Kirkens bymisjon med gjester på Oslo S
På Oslo S i går, fra venstre: Nancy Hertz, samfunnsdebattant og "skamløs jente", Johannes Heggland, assisterende generalsekretær i Kirkens bymisjon, byrådsleder Raymond Johansen, Mohamed Fariss, "Årets Osloborger" i fjor og sjef i Sportsklubben Sterling og Kari Veiteberg, biskop i Oslo bispedømme. Foto: Torstein Ihle

Hvordan kan Oslo bli en mer inkluderende by? Årets mottakere av TV-aksjonen inviterte til diskusjon på Oslo S

— Vi må jobbe med å forebygge utenforskap blant barn og unge og samtidig redusere konsekvensene for de som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, sier Johannes Hegglund i Kirkens bymisjon, årets mottakere av TV-aksjonen.

— Det er ikke bare én ting som skal til, sier Heggland, som er assisterende generalsekretær i Kirkens bymisjon.

— Det å redusere forskjeller mellom fattig og rik er kjempeviktig og en del av det store bildet, både nasjonalt og i byen vår. Det har gjennom en del år utviklet seg et økende gap mellom de som har mest og minst, selv om mange også har fått det bedre i Norge. Og de som opplever å ha få ressurser, som har problemer med å klare et vanlig hverdagsliv, vet ofte hva utenforskap betyr, sier han.

I går ettermiddag var Heggland ordstyrer på et møte i regi av Kirkens bymisjon i andre etasje på Oslo S, mellom ham og Mohamed Fariss, «Årets Osloborger» i fjor og sjef i Sportsklubben Sterling, Kari Veiteberg, biskop i Oslo bispedømme, byrådsleder Raymond Johansen og Nancy Hertz, samfunnsdebattant og «skamløs jente».

Kirkens bymisjon Oslo S
Foto: Torstein Ihle

Du kan lese mer om TV-aksjonen til Kirkens bymisjon her.

Titusenvis av fattige nordmenn

— Det finnes faktisk mennesker i Norge som opplever å ikke ha nok å spise en eller flere ganger per år. I følge forskere fra Oslo Met gjaldt det hele 150 000 mennesker i fjor, sier assisterende generalsekretær Heggland.

— Mange flere er i en økonomisk situasjon som gjør det vanskelig å ta del i det vanlige hverdagslivet. Der hvor foreldre ikke har ikke har råd til å betale kontingenter og reiser, til å gå på Peppes og til trampolinepark. Ting som barn og unge gjør, sier han.

Heggland mener at dette er med på å skape forskjeller og setter barn og unge i en veldig vanskelig situasjon, hvor de både vil beskytte foreldrene sine og samtidig veldig gjerne skulle vært med på det som venner og de andre i klassen deltar på.

— Vi må jobbe med å forebygge utenforskap blant barn og unge, og samtidig redusere konsekvensene for de som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, sier han.

Kari Veiteberg
Biskop Kari Veiteberg i går. Foto: Torstein Ihle

Inkludering via idrett

Noe som deltagerne var enige i at var et viktig tema i samtalen i går og som ikke minst  Fariss i Sportsklubben Sterling på Tøyen påpekte at han har erfaring med, er at barn og ungdom trenger flere idrettsanlegg og møteplasser der de kan henge sammen. Og der det også er gode, trygge voksenpersoner.

At ungdommer som synes at livet er utfordrende av en eller annen grunn, trenger trygge og rause voksne som kan være en stødig skulder når det trengs. — Fariss selv er et fantastisk eksempel på akkurat det, sier Heggland.

Mohamed Fariss
Mohamed Fariss. Foto: Torstein Ihle

Fariss: Utenforskap koster samfunnet dyrt

— Ungdommer trenger å bli sett og hørt. Man ser ikke resultatene med en gang med fritidsklubbene og mange politikere forstår ikke regnskapet. Men hvis jeg klarer å hindre at en person havner på NAV sparer det samfunnet for 700,000 kroner. Hvis personen ikke sitter ett år i fengsel, snakker vi flere millioner, sier Fariss på møtet.

— I tillegg, mens vi er en av de minste klubbene i Norge er vi en av de største når det kommer til jenter med minoritetsbakgrunn. Hvordan? Ikke på grunn av penger, men fordi foreldrene blir sett og hørt og vi har ufarliggjort jenteidretten, sier han.

— Jeg sier kjempebra, for jenter er den gruppen som faller mest ut av idretten, skyter «skamløse» Hertz inn.

Nancy Hertz
Nancy Hertz. Foto: Torstein Ihle

Heggland: — Vi trenger flere møtesteder

Heggland i Kirkens bymisjon argumenterer for at byen trenger at hele mangfoldet av samfunnsengasjerte organisasjoner, som Kirkens Bymisjon, kirker, trossamfunn, moskeer, Humanetisk Forbund, skolekorps og sangkor, sjakk-klubber og alle andre, tar et enda tydeligere medansvar for inkludering og rause møteplasser.

— Et av tilbudene som ganske bra klarer å romme barn på tvers av skoler, bydeler og sosiale lag, er feriekolonien på Hudøy. Vi trenger sånne møtesteder der alle synes det er fint å være, og som samtidig rommer de som trenger det litt ekstra – uten at noen må defineres som «annerledes» av den grunn. Vi må hele veien lete etter nye møtesteder som er gode og relevante for alle, sier han.

— Bymisjonssenteret i Tøyenkirken er et slikt sted der folk kan komme og være som en er, både fattig og rik, med lang eller kort utdanning, med eller uten diagnoser eller angst. Også i Kirkens Bymisjon ønsker vi å bli enda bedre til å lage inkluderende hus og møteplasser, sier Heggland.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer