Illustrasjon: Firuz Kutal

Hva skulle Oslo gjort uten pakistanerne?

I disse dager planlegges femtiårsmarkeringer for innvandringen fra Pakistan. Interessen er så stor at det sannsynligvis blir flere markeringer, blant annet i Rådhuset.

Dagfinn Nordbø
Dagfinn Nordbø er satiriker, foredragsholder, artist og oslogutt.

Innvandringstallene for 50 år siden var minimale, men da det ett år ankom 1000 pakistanere, begynte noen fagforeninger å murre. Det resulterte i en generell stopp i adgangen til å oppnå nye arbeidstillatelser, i 1975 – etter press fra LO.

Oslo ble altså fra syttitallet et mål for ufaglært arbeidskraft fra landsbygda i Pakistan. Selv var jeg skoleelev på syttitallet, og jobbet på samme sted som mange av dem.

FAKTA

Spalten Frispark kommer ut hver fredag. Den blir skrevet av Dagfinn Nordbø og illustrert av Firuz Kutal.

Forvandlet Oslo

NORA Brusfabrikk på Alnabru, (nå OBS Alnabru) var stedet mange skoleelever tok kortvarig arbeid med å lempe brus ombord i lastebilene. Det var en steintøff jobb, der du dro på fem kasser av gangen med en jernkrok, og du skulle fylle et voksent antall biler hver kveld.

Morgenen etter første arbeidsdag var jeg så støl og mørbanket at jeg nesten ikke klarte å komme meg opp i stående stilling. Men det var god betaling, hele 37 kroner timen – det var bra på syttitallet.

Det var en jobb du ikke kunne holde ut så lenge i, så inne i fabrikken jobbet pakistanerne i rutinejobber: Et samlebånd ruslet og gikk hele dagen, der returflasker skulle sorteres.

I lunsjen satt fremmedarbeiderne alltid for seg selv, de færreste kunne snakke mer enn et par ord norsk. Disse mannfolkene var pionerene som skulle bidra til en forvandling av Oslo by, og da særlig på østkanten.

Får hjulene til å gå rundt

I New York er det meksikanerne som får hjulene til å gå rundt. Uten deres bidrag ville økonomien ikke vært det den er – ikke infrastrukturen heller. I Norge hadde pakistanerne den rollen i flere tiår, ved å ta de mindre attraktive jobbene.

Blant pakistanerne var det altså folk fra landsbygda som kom, noe som bidro til en del munterhet når de åpnet kolonialbutikk og skulle skrive salgsplakater: «Inderfilet på tilbud» var en klassiker, og selvsagt lov å le litt av.

Men for mange av innvandrerne var det å åpne kolonial på hjørnet en god mulighet, særlig hvis du hadde en stor ungeflokk. Og de revolusjonerte både åpningstidene og vareutvalget.

Men de hadde ikke handelstradisjonen med seg hjemmefra – på åttitallet var det ofte stor forskjell på de pakistanske og tyrkiske butikkene på Oslo øst, da tyrkerne gjerne var drevne handelsfolk, med orden i sakene, skarpe salgsinstinkter og kunstferdig stablede appelsiner.

Intermat på Tøyensenteret var veldrevet med stort utvalg, mens enkelte av småbutikkene i området gjerne hadde halvtomme hyller og en innehaver som heller fortsatte å snakke i telefonen enn å ekspedere en nyankommet kunde som sto ved disken.

Det tar tid

I dag er pakistanerne og deres etterkommere et mye mer markant innslag i byens liv. Få grupper har gjort så raske klassereiser som dem, fra en familie der utdannelsen enten var minimal eller ikke-eksisterende, til universitetsutdannelse og framtredende roller i media,  politikken, næringslivet og kulturlivet. Men det har tatt tid. Som forfatter og statsviter Zeshan Shakar nylig sa: Ikke glem at det tar tid.

Det har tatt femti år å komme dit de er i dag, og alle problemene har selvsagt ikke forsvunnet, selv om en stor andel av annen- og tredjegenerasjonen har gjennomgått en fenomenal klassereise.

Gjengproblematikken er ikke et pakistansk problem alene, men som en av de største innvandrergruppene fra ikke-vestlige land, er de med pakistansk bakgrunn fremdeles for hyppig representert blant de dårlig integrerte, med kriminalitet og utenforskap. Dermed kommer også uvegerlig rasismen, som skjærer alle over en kam, og fyres opp av ekstreme politiske grupperinger.

Støttes av ytrehøyreparti

Utrolig nok opprettholder dagens regjering bevilgningen til et av de mest fanatiske nettstedene som fremmer hat mot innvandrere, Human Rights Service. Det må vel til, siden Erna er avhengig av et innvandringskritisk ytrehøyreparti.

En av de viktigste grunnene til utenforskap er kontantstøtten, som effektivt hindrer integrering, språkopplæring og yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner. Den må bort.

I dag er somalierne blant de som sliter mest med å komme seg inn i samfunnet. Med pakistanerne begynte ting å skje de da fikk sin første norsk-pakistanske standupkomiker. I dag finnes det allerede to komikere med somalisk bakgrunn her i byen, en har sin egen TV-serie på NRK. Det tyder på at ting er i ferd med å skje.

Men det kommer til å ta tid.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer