– Da jeg endelig fikk innvilget kommunal bolig var jeg så glad, jeg var så glad at jeg hoppet. Men så ble jeg skuffet.
Amal Farah bor i Åkerbergveien 50 på Tøyen. Ved siden av jobb og studier, er hun firebarnsmor og styreleder i den kommunale gården. I dag skal hun få møte ordføreren og få lov til å si hva hun mener om boligen hun har fått tildelt av kommunen.
Endelig egen bolig
Amal sitter på sofaen i stua si i Åkebergveien. Ved siden av seg har hun ordføreren i Oslo, Marianne Borgen (SV). Hun har bakt sjokoladekake og laget deilige samosaer, som hun serverer gjestene sine.
– Da jeg endelig fikk innvilget kommunal bolig var jeg så glad, jeg var så glad at jeg hoppet, forteller hun. Endelig kunne den somaliske mammaen få sin egen bolig, skape trygge rammer for barna og lage seg en forutsigbar fremtid for familien.
Annonse
Desto mer nedslått ble hun da hun fikk se leiligheten. Tapeten var flerret opp, malingen på vegger og tak var kladdet utover, det var hull i veggen i gangen ut til trappeavsatsen, leiligheten var liten og det var rus i bomiljøet.
– Her kan jeg ikke bo
– Jeg var skuffet. Boligen var ikke som forventet. Jeg sa fra med en gang: Her kan jeg ikke bo. Dette er ikke et hjem for barna.
Men tilbakemeldingen fra boligkontoret i bydelen var ikke oppløftende. Hvis hun ikke signerte, kunne hun risikere å falle ut av systemet og muligens ikke få en ny leilighet. Så Amal følte seg tvunget til å signere på at hun ville ha leiligheten likevel.
For at det skulle bli triveligere, tok hun runden i oppgangen og foreslo for beboerne at de gikk sammen og klaget på forholdene i bygården. I tillegg foreslo hun at de kunne ta i et tak selv på fellesarealene. Hun søkte også om og fikk midler til å reparere og male om leiligheten sin.
– Jeg foreslo at vi kunne male oppgangen. Så vi samlet oss og tok et møte. Her ble jeg valgt til styreleder for bygården, siden den forrige styrelederen var gått av, sier hun.
Åkebergveien består av 55 leiligheter, og de fleste som bor her er barnefamilier. Amal selv har fire små barn, to gutter og to jenter, på sju, fem og fire år, pluss attpåklatten Harun på 4 måneder. Amal er husmor, inntektskilde og styreleder i bygården. Ved siden av jobben på Grefsenhjemmet, studerer hun til å bli helsefagarbeider. For at det skal praktiske skal gå rundt, får Amal god hjelp av venner og en bestemor.
Sykler og barnevogner blir stjålet
Amal Farah er bekymret for miljøet i bygården. – Vi har problemer med sykler og barnevogner som blir stjålet i bakgården. Folk ødelegger og stjeler. Det skjer hele tiden. Når noen tar tingene dine, blir du redd for å gå ut.
En av årsakene til at det er lett å komme seg inn i bakgården er at låsen på inngangsporten er ødelagt. Farah skulle ønske inngangsporten var bedre sikret. – Det er en konstant trafikk med folk jeg ikke kjenner gjennom bakgården, og jeg tør jeg ikke sende barna ut av leiligheten. Heller ikke tør vi sette tingene våre i bakgården. Jeg skulle ønske utgangsporten var bedre lukket og at det var videoovervåking her, sier hun.
Trangt og trekkfullt
Selv om leiligheten er oppgradert, holder den ikke høy standard.
– Gulvet er kaldt, og vinduene trekker. Alle barna mine har utviklet astma, til og med den minste på fire måneder. Jeg skulle ønske det var mindre trekkfullt, sier hun.
Spesielt når ett barn er sykt, har feber, hoster og vekker de andre barna, er det ille, fastslår Amal. For da får ikke de andre barna sove heller. Selv sover hun på sofaen, slik at barna kan sove i en seng.
– Når det er så kaldt at barna blir syke, skjønner jeg at du ønsker å flytte, sier Borgen.
Ifølge Leieboerforeningen, som også er med på treffet, sier dagens instruks for kommunale leiligheter at det må påregnes 3-4 barn pr. rom.
Amal jobber på sykehjem og studerer på deltid. – Jeg ønsker å være et forbilde for barna mine. Selv vokste jeg opp uten foreldre, sier hun.
Ordføreren er imponert over energien til Amal.
– Det er fint å komme på besøk og høre erfaringene til en familie som bor i en kommunal bolig. Den energien Amal har til å bygge hiet sitt, til å skape trygghet og glede for barna og gården, er imponerende, syns hun.
– Uakseptable boforhold
Men Borgen er også en smule rystet.
– Jeg tar med meg tilbake til Rådhuset historien om den dårlige standarden som gir barna astma. Det gjør inntrykk på meg, og jeg blir ydmyk og styrket av behovet for å bedre forholdene og skape større trygghet i de kommunale boligene. Vi kan ikke ha leiligheter som gir barn helseproblemer. Det er uakseptabelt, mener hun.
Borgen innrømmer at hun dessverre har hørt slike historier før. Hun innrømmer også at det er lenge siden sist hun var i en kommunal leilighet.
– For en tid siden fulgte jeg hjemmetjenesten på besøk, men det er viktig at vi som er politikere tar oss tid til å delta i beboermøter og treffe folk. Da blir det lettere å forstå hvilke utfordringer folk har og hvilke ressurser de sitter på.
Leieboerforeningen har vært en god støttespiller for Amal Farah og gårdsbeboerne. De har stilt opp i møter med Boligbygg og hjulpet med å opprette et gårdsstyre. Foreningen innkaller til møter, skriver referater og tar all den kjedelige jobbingen knyttet til gårdsstyret. Leieboerforeningen har også vært god å ha når Farah har skrevet søknader på offentlige midler til gården.
Som borettslagsleder har Amal vært med å søke om offentlige midler og fått penger til å besøke Tusenfryd med borettslaget og til en gårdsfest. – Vi spiste mat og danset, forteller hun.
Ønsker rom til lekselesing
I gården fins et tomt lokale. Det ønsker Amal å be Boligbygg gjøre til et rom beboerne for eksempel kan bruke til leksehjelp for barna. – Hvis vi ikke hjelper barna når de er små, kan det bli for sent når de er store, mener hun. Det er ordføreren enig i.
– Jeg er veldig enig i at barna trenger hjelp når de små. Så bra at du tar initiativ og er en ildsjel, sier ordfører Borgen.