I Håndverkergården på hippeste Løkka viderefører Anne Cathrine en 100-årig tradisjon

Midt i bydelen som er kjent for uteliv og rask modernisering, har en gammel tradisjon overlevd i mer enn 100 år i samme bygård.

Nederst i Københavngata, i nærheten av Sofienbergparken og flere kafeer og restauranter, finnes Håndverkergården. Et sted hvor hvor håndverksproduksjon har holdt til i mer enn 100 år, i følge Anne Cathrine Hagen, snekkermester på Møbelverkstedet.

Vi møter Hagen i tredje etasje på Håndverkergården, omgitt  av møbler fra et stort utvalg stiler og tider. Stedet viser intenst arbeid, med mange prosjekter på ulike stadier av gjennomføring, og lukter som trær og lakk.

Hun jobber på den siste dagen før ferien, men er tålmodig og smilende, som en som har lidenskap for jobben. Sammen med tre andre driver hun med produksjon og restaurering av møbler.

Restaurerte Brøggers kontor

— Kundene våre er private, offentlige institusjoner, eller næringsdrivende. Det finnes mange unge som arver møbler og som har lyst til å konservere dem. Det finnes også gamle mennesker som snart skal testamentere bort møbler, forteller Hagen.

Det er også morsomt med de større oppdragene, legger hun til. De som tar ett, to år. Et av Hagens favorittprosjekter fikk hun for ti år siden på Geologisk museum.

— Vår oppgave var å restaurere direktør Brøggers kontor. Det hadde ikke blitt restaurert på 100 år. Vi måtte samarbeide med arkitekt, museet, malere og elektrikere - det var et veldig tilfredsstillende prosjekt.

... Og Høyesteretts hus etter 22. juli

Et annet veldig viktig prosjekt var å restaurere Høyesteretts hus i 2011.

— Dagen etter 22-juli-bombingen ble vi spurt om å hjelpe. Det ble vår måte å si nei til terrorisme på. Alle vinduene var slått inn og det var et omfattende prosjekt å få alt tilbake på plass og i stand. Det var et stort samarbeid med flere andre håndverkere.

Som prosjektleder og sammen med hennes kompanjong, snekkermester Hanne Bjørk, bidro Hagen til at Høyesteretts hus kom tilbake til et normalt liv i byens miljø så raskt som mulig.

Småkundene er de viktigste

Men mens store prosjekter er morsomme, må man ha en kontinuerlig inntekt. Dette bidrar først og fremst private kunder til, legger hun til.

Noen oppdrag tar mange timer, koster mye og gjøres for velstående kunder, men hit kommer alle slags mennesker som bryr seg om møblene sine.

Fattige Grünerløkka

Da Hagen etablerte seg her var Grünerløkka en fattig bydel, med forfalne gårder, få unge, moderne mennesker, og mest vanlige arbeiderfolk.

— Men at vi har verkstedet her i denne bydelen er en fordel. Det er sentralt, man kan komme hit fra alle kanter.

Hagen kjøpte lokalet i 1999, nesten 20 år etter at hun hadde begynt som snekker. Hun begynte som snekker for snart 40 år siden, inspirert av familien.

— Min far og min onkel var praktisk anlagte mennesker, og de inspirerte meg til å lage ting og reparere ting. Derfor valgte jeg snekkerutdanning, sier snekkermesteren.

— Men å få kunnskap om møbelrestaurering var vanskelig. Det var ikke utdanning eller jobb i den retningen i Norge på denne tiden. Jeg måtte skaffe meg kunnskaper på egen hånd, og utdanne meg som møbelkonservator selv.

Satser på kvalitet, droppet reklame

Etter så mange år har hun tilegnet seg veldig mye kunnskap, blant annet i Amsterdam, Storbritannia, Frankrike, Italia og Østerrike, og har gjennomført mange oppdrag. Hun fikk etterhvert et faglig nettverk og kunder, og enda mer kunnskap.

Anne Cathrine har lært å legge vekt på kvaliteten i arbeidet sitt, på jungeltelegrafen som markedsføringsverktøy, og ikke så mye på reklame.

— Tidligere brukte vi en del penger på annonsering på Gule sider, men det har vi sluttet med, sier hun og ler.

I dag forsetter Hagen med å gjøre en stor innsats for å stadig lære, for å stadig utvikle kompetansen, og for å bygge faglige nettverk.

Fra antikviteter til 40-talls-trender

Da hun begynte i 1980-1981, var det oppgangstid i Norge  og folk var også interesserte i å kjøpe antikviteter som en investering.

— Jeg samarbeidet mye med antikvitetshandlere på denne tiden. Men markedet forandrer seg, og i 1990-årene ble det en større interesse for moderne møbler. Nå er markedet større for de moderne klassikerne fra 40- og 50-tallet, men det går i bølger, opp og ned.

— Byen taper noe på urbaniseringen

Som en som har jobbet på Grünerøkka i nesten fire tiår, merker hun at bydelen har utviklet seg fra en sliten arbeiderbydel til en moderne bydel.

— Det var mange steder her hvor små bedrifter fungerte i mange år, men nå er det mest kafeer og restauranter. På stedet til Vespa & Humla var det et bilverksted fra 1930, mens Trio låsfabrikk ble revet nå og erstattet av boliger.

— Det er sant at Oslos befolkning har økt, det kreves flere boliger, og industrien blir presset ut, men byen taper noe på det. Menneskene mister kunnskap om hvordan ting lages.

Oppdrag fra hele Vest-Europa

At Anne Cathrine har verkstedet fylt med møbler som venter på restaurering, er et tydelig tegn på at hennes marked kan forandre seg mange ganger, men ikke forsvinne.

Hun får restaureringsoppdrag fra Storbritannia, Danmark, Tyskland, Sverige, Frankrike, på samme måte som området forøvrig får innflytelse fra hele verdens kjøkken, musikk og kunst.

Kan tradisjonen fortsette på Løkka?

Og med nåtidens lettere tilgang til kunnskap, til nettverk, til anerkjennelse, kan man håpe på at det dukker opp flere med interesse for møbelrestaurering eller andre former for håndverk.

Møbelverkstedet har blant annet en ung og motivert ansatt på plass når VårtOslo kommer på besøk. Kanskje bidrar hun til at Håndverkergården forblir et sted for håndverkere også i fremtiden?