Oskar Aanmoen (23) har skrevet om kong Karl Johan. Karl Johan var en svært spennende person, og ikke bare en gate. Foto: Anders Høilund

Historiker Oskar Aanmoen har skrevet bok om Kong Karl Johan og hans kroningsferd i Christiania i 1818

Kong Karl Johan foraktet norsk mat, men vaflene på Stadholdergården fikk han ikke nok av.

Publisert

Karl Johan het opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte. Han var ikke av adelsslekt, men sønn av en sakfører. I den franske revolusjonshæren gikk han gradene fra soldat til offiser og general. Den Svenske Riksdagen valgte ham til konge i Sverige i 1810. Åtte år senere ble Karl Johan kronet til konge også over Norge.

Franskfødte Karl Johan og hans svenske reisefølge opplevde både dramatikk og kultursjokk på veien mellom Christiania og Trondheim. I følge Aanmoens bok gikk ikke kongens to uker lange besøk i Christiania helt smertefritt for seg.

Karl Johan til hest. Spiste ikke nordisk mat, og han lærte aldri hverken svensk eller norsk. Allikevel ble han en populær konge i Norge. Foto: GAD (wikimedia commons)

Arrangerte ball for byens vakre piker

— I Sverige var han nærmest eneveldig, forteller Oskar Aanmoen, men i Norge måtte han ta hensyn til Stortinget og Grunnloven. Det passet kongen dårlig, og under hele Oslo-oppholdet kom han med stikk til Stortinget.

— Stortinget hadde nettopp innført den, for storbøndene, forhatte Sølvskatten. Skatten ble innført for å samle inn midler til det som skulle bli Norges Bank. Storbøndene truet med opprør, og Karl Johan ønsket å betale skatten av egen lomme for å unngå opptøyer, sier Aanmoen.

Tidligere hadde Karl Johan donert en sum penger som skulle brukes til en botanisk hage ved Tøyen hovedgård. Under kongens Christiania-besøk arrangerte han et stort ball "for 400 av byens vakreste piker" på Tøyen hovedgård.

Lite imponerte svensker

Aanmoen gir noen eksempler på hva konges svenske reisefølge har å si om byen, landet og folket. Med et solid ovenfra og ned blikk heter det blant annet at christianiapikene var pene, men ikke vakre, og klærne de bar var for lite dekorert.

Æresportalen kongen red gjennom inn til byen var ikke fin nok, veiene var dårlige og prisnivået for høyt i Norge, ifølge noen av Karl Johans reisevenner.

— Vi må kunne kalle Karl Johan for en fisefin konge. Han var nøye på konduiten og på bekledningen. Han lærte seg aldri hverken svensk eller norsk, og nordisk mat ville han ikke en gang smake på.

Under en festaften på Stadholdergården ble han imidlertid overtalt til å smake på stedets vafler med rørte bær. Det falt i smak, sier Aanmoen, og forteller videre at kongen forlangte å få oversendt oppskriften til Stockholm slott.

Handelstanden holder ikke avtalen

Dette var før slottet i Oslo var bygd, og under besøket i byen bodde kongen på Paleet. Det lå omtrent der Plata ligger nå. Den lengste gikk til statsminister Anker på Bogstad, og den største skandalen skjedde på Lille Frogner Gård.

Her møtte kongen Christianias handelsstand. De hadde lovet ham et fyrverkeri ved festens avslutning. Men da næringslivet fikk se prisen på fyrverkeriet, ville de ikke betale, og den grandiose avslutningen forsvant. Det skal kongen ha mislikt sterkt.

— Hans største politiske mål var å holde Sverige og Norge unna kriger. Det klarte han, og Sverige har ikke vært i krig siden. Dessuten brakte han nye tanker om økonomi, forteller Aanmoen, og tror at dette er noe av årsaken til at Karl Johan ble en slik populær regent i Norge.

Mandag 17. september kl. 19.00 holder Oskar Aanmoen et lengre foredrag om Kong Karl Johans kroningsferd, på Nasjonalbiblioteket.

Powered by Labrador CMS