Her møtte han 104 delegater og diskuterte revolusjon. Straffen var fire års tukthus. Nå hylles han

På Bygdøy samlet Marcus Thrane arbeiderforeninger fra hele landet. De reiste kravet om allmenn stemmerett. Nå feires han med blå minneplakett. 

Marcus Thrane (1817 – 1890) var en betydelig forkjemper for demokratiske rettigheter på 1800-tallet. Han var en pioner i kampen for stemmerett til alle. Et vesentlig bidrag var å danne arbeiderforeninger rundt om i landet, den såkalte Thranebevegelsen. Han samlet 30.000 medlemmer på 3 år, helt uten Facebook, Twitter og Snapchat!

Diskuterte revolusjon

Men prisen var høy. Først ble han forsøkt straffet for blasfemi, men ble til slutt frikjent i Høyesterett. Så, i 1850, arrangerte han «Lilletinget» eller Arbeiderforeningenes landsmøte på Fredriksborg. At den flotte eiendommen på Bygdøy har en historie i arbeiderbevegelsen, er det nok ikke så mange som vet.

Men møtet ble skjebnesvangert for Thrane og andre medlemmer. De ble arrestert fordi myndighetene mente at de hadde diskutert revolusjon. Og det var skumle saker i en tid med revolusjoner rundt om i Europa.

Thrane og flere av de ledende medlemmene ble dømt i Høyesterett. Marcus Thrane selv fikk fire års tukthus.

Forlystelsessted og skipsredervilla

Møtet på Fredriksborg i 1850 er bakgrunnen for at Selskapet for Oslo Bys Vel setter opp ett av sine blå skilt på eiendommen, 200 år etter at Marcus Thrane ble født. En heller hustrig kveld på Bygdøy ble rammen rundt avdukingen.

Bygdøy menighets leder, Heidi Park, ønsket velkommen til stortingspresident Olemic Thommessen. Hun minnet om Fredriksborgs brogete historie – fra frivolt forlystelsessted, via skipsredervilla til menighetshus.

– Demokratiet måtte vinnes

– Her på Fredriksborg bodde de 104 delegatene i flere dager under den skjebnesvangre Arbeiderforeningenes Landsmøte i 1850, sa Oslo Vels generalsekretær, Ole Rikard Høisæther.

Han pekte på symbolikken i at det er dagens fremste folkevalgte, stortingspresidenten, som foretar avdukingen. Stortingspresident Olemic Thommessen pekte i sin tale på at vi lever i et av verdens sterkeste demokratier. Med at det ikke kom av seg selv.

– Demokratiet måtte vinnes over mer enn 100 år og med store omkostninger, noe ikke minst Marcus Thrane fikk føle. Holdninger endres i pakt med tiden, og den gang var allmenn stemmerett en samfunnsomveltende ide, minnet Thommessen om. Han mener feiringen av Marcus Thrane er en feiring av frihet og demokrati. Helst ville Thrane ha holdt møtet på Eidsvoll – men det fikk han ikke lov til.

Kong Karl Johan tok over

Bygdøy var kanskje ikke så unaturlig for Marcus Thrane. Hans bestefar, justisråd Paul Thrane, eide nemlig området Henningslyst, rundt Rhodeløkken kafe, på Bygdøy. Men bestefaren gikk konkurs og måtte selge eiendommen til kong Karl Johan.

Etter frigivelsen i 1858 levde Marcus Thrane som omreisende fotograf, før han emigrerte til USA hvor han døde i 1890. Men hans levninger ble hentet hjem i 1949 og ligger nå på Vor Frelsers Gravlund.

Ukjente sider ved Thrane ble funnet

Under sammenkomsten etterpå fortalte Odd Mikkelborg, i LO Oslos kulturutvalg, at LO hadde arbeidet med denne saken i mange år. En rekke ukjente forhold var kommet for dagen.

Selskabet for Oslo Bys Vel ble dannet i 1811. Organisasjonen arbeider for byutvikling, bykultur og medvirkning. Det mest synlige beviset på deres eksistens er de blå skiltene som settes opp rundt i byen. De minner om personer og hendelser.