Justina Malakauske
Slik har vi det her. Justina Malakauske og Abo trives på jobben hos hundefrisør Myke Poter i Eckerbergsgate. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Hos Myke Poter tar to litauiske venninner sommerklippen på voffen din. Og eieren får et ord med i laget

Hundefrisørene Justina Malakauske og Kristina Cvirkaite er mer enn lidenskapelig opptatt av hunder og hundeklipp. For ett år siden åpnet de sin egen frisørsalong for hunder i Eckersbergsgate på Frogner.

Det er fredelig innenfor døra til Myke Poter i Eckersbergsgate på Frogner. På en sofa, lett synlig fra gaten, ligger Abo. En to år gammel, rolig og langbeint borzoi, en russisk mynde. To smilende damer står bak disken, og bak dem henger en vegg full av diplomer.

De to kvinnene er vennene Justina Malakauske (32) og Kristina Cvirkaite (32), hunden er Cvirkaites hund. De er alle tre på jobb i forretningen. Skulle en kunde bli nervøs eller trist, kommer Abo for å roe ned eller trøste. Han er like mye på jobben som innehaverne av Myke Poter.

Justina Malakauske
Ingenting er som å få stelt pelsen og samtidig få kos. Borzoi-hunden Abo får stell av Justina-Malakauske. Abo selv hjelper til med å trøste og berolige usikre kunder. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Både Malakauske og Cvirkaite kommer opprinnelig fra Litauen. De hadde mange års erfaring med hundeklipp før de etter et seminar i faget bestemte seg for å satse sammen.

— Vi er gode venner og var helt samstemte om å starte for oss selv. Det var to sjeler og en tanke. 1. juni er det ett år siden vi åpnet butikken. Vi klipper, napper pels og snakker med hunder. Vi elsker dette, forteller Malakauske. Hun har fire års erfaring, mens Cvirkaite har vært profesjonell i faget tre ganger så lenge.

Alle slags hunder

— Vi gjør tradisjonell hundeklipp, slik som alle kjenner det for eksempel fra nyfriserte pudler, men vi klipper og steller alle hunder. Vi lar eieren få et ord med i laget, når frisyren skal legges, forteller Malakauske.

— Akkurat i disse dager er det mange som kommer for å få tatt sommerklippen. Det er deilig for en hund å møte sommervarmen med mindre pels, og vi klipper selvsagt ikke helt snaut. Hundehuden er ømfintlig for sollys, sier Cvirkaite.

Justina Malakauske Kristina Cvirkaite
Veggen bak disken hos Myke Poter er dekket av diplomer. Foto: Morten Lauven Jørgensen

Abo sier ingen ting, men viser høflig interesse når en eldre chow-chow stikker snuta innenfor døra, bare for å oppdage at han var 24 timer for tidlig ute til sin avtalte frisørtime.

Anspente eiere

Ikke rent sjelden er eieren mer anspent enn hunden når det klippes og nappes pels. Det smitter over på hunden.

— Spesielt når hunder er her for første gang, må vi få den til å slappe av. Den får lov til å snuse rundt og bli kjent med butikken. Når vi starter klippingen, kan det være best for både hund og oss om eieren går en liten tur ut. Da roer hunden seg ned, sier Malakauske, mens Cvirkaite nikker ivrig enig.

— Vi har mange fine hunder som kunder. Det er viktig med god kontakt mellom hund og frisør. Vi klemmer og koser med hundene når de er her, sier Cvirkaite.

Ser på hunder overalt

Begge hundefrisørene følger med mens en liten papillon med sin eier passerer utenfor butikken.

— Vi følger med. Vi ser på hunder over alt. På vei til jobb gjennom Frognerparken, på ferie, på gata. Vi har alltid en idé, sier Cvirkaite, og begge ler av sin lidenskap for hunder.

Justina Malakauske Kristina Cvirkaite
Justina Malakauske (t.v.) og Kristina Cvirkaite må smile av sin lidenskap for hunder. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Med bakgrunn fra Litauen ser de noen forskjeller fra hundeholdet der og i Norge, og i Russland.

— Jeg liker godt at du her i Norge må betale for en hund, også hunder som ikke er renraset. Det betyr at du må ta en avgjørelse før du tar hunden til deg. Det betyr at hunden blir satt pris på. Det er til forskjell fra Russland, hvor du kan ta med en valp fra gata på ren impuls, sier Cvirkaite.

— Nesten alle i Litauen har en hund. Det er stort sett de samme hunderasene i Litauen som i Oslo. Det er mye småhunder der borte, mye yorkshireterrier og malteser, og mange blandingshunder, forteller hun videre.

Kristina_Cvirkaite
Det hender ofte at folk som gårr forbi butikken stopper opp for å se på hunden min, Abo når den ligger i sofaen ved vinduet, sier Kristina Cvirkaite. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Firbeint resepsjonist

— Vi kaller hunden min, Abo, for resepsjonisten vår. Han er en to år gammel borzoi, en russisk ulvehund. Han er veldig rolig og tålmodig, som når Justinas datter på tre år kommer. Han er litt mer på tå hev hvis vi møter flokker med turister i Frognerparken og alle kommer bort for å klappe. Ikke alle turister kommer fra kulturer hvor det er vanlig å ha en hund. Blir turistene for masete, trekker han seg litt unna. Hvis han får øye på en katt eller et ekorn, vil han på et blunk løpe etter, forteller Cvirkaite.

Borzoi er opprinnelig en hunderase som ble brukt til jakt av den russiske overklassen. Den er en av verdens raskeste hunder.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer