioner tonn i 2015. Det er en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,4 prosent over en periode på 70 år!

En slik vekst er enorm, og har ført til en rekke miljøproblemer som forsøpling, marin forurensning og klimautslipp. Om lag fem prosent av den olje og naturgass som brukes i Europa i dag, brukes i produksjon av plastprodukter.

De samlede klimagassutslippene fra plast er store. Fagtidsskriftet «Nature» anslår at de globale utslippene fra produksjon og bruk av plast i 2015 var på 1700 millioner tonn av klimagassen CO2. Til sammenlikning er de samlede norske klimagassutslippene på 52,7 millioner tonn.

Klimautslipp fra produksjon og bruk av plast står for nesten 3,5 prosent av de globale klimagassutslippene. Fortsetter bruken av plast å øke, mener forskerne at utslippene vil øke til 6500 millioner tonn CO2 per år innen 2050.

Reduser bruken av plast

Skal vi unngå plastforurensning og økte klimagassutslipp må vi ha andre løsninger enn bare å brenne plasten. Det meste effektive tiltaket mot plastforsøpling og klimautslipp fra plast er å erstatte plast i forbruksprodukter, med andre og mer miljøvennlige materialer.

I Oslo kommunes handlingsplan mot plastforsøpling er dette et hovedpunkt. Det finne gode alternative materialer på mange områder, og mange flere har dukket opp etter at plastforurensningen har kommet høyt oppe på dagsorden.

For lite resirkuleres

Den fossile plasten vi bruker må inn i et kretsløp, der ingenting havner i naturen eller brennes og slipper ut klimagasser. For plast kan resirkuleres, men dessverre blir bare 18 prosent av plasten som produseres globalt resirkulert.

En stor barriere for mer resirkulering av plast er at fossil plast er så billig. Med økte priser på utslipp av klimagasser, vil prisene på fossil plast øke, og lønnsomheten i resirkuleringen bedres.

I Oslo blir ca. 35 prosent av plasten fra husholdningene puttet i blå poser og resirkulert. Dette er for lite. Vi oslofolk har mye å gå på både når det gjelder å redusere plastbruken og resirkulere plasten i blå pose.

Fridstrøm kritiserer at plasten fra Oslo sendes til Tyskland for gjenvinning til ny plast. Vi kan forsikre at den behandles trygt i Tyskland, men vi hadde selvsagt ønsket oss anlegg for gjenvinning i Norge. Derfor er det gode nyheter at Fortum har varslet at de planlegger en fabrikk for å materialgjenvinne plast i Norge.

En fjerdedel av Oslos klimautslipp

Plastavfall som ikke kan materialgjenvinnes sluttbehandles i dag ved forbrenning og utnyttes som energi. Forbrenning av husholdningsavfall fra Oslos egen befolkning gir opphav til i underkant av 50.000 tonn CO2-utslipp årlig, tilsvarende om lag fem prosent av klimagassutslippene fra Oslo.

I tillegg forbrennes næringsavfall og husholdningsavfall fra andre norske kommuner ved Fortum Oslo varmes anlegg på Klemetsrud og Haraldrud. I 2017 stod avfallsforbrenning for om lag en fjerdedel av Oslos klimagassutslipp, ifølge tall fra Miljødirektoratet i mars 2019. Disse utslippene har økt litt de siste årene.

blå poser
Fra det transportbåndet på Klemetsrud energigjenvinningsanlegg (som skiller mellom grønne og blå poser) fra privathusholdninger. Plasten går til Tyskland. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Fangst og lagring av klimagasser

Skal vi kunne begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må brenning av fossil plast skje med karbonfangst og lagring. Fortum Oslo Varme arbeider hardt for å få på plass karbonfangst og lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Karbonfangst og lagring kan fjerne nesten alle klimagassutslippene fra avfallsforbrenningen. Investeringen i et anlegg for karbonfangst og lagring kan ikke skje uten samarbeid med staten, og en investeringsbeslutning er forventet tidligst i løpet av neste år.

Når det blir karbonfangst og lagring på Klemetsrudanlegget, vil plast kunne brennes her uten utslipp av klimagasser. Det er likevel ingen god grunn til å slutte å kaste søppel i de blå posene.

Karbon negativt anlegg

I dag er ca. halvparten av alt som brennes på Klemetsrud fossilt avfall, men anlegget for karbonfangst og lagring på Klemetsrud vil fange CO2 både fra forbrenning av fossile kilder, som plast, og fra fornybare kilder, som tre- og papiravfall.

Dermed blir Klemetsrud det første avfallsanlegget i verden vi kaller karbon negativt. Det innebærer at anlegget fanger og lagrer karbon fra fornybare kilder. Jo mindre fossilt avfall som går inn i det framtidige anlegget, jo mer karbonnegativt vil Klemetsrud-anlegget bli.

Sagt annerledes; jo flinkere vi er til å kaste plasten i den blå posen, jo nærmere er vi en løsning på klimaproblemene. FNs klimapanel sa i fjor høst at skal vi unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader må vi ha karbon negative tiltak. Her er karbonfangst og lagring i avfallssektoren en god mulighet.

Forbud mot brenning av olje

I Norge vil fyring med fossil olje bli forbudt fra 2020 fordi det fører til store klimagassutslipp. Foreløpig er det ingen som har tatt til orde for et forbud mot brenning av fossil plast uten karbonfangst og lagring. Men det er ikke et utenkelig scenario om vi skal bli kvitt klimagassutslippene fra plastavfallet.

Heldigvis er oslofolk opptatt av å gjøre noe med plastforurensningen og klimagassutslippene. I Klimaundersøkelsen for Oslo som Kantar TNS har utført for Klimaetaten svarer 80 prosent at de sannsynligvis vil redusere forbruket av plast de neste to årene, mens 87 prosent svarer at de vil øke kildesorteringen av plast i blå pose.

Vil du unngå plastforurensning i havet og redusere utslippene av klimagasser, så fortsett å kaste plasten i de blå posene, og bruk de gode alternativene til fossil plast som finnes.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer