Nina Bahar_Susanne Øvergaard
Nina Bahar (i midten) og Susanne Øvergaard (lengst til høyre) og flere av medlemmene i Skeiv Verden. Foto: Skeiv Verden

Hos Skeiv Verden henvender innvandrere seg som må bevise sin seksuelle legning overfor myndighetene

Se for deg at du er ny i byen, kanskje også landet, kommer fra en minoritetsfolkegruppe og er skeiv? Hvor kan du henvende deg? Hvem kan du snakke med?

Hos Skeiv verden i Torggata 1 er terskelen lav for lesbiske, homofile, bifile, trans-, interkjønn- og queerpersoner med minoritetsbakgrunn.

Ringeklokka går varm, og selv om ressursene til et drop-in tilbud er ikke-eksisterende, er døra sjelden stengt hos Skeiv Verden. Selv med små ressurser gjør organisasjonen en stor forskjell for menneskene som oppsøker dem.

Øyne fylt av gledestårer

Skeiv Verden må møte mennesker som bryter sammen i ren fortvilelse, her forteller asylsøkere at de må avbryte hormonbehandlinger fordi dette ikke dekkes automatisk i Norge og hos Skeiv Verden åpner homofile seg om mobbing av klassekamerater fordi de både er homofile og brune.

En av dem som har fått hjelp og støtte hos Skeiv verden kommer plutselig gråtende, men smilende inn på kontoret. Øynene er fylt av gledestårer som viser det munnen ikke klarer å uttrykke: Oppholdstillatelsen er innvilget, og det kan feires i trygge omgivelser hos mennesker som forstår.

Alle tør ikke være åpne

– Vi har stor appell blant skeive fra ulike minoritetsfolkegrupper, sier Nina Bahar, organisasjonens assisterende generalsekretær, men det er ikke alle som er åpne om sin seksuelle orientering. – Det kan være vanskeligere for en person med utenlandsk bakgrunn å være åpent skeiv, og kanskje spesielt om man også er ny i landet og uten nettverk.

­– Vi har personer i nettverket vårt som lever i heterofile forhold, fordi de ikke tør, kan eller føler seg trygge nok til å leve ut sin seksuelle orientering, forteller Bahar.

Skeiv Verden
Fra venstre: Susanne Øvergaard (Skeiv verden), Bodil Fremstad (EMI), Channeh Maram Joof (OXLO), Nina Bahar (Skeiv verden). Foto: Ina Holmgren Johansen

Asylsøkere må bevise sin homofili

Bahar forteller at flere som kunne ha søkt om asyl på grunnlag av sin seksuelle orientering, finner det vanskelig på grunn av myndighetenes krav om sannsynliggjøring.

– Å sannsynliggjøre at du er homofil, er for noen uhyre vanskelig, både fordi det bygges på en vestlig forståelse av homofili, men også fordi de kanskje aldri har snakket åpent om dette før. En del har derfor problemer med å sette ord på de følelsene som det menes man må kunne vise til, sier hun.

Andre tør ikke være helt ærlige og kvier seg for eksempel med å oppgi familienavnet, av frykt for å sette gjenværende familie i fare. Det er ikke sjelden familier kan møte represalier, forteller generalsekretær Susanne Øvergaard.

— Oslo Kommune har et ansvar

Skeiv verden hører stadig historier om mobbing fra kolleger og klassekamerater, marginalisering på grunn av utseende og ulike former for diskriminering.

– Jeg mener noe av ansvaret må ligge hos kommunen. Ofte er det nettopp kommunens representanter som har den daglige kontakten med innvandreren, for eksempel gjennom voksenopplæringen, sier Bahar.

Skeiv verden samarbeider med Oslo Kommune om kompetanseheving.

– Vi har holdt kurs for lærere i voksenopplæringen, for å øke kunnskapen om situasjonen til LHBT-flyktininger og -asylsøkere, med fokus på tverrkulturell kommunikasjon og konflikthåndtering, forteller Bodil Fremstad fra enhet for Mangfold og integrering (EMI) i Oslo kommune.

Skeiv verden
Foto: Skeiv verden

Kommunen arrangerer kurs om seksuell orientering

Å jobbe mot fordommer og diskriminering av LHBT-personer er, ifølge Fremstad, en viktig del av Oslos jobb for å være en åpen og inkluderende by, og EMI samarbeider tett med Skeiv verden på dette området.

– Vi har arrangert kompetansehevende kurs for kommunens ansatte i samarbeid med Skeiv Verden, og dette har fungert veldig godt, mener Fremstad.

Kommunen har som mål å øke kompetansen om kjønnsuttrykk og seksuell orientering blant sine ansatte, og EMI jobber for å synliggjøre LHBT-spørsmålet i alt arbeid som gjøres overfor innvandrermiljøer de har kontakt med.

— Fortsatt mange stereotype holdninger

– Det er fortsatt mange heteronormative og stereotype antagelser ute og går, sier Susanne Øvergaard.

– Vi har et hvitt og normativt bilde av hvordan en homofil eller lesbisk person skal være. Og det er også lettere å være for eksempel hvit og lesbisk med et ”butch” uttrykk enn brun og bifil med en feminin stil. Glir du inn i normen behøver du ikke å informere, bevise og overbevise hele tiden, sier hun.

Men det er større politisk vilje til å jobbe med temaet enn det var tidligere, og det skjer positive ting, ifølge Bahar.

– Men med større ressurser og flere ansatte kunne vi jobbet mer på et politisk og strukturelt nivå, fått til et lokale med drop-in funksjon og skapt ennå mer synlighet rundt den sammensatte diskrimineringen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer