Hippie-forretningen Scorpius er snart er 40 år og et landemerke på Grünerløkka

Butikken startet da innehaveren Morten Even Soot (70), på slutten av 1970-tallet, stilte seg bak en kampanje for å legalisere marihuana. Even, som han vanligvis blir kalt, er en sterk tilhenger av å bruke marihuana av medisinske grunner. Hippie-butikken har siden utviklet seg og er noe langt mer enn en freak-fashion-shop.

I de snart 40 årene butikken har vært åpen, har fargerike Scorpius bidratt til miljøet og blitt en etablert del av bydelen.

– Jeg har alltid ment at Scorpius er en institusjon. Mange ville bli lei seg hvis vi stengte stedet, sier Soot.

Ornamenter og utsmykninger fra taket

Den ytre fronten er malt i knallblått, med detaljerte tegninger, som kan ses milevis unna. En hesteskulptur hilser velkommen i døra, og med et steg inn, så forsvinner kulden og støyen fra trikken, og du ankommer et rom helt ulikt det ytre.

Lokalet er stort, men med alle varene som fyller hver hylle, krok og ledig plass, føles det likevel trangt. Fra taket henger det små og store ornamenter og utsmykninger i flere titalls forskjellige farger. De fanger det svake lyset og glinser. Lavmælt indisk musikk spilles fra høyttalerne.

• Les også: Ansatte i reisebutikken Nomaden har besøkt 90 prosent av kloden

Blå fortau og blå fasade

Veggmaleriene virker veldig kjente, og når jeg spør Even hvordan det ble slik det er nå, forklarer han hvordan han støtte på en franskmann ved navnet Antoine Merger under en festival. Etter en hyggelig samtale, avtalte de at han skulle komme til Norge og male utsiden.

Til og med fortauet foran er blått og med 164 gullstjerner, men det er med Evens hånd og landet ham en heftig anmeldelse til politiet. Anklagen: tilgrising av byen.

En natt mens Even malte, kom politiet og fant han med maling i hendene. En av politibetjentene prøvde å få tak i bøtten, og det var da at alt rant på fortauet. Staten sa at han måtte kjøpe ny asfalt, men når de kom og så hvordan det så ut innrømmet de at det var fint.

– Jeg har alltid hatt lyst å male det på nytt, men jeg har ikke lyst å provosere.

Til og med bilene han kjører i er malt i fargerike mønstre som skjærer gjennom mengden. Skissene stammer fra artisten Chris Dyer, bosatt i Montreal i Canada.

– Jeg er en vestkantsoss

En gruppe med tenåringsjenter kommer inn i butikken og vil ha hull i ørene sine, noe butikken er veldig kjent for

– Jeg kaller det for sukkertøy. Det er noe vi gjør for å trekke til oss kunder. Vanligvis så er det kø for å få hull i ørene, sier Even.

Jeg legger merke til at han selv ikke har hull i ørene.

– Åh, det tør jeg ikke å gjøre. Jeg er en vestkantsoss, skjønner du, og kommer fra en nokså tradisjonell familie. Jeg har brutt mange normer og regler, men der har jeg vel satt en grense. Før pleide jeg å si nei til menn som kom til butikken for å stikke hull i ørene, sa at jeg liker å pynte jentene, men med tiden har jeg mistet fordommene.

• Les også: Når du trer inn i Ruuds Antikvariat på St. Hanshaugen, er det som å tre inn i en annen verden

Inspirasjonen til butikken kom fra en lignende butikk kalt Compendium som befant seg i Teatergata. Even syntes det var en absolutt fantastisk butikk. Og så var det sånn at en kunde spurte om han var interessert i å kjøpe gården ved siden av. Det var en stor sjanse, og med den fulgte risikoen i å sette seg i gjeld.

Svært spesielle varer

Scorpius gjorde stor suksess. Etterspørselen vokste, og snart ble én butikk til fem; i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Dessverre måtte de stenges én etter én igjen. Even innså at det å drive butikk er mye vanskeligere enn først antatt.

Når det kommer til hva som skiller Scorpius fra andre butikker, er det rett og slett varene deres; unike, spennende og verdifulle. Under sine mange eventyrlige reiser til land som Afghanistan, Indonesia, India, Nepal og Thailand har Even hentet svært spesielle varer, som de afghanske smykkene som ligger utstilt. Man kan også finne kalendere hentet fra India og tegninger av den hinduistiske guden Shiva, kjærlighetens skaper og ødelegger.

– Hippiegud kaller vi ham, sier Even og ler mens han holder opp kalenderen.

Ved siden av den ligger en muslimsk kalender som viser Mekka. Even forklarer hvordan muslimer ikke kan ha tegninger av mennesker, så han passer på å ha noe for alle.

Magical marihuana Butter

– Hvilken vare i butikken syns du er mest spesiell eller unik, spør jeg Even.

Han tenker dypt, går lengre frem og ser seg rundt til han stopper ved en hylle med glassdør hvor en maskin ligger delvis skjult. På den hvite boksen med lilla skrift står det skrevet «Magical Butter». Maskinens funksjon er å lage medisinsk marihuana ved å tilsette cannabis, olje og sprit. Det er også mulig å lage CBD-olje (legemiddel laget med cannabis) ut av det.

Vi går videre i butikken, titter over bordene dekket med klær og hyllene som verker under vekten av alle gjenstandene, smykkene, figurer av ugler og elefanter, statuer av Buddha, trommer og pakker med røkelser. Det mest populære merket er Maroma.

Helt i enden av butikken, på bordet blant andre varer, ligger den dyreste gjenstanden Scorpius har for øyeblikket. På et lilla stoff ligger en gigantisk krystallkule laget av ren bergkrystall, til en verdi av 50.000 kroner.

• Les også: Historien om Tøyengata, del 3: Madina Sweets har solgt pakistansk godteri i 30 år og hilser deg med «Hva skjer, bror?»

Har ikke spist på 15 år

– Jeg fikk tak i den for tre år siden i Nepal, fra en guru jeg traff. Det var like etter det kraftige jordskjelvet der. Guruen drev med Sun Yoga, og han mente at hvis man gjorde det riktig, så var det ikke nødvendig med mat eller drikke. Han hevdet at han ikke hadde spist på 15 år. For et kjedelig liv, syntes jeg. Og det er heller ikke riktig å aldri gå på do, ler Soot.

I en boks på bordet ligger det en haug med kort som Even blar gjennom. Han plukker ut ett, som viser en ung jente ved navnet Palmo. Kortet er fra en innsamlingsaksjon for å betale for hennes operasjon. Jenta bodde i en kjeller etter at foreldrene fikk avslag fra myndighetene om å ta vare på henne. Even ansatte like godt en hjelpepleier for å se til henne.

• Les også: Vil du bli Oslos nye bybonde?

Jeg vil selge butikken

Når jeg spør Even om planer og håp fremover for Scorpius, gjør svaret meg litt ettertenksom.

– Jeg har vel planer om å dø. Tross alt er jeg jo 70 nå, og man kan ikke leve for evig. Jeg vil ut og reise mer. Derfor vil jeg stenge butikken, selge den, ta ut penger og reise som gamle folk gjør. Det har vært en glede å drive Scorpius. Men jeg har ikke planer om å nå 50-års-jubileet vårt, noe Pali ser høyt frem til, siden hun elsker butikken.

Pali har jobbet i Scorpius i flere år og kan butikken like godt som Even. De spøker sammen om at Even kan gi henne butikken, og hun kan drive den selv.

Det er ikke mange butikker i strøket som har vært åpne like lenge som Scorpius. Når Even først kom hit, så var hele strøket grått, nå er blokkene rundt i elleve forskjellige farger. Fremtiden for Scorpius er kanskje innhyllet i usikkerhet, men dens innflytelse på nabolaget og Oslo er tydelig og langvarig.

Her kan du lese om flere unike butikker i byen.