Akershus slottskirke (3)-min
Akershus slottskirke sett fra nesten bakerste benk. Foto: Kjersti Opstad

1 kvinne, 1 år, 52 oslokirker

I Akershus slottskirke finner du salmer og kanoner

Akershus slottskirke er forsvarets kirke, men også en kirke åpen for alle og som vi er velkommen til å besøke. I mausoleet under kirken ligger våre tidligere konger begravet.

Det finnes de som mener at jeg er et dårlig kirkemenneske, som ikke helt greier å forstå dette med Jesus, akkurat slik de vil at jeg skal forstå det. Selv tenker jeg til tider er en enda sjabrere representant for den radikale venstresiden enn for Jesus. Og denne uken slår det ut i full blomst.

Jeg har funnet et slott igjen. Og en kirke som er inne i et slott. Det hele er nokså fantastisk. Og skikkelig, skikkelig kult. Jeg er simpelthen fra meg av begeistring. Jeg oppdaga det ved en tilfeldighet i sommer en gang. At vi har en slottskirke og at det der inne er helt vanlige gudstjenester. Til og med i strikkejakke om du vil. Jippi!

FAKTA

1 kvinne, 1 år, 52 oslokirker

Hver søndag, en ny oslokirke. Kjersti Opstad bruker 2018 på å bli kjent med kirka. Få med deg hele serien her.

Jeg er veldig begeistra for slott

Jeg har jo visst at vi har en festning og et Kontraskjær hvor opptil flere av mine nærmeste familiemedlemmer til stadighet henger rundt under store fotballmesterskap. Jeg har bare ikke helt forstått at det faktisk er et slott der inne og en kirke midt inni det slottet.

Tenk det. Det er et helt ekte slott der. Og det er vårt. Akershus festning er ikke bare en festning. Det er et slott!!! Og jeg vet ikke helt om min ekstatiske begeistring over å finne og kunne gå inn i slott er spesielt forenelig med denne radikale venstresiden.

De har ikke tradisjonelt vært så glad i slott. Eller festninger som har vært brukt til fengsel og beryktede fangehull. Men det er jeg. Jeg er veldig, veldig begeistra for slott.

Jeg vet forresten ikke helt om jeg skal kalle dette slottet fint, selv om jeg har lyst, for egentlig er det ikke fint. Det er tøft og kult og barskt, og på museet like ved så står det vaskekte tanks og kanoner.

Forsvarsmuseet-min
Akershus festning er saluttpliktig. På spesielle merkedager skytes med kanon. Dog ikke med disse. De bare stod der og pekte stygt på meg. Foto: Kjersti Opstad

700 år gammelt

Slottet til kongen vår er helt sikkert både vakkert og fylt opp av det mest delikate porselen og gull og glitter og rosa marmor, men har han munketårn, fangehull og tanks? Det har Slottet på Akershus. Og om de to slottene bestemte seg for å gå til krig mot hverandre, så ville kongeslottet vært sjanseløst. Det er på Akershus det barske og kule slottet ligger.

Festningsanlegget og slottet på Akershus har stått der i 700 år, og i alle de årene har det vært midt i sentrum av historien vår. Selv i dag holder statsministerens kontorer til på festningsområdets ytre deler, akkurat slik vår regjering på 1700 tallet også holdt til der.

Man vet ikke helt nøyaktig når dette festningsanlegget ble påbegynt, men det stod der og var sterkt nok til å holde den svenske hertugen Eirik Magnussen unna da han angrep i 1308. Trolig ble det bygd i tiåret før dette

Håkon V er en av en lang rekke konger jeg ikke vet så mye om. Han påbegynte arbeidet med festningen etter at det under et angrep i 1287 ble klart at den gamle kongsgården ikke evnet å forsvare byen tilstrekkelig.

Etter hans død, fortsatte hans datter Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson byggingen, før anlegget ble ferdigstilt under Håkon VI, en konge som mest av alt er kjent for å bruke sin kongetid til å forsøke å vinne tilbake de delene av Sverige han hadde mistet underveis.

Akershus festning (4)-min
Jeg fant, jeg fant… et skikkelig festningsslott. Foto: Kjersti Opstad

Her ble Quisling henrettet

Deretter fikk slottet stå uendret frem til Christian II, en dansk-norsk konge som tidlig på 1500-tallet forsøkte å samle Norden til ett rike, begynte å gjøre enkelte endringer, mens han som prinsregent bodde på slottet i perioden mellom 1506 og 1512.

Fra midten av 1500-tallet og de neste hundre årene ble det gjennomført store ombygginger, og Christian IV omgjorde middelalderborgen til et renessanseslott. De første århundrene av festningens levetid så bodde våre regenter på Akershus slott.

Men siden 1661 har ikke Akershus vært kongebolig. Det har derimot, i tillegg til å huse våre regjeringer, vært en militær forlegning. Og som festning har den holdt stand. Gjentatte angrep til tross.

Den har aldri blitt inntatt av en fiendtlig styrke. Ikke i kamp. Men under den tyske okkupasjonen, ble festningen brukt som forlegning av de tyske styrkene. Her bodde det tyske soldater i en brakkeleir på festningsplassen, og 40 motstandsmenn ble henrettet på stedet. Det var også her Vidkun Quisling ble henrettet etter at krigen var over, i landssvikeroppgjøret.

Akershus festning (5)-min
Foto: Kjersti Opstad

Omvisninger i slottssaler, tårn og skumle fangehull

Dette er virkelig et anlegg som har vært viktig for oss. Det har mange ganger stått i sentrum for begivenhetene. Noe det fremdeles gjør.

I tillegg til å huse statsministerens kontor, holder også forsvarsstaben og andre deler av forsvaret til her. Dette er stedet hvor regjeringen vår inviterer viktige gjester til viktige middager. Her kommer også svært mange turister til Oslo innom på besøk.

Forsvarsmuseet og Hjemmefrontmuseet ligger på området, og besøkende kan få omvisninger på festningen og på slottet i åpningstidene, i slottssaler, tårn og skumle fangehull. Akershus festning har tross alt også vært ett av våre mest berykta fengsler, da under tilnavnet Slaveriet.

Etter Kautokeino-opprøret i 1852, var det hit alle deltakende samiske menn, med unntak av lederne, som ble henrettet i Alta, ble ført.  På 1800-tallet holdt også Riksarkivene til her, med Henrik Wergeland som sjef. Det er mye mektig historie, på godt og vondt, som finnes innenfor de standhaftige festningsmurene her.

Det antas at slottskirken, eller Garnisonskirken, opprinnelig ble innredet i sørfløyen på 1500-tallet og ominnredet og restaurert rundt 1620, og igjen i 1738, 1911 og 1953. Ved den siste oppussingen fikk kirken det uttrykket den nå har.

En kirke å føle seg velkommen i

Akershus slottskirke er forsvarets kirke, men det er også en kirke som er åpen for oss alle og som vi er velkommen til å besøke. Kirken er formelt kongelig gravkirke og i mausoleet under kirken ligger våre tidligere konger begravet.

Man vet det ikke sikkert, men man antar at det mest sannsynlig har vært en kirke akkurat her siden begynnelsen av 1300-tallet. Og i denne historierike kirken, voktet av bevæpnede gardister, er det altså jeg møter opp denne søndagen. En søndag hvor det feires jul på festningen og små og store bymennesker er inviterte inn for å kunne delta i et variert program hele helgen.

Her har de rebusløp, julegrantenning og pepperkakebaking. Du kan også få delta på fortellerstund i det gamle munketårnet eller bli med en slottsnarr på spøkelsesjakt.

trompet Akershus slottskirke-min
Trompet i Akershus slottskirke. Foto: Kjersti Opstad

Jeg derimot skal på høymesse med lystenning og salmesang i kirkerommet. Slottskirkeprest, Trygve Tyreid har med seg kantor Lars Notto Birkeland og sangere fra Det norske solistkor. Og vi har også med oss en trompet. Endelig, det er en stund siden sist jeg traff på en trompet i kirken nå.

Tormod Åsgård, fra Forsvarets stabsmusikkkorps, spiller trompet for oss. Og oss, det er mange. Kirken, som har plass til 150 mennesker, er fullsatt. Kanskje fordi hele tre dåpsbarn bæres til dåpen i dag. Denne kirken er ikke en ordinær sognekirke, men personer med en bestemt tilknytning til forsvaret kan både gifte seg og døpe sine barn her.

En kirke som innbyr til respekt

Under kongebalkongen står det et norsk flagg med et lys ved siden av, og det første vi gjør denne dagen er å tenne minnelyset for våre falne soldater. Og jeg kjenner på et alvor.

Dette slottet og denne kirken er ikke en slik kirke som man føler seg underpynta i om man møter i strikkejakke, men det er en kirke som innbyr til respekt. Ærbødighet. For de som kjemper for og har ofra livet sitt i kampen for landet vårt.

Dette er en kirke som får deg til å rette opp ryggen og kjenne på de verdiene landet vårt er bygget på. Det kjennes at dette er forsvarets kirke. Kongebalkongen henger høyere opp enn prekestolen. Men samtidig så er den også uformell og nær slottskirken. Barna leker i kirkegangen, og bestemødre og bestefedre tar stolte bilder av sine kjære. Dette er folkets slottskirke. Jeg trives.

Bak meg leder representanter for Det norske solistkor oss gjennom salmene. Noen ganger alene, andre ganger sammen med oss. Trompeten er også med.

Slottskirkepresten gir oss gode instruksjoner: Opp og stå. Ned å sitte. Dette verset skal koret synge alene. Nå synger vi alle sammen, sammen. Uproblematisk. En god opplevelse.

Jesus hadde ikke en væpnet hær

Til og med bibelversene er skrevet for sånne som meg i dag. Jesus på tempelplassen. Jesus som kastet alle pengevekslerne ut. Sammenlignet med Jesus rengjøring på tempelplassen, blir vår julerengjøring liten, sier slottskirkepresten. Og forteller oss om Jesus, rettferdighet og at oppryddingen består i å la Jesus rettferdighet komme.

Trygve Tyreid (2)-min
Prest Trygve Tyreid sier takk for denne søndagen. Foto: Kjersti Opstad

Jesus var ikke en krigsherre, sier han presten i forsvarskirken vår. Jesus hadde ikke en væpnet hær. Himmelkongen Jesus henvender seg først og fremst til dem som er små i menneskelig målestokk. Vi må ta Jesus imot som et lite barn. Vi må se livet vårt i en større sammenheng. Kanskje kan vi også gi julegaver til flere enn de som står på listen?

Det er en fin måte å minnes at vi, i Jesus, har fått noe stort. Og så sier vi takk for i dag. Vi må skynde oss. Det er mange omvisningsgrupper som skal gå gjennom slottet denne dagen. Og kirkerommet står på omvisningsruten.

Denne teksten er tidligere publisert på bloggen Kirken og meg og er en del av serien hos VårtOslo: 1 kvinne, 1 år, 52 oslokirker.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer