Hytta til familien Brodin har gått i arv gjennom fem generasjoner. I høst vedtok bystyret at de må tvangsflytte

Båtturen ut fra Aker brygge tar 40 minutter. Joachim Brodin har tatt med seg kona Mari Falck og sønnen August ut til hytta på Nakholmen. I oktober i fjor meldte VårtOslo at én enslig hytte må tvangsflytte på Nakholmen, hytta til familien Brodin. Hytta har tilhørt familien siden 1945, og hele fem generasjoner har hatt glede av hytta. Joachim forteller at det var hans oldeforeldre som kjøpte hytta, den har tilhørt familien siden.

Nå blir hytta kanskje fjernet, av hensyn til tilgjengelighet på øyene for allmennheten og for å sørge for fri ferdsel i strandsonene.

Tett samhold på øya

Med en gang vi kommer av båten, møter familien noen de kjenner. Det tar ikke lang tid før de er omringet av mennesker de kjenner. De tøyser og ler og snakker om hva som har skjedd siden sist de møttes.

Det er tydelig at det er et tett samhold mellom de som holder til på øya, de har alle vokst opp sammen, mange har vært her i flere generasjoner. Alle har venner og kjente på øya. Det er et lite samfunn utenfor Oslo hvor alle kjenner alle. Besteforeldrene har vokst opp sammen på øya, når de fikk barn, lekte barna deres sammen, og når de nå har fått barn, har barna deres også blitt venner.

– Jeg har vokst opp her og vært her hver sommer hele livet, det samme har barna mine, forteller Joachim. Man får to liv, et liv på hytta om sommeren og et liv hjemme resten av året. På mange måter er dette hans andre hjem.

Bor der hele sommeren

Denne helga er første gang de er på hytta denne sesongen. På trammen står det leker som har blitt mye brukt av barna sist sommer. Arbeidet starter med en gang, og Mari, kona, tar fram raka og begynner å rake bort løvet i hagen.

– Vi er nok blant de på øya som er her aller mest. Vi prøver å komme hit så ofte som mulig. På sommeren leier vi ut leiligheten vår og bor her i tre måneder. Vi pendler fra hytta vår til skole og jobb, forklarer Joachim.

Familien har mange gode minner fra Nakholmen. Det har blitt et samlingssted for venner, hvor det er mye sosialt og mange hyggelige besøk. – Når vi starter dagen, har vi ofte ingen planer, men dagen kan ende opp med å ha ti stykker over på middag mens ungene leker ute på stranda, forklarer Mari.

• LES OGSÅ: Øyguide: Oslos øyparadis venter på deg få minutter med ferge fra Aker brygge

Kjenner hver stein og sti

– Jeg har levd halve livet mitt her. Det er her jeg lærte meg å svømme, det er her barna mine lærte seg å svømme. Vi pleide å bygge flåter av skrot vi fant på stranda og leke ute i vannet, sier Joachim.

Sønnen August kommer bort og forteller om hytta han bygde nede på stranda i fjor av trebiter han fant rundt omkring. De kjenner hver stein og sti på denne øya, og deres plass i det hele er her. Familien mener det er unødvendig å skulle rive hytta.

– Kommunen kunne brukt mer ressurser på infrastrukturen for offentligheten, for eksempel fjerne alt søppelet langs stranda, den er det vi som rydder opp i. Hvis det skal bli bra for offentligheten, må bystyret gjøre noe med dette. Jeg synes egentlig det er fint som det er, øyene er veldig selvdrevne, med dugnader. Bystyret trenger ikke gripe inn i det hele tatt. De har jo et ønske om å fjerne hytta for å åpne opp området mer, gjøre det om til en park. Men fjerner de hytta vår, vil vinden komme rett inn på øya, så jeg tror ikke det er noen god løsning.

En symbolsak

Hans inntrykk er at de ikke bryr seg noe. Det er ingen viktig sak for bystyret, men en fillesak de aldri blir ferdig med, en symbolsak for å vise at de har fått besluttet noe.

– Jeg føler at de vet svært lite om øya, det vil ikke komme noe godt ut av at hytta vår blir borte.

Saken er ennå ikke helt avgjort, ettersom Fylkesmannen ikke sa seg fornøyd med bystyrets vedtak. Oslo kommune og Fylkesmannen mekler nå om saken. Blir ikke de enige, vil saken ende opp hos kommunal- og moderniseringsdepartementet, som da vil avgjøre den. Familien vet svært lite. De har bare hørt om vedtaket i bystyret fra VårtOslo. De har ingen anelse hvor lang tid det vil ta før det skjer noe.

– Vi tar det år for år og nyter hver sommer vi får. En gang kommer det en beslutning, og vi håper vi får beholde hytta, sier Joachim.