Hos bybonden på Losæter får yngre med demens utløp for sin arbeidstrang

Yngre personer med demens får livsglede når de får en hakke i hånda hos bybonden. Her bygger de terrasser, flytter jord, sår og komposterer.

I sansehagen på Losæter i Bjørvika får yngre personer med demens utfolde sin skaper- og arbeidstrang.

Sekker med klær og utstyr står ferdig pakket, og fem forventningsfulle brukere ved Villa Enerhaugen, hovedstadens eneste spesialtilbud for yngre personer med demens, venter spent på ukens tur til sansehagen. Men det er noe som ikke helt stemmer denne formiddagen.

— Men Leif da. Du har vel ikke tenkt å arbeide i de skoene der. Det er jo nesten pensko, sier aktivitør Tonje Natalie Tysland.

Leif Pettersen, en av fem faste deltagere på gruppa, blir litt svar skyldig, før han selv innser at det kanskje passer bedre med gummistøvlene, som står ferdig oppstilt i gangen.

Sko skiftes med støvler og hele gjengen på fem med følge setter kursen mot Bjørvika og en dags arbeid i sansehagen.

Hagebruk som terapi

Leif og hans fire kamerater, alle menn, er del av et prosjekt med røtter i London. Det var her briten Tim Brogden startet en liten organisasjon som tilbød hagebruk som terapi til asylsøkere, mennesker med demens og mennesker med psykiske problemer. For vel et år siden flyttet Brogden til Oslo og tilbød og starte et lignende prosjekt her i byen. Det tok ikke lang tid før han fikk napp.

— Da vi fikk tilbudet om å bli med på dette prosjektet var det aldri noe spørsmål om å si nei, sier Tysland.

Etter at avtalen ble gjort mellom Brogden, bybonden Andreas Capjon og Villa Enerhaugen begynte prosessen med å velge ut deltagerne blant brukerne av dagsenteret.

— De som er med på tiltaket er valgt ut fordi vi mener de har mest igjen for å delta, sier Tysland.

Sansehagen bygget fra grunnen av beboerne

Vel på plass på Losæter, hvor sansehagen befinner seg, er det et imponerende syn som møter øyet. Fra å ha startet med ingen verdens ting, har gruppa bygget terrasser, flyttet jord, sådd og kompostert.

— I tillegg til blomster og urter, driver vi også med grønnsaker. I fjor produserte vi hele tre tonn med grønnsaker, skryter Brogden.

Mesteparten av grønnsakene ble fortært sammen med gjester på «Losetermiddager». I tillegg leverte bybonden hver uke grønnsaker til Michelin-restauranten Maaemo.

Arbeidsgleden ikke noe å si på

Arbeidsiveren og -gleden er det ingen ting å si på hos deltagerne. Her skinner det klart gjennom at tilbudet er svært populært. Dagens dont består av planering og opparbeidelse av nye hagefelt. Flis og jord fordeles med stor iver og entusiasme.

— Dette er veldig morsomt å være med på, og ikke minst er det veldig artig å prate med de som driver Tim og bybonden, sier en travel Leif Pettersen.

Tim Brogden har sett seg ut en noe vanskeligere arbeidsoppgave. Han foreslår at de i et av «bedene» kanskje trenger en trapp for å komme til plantene litt høyere opp. Etter å ha tenkt seg litt om og vurdert mulige løsninger, gyver Steinar Knudsen løs på oppgaven med stor iver og innsats.

Med hakke som redskap blir jorda raskt omformet til flotte trappetrinn. "Kollega" Gisle Kavli har derimot et litt mer avslappet forhold til konstruksjonen. Han lener seg på en spade mens han iakttar Knudsens byggverk.

— Er det arbeidende eller ikke-arbeidende formann som lener seg på spaden, undrer Knudsen.

— Det er sånn det er i kommunen det, smiler Kavli tilbake.

Gir terapi og mestring

Aktivitør Tonje er svært imponert over arbeidsgleden hos gutta sine.

— Dette er et fantastisk tilbud som gir brukerne våre en fantastisk mestringsfølelse og en mulighet til å kunne komme ut og være med på meningsfulle aktiviteter. Dette gjør at de får brukt seg på en måte som veldig mange yngre med en demens ikke har muligheten til, mener hun.

Også de pårørende er svært positive, noe aktivitøren gleder seg over

— Vi får flotte tilbakemeldinger fra de pårørende på tiltaket, og det gleder oss voldsomt. De pårørende har ofte hatt det minst like vanskelig som brukerne våre, slår hun fast.