Her er hvordan Patrick endte som uteligger i hovedstaden

Det var like før jul, og jeg vurderte å dra hjemover. Måtte kjøpe juletre, gaver og ost, kanskje til og med ribba. Da dukker plutselig Patrick opp i redaksjonen.

På hodet har han trukket en lue av ull godt ned over det mørke håret. Rundt halsen bærer han et skjerf som dekker til den bare huden, så han ikke skal fryse. Flere par sokker kler føttene, som er stukket ned i skoene.

— De kaster tingene mine, sier han plutselig til meg. — Nå.

— Om jeg ikke møter opp i leiligheten min innen én time, vil de kaste eiendelene mine som fortsatt er der inne. Hva bør jeg gjøre?

Patrick er fransk og kom til Norge i 1999. Et forhold til ei norsk jente gjorde at han ble værende i landet. Han arbeidet i flere år i restaurantbransjen, men for å få et bedre grunnlag for å søke arbeid, gikk han etter hvert i gang med å studere språk og historie på universitetet i Oslo. De tre siste årene har han studert på universitetet.

Opp til for få år siden var det ingenting som tydet på at han kunne ende opp med å bo på gata — med å bli en sånn en som de fleste av oss andre ikke orker å involvere seg i skjebnen til.

— Vanskelighetene begynte da utleieren ville legge på leia i 2014. Jeg har bodd i leiligheten siden 2002 og mente at utleieren ikke fulgte vedlikeholdsplikten sin. Derfor nektet jeg for husleieøkningen.

Patrick forteller at badet ikke var godkjent som våtrom og hadde fuktskader. Vinduene, som er utleiers ansvar, gikk ikke an å lukke skikkelig. På vinteren kunne gradestokken inne vise 3-4 grader når han kom hjem fra studiene på ettermiddagen.

— Sett i ettertid, skulle jeg ønske at jeg ikke hadde avslått den økningen i husleia. Det ga utleieren en anledning til å kaste meg ut, sier Patrick.

Utleier vant i alle instanser

I høst klarte utleieren endelig å få kastet Patrick ut av leiligheten på Grunerløkka. De få eiendelene han klarte å få med seg ut av leiligheten, bærer han med seg i plastposer. Nå risikerer han at resten av eiendelene, som fortsatt er i leiligheten, blir slengt på søppeldynga.

Saken har gått gjennom husleietvistutvalget, namsretten og tingretten. Alle gangene med utleier som vinnende part. Oppsigelsen skjedde etter ønske om ombygging, står utleier fast ved i hver instans.

Patrick sitter tungt nede i stolen. Hår og skjegg og skjegg burde forlengst hatt en omgang med saksa, er han den første til å påpeke.

Utleieren har lagt fram klager på oppførselen hans. Bråk og dårlig oppførsel mot de øvrige beboerne. Det stemmer ikke, mener Patrick.

— For eksempel var det en vannlekkasje i oppgangen som jeg fikk skylden for, men alle vet at vannet ikke kom fra min leilighet, sier han.

Det rant vann gjennom taket til næringslokalet under Patricks leilighet. Han var ikke å finne og svarte ikke på e-post. Da utleieren endelig fikk kontakt med Patrick og kom inn i hans leilighet, så de at vannlekkasjen var fra en annen leilighet.

At utleieren ikke fikk kontakt med Patrick mens vannet piplet gjennom taket i forretningen, er ett av momentene som ble brukt mot ham i tingretten.

— Ja, jeg banket i vegger og tak

— Det var da jeg fikk en ny nabo at nabokrangelen startet. Min nye nabo kom gjerne hjem fra byen midt på natta, og gjerne sammen med venner. De satte på høy musikk og tok fra meg nattesøvnen. Ja, jeg banket i vegger og tak for å få dem til å være stille. En gang jeg gikk for å konfrontere dem, fikk jeg et slag i ansiktet. Politiet sa jeg burde anmelde det, men jeg lot være. Det var denne naboen som klaget på meg, sier Patrick.

I fjor sommer klaget husverten han inn for Husleietvistutvalget. Saken blir behandlet som en oppsigelsessak. Begge parter kommer med forslag til hvordan saken kan løses, men de står fortsatt for langt fra hverandre til at noen mekling blir satt i gang.

Husleietvistutvalget gir utleieren medhold. Det er i mindre grad klagene fra naboen, men heller det at utleieren ikke har fått anledning til å utføre sine vedlikeholdsplikter som er avgjørende for husleieutvalgets avgjørelse.

I avtalen mellom utleier og Patrick står det at leieboeren plikter å levere kopi av nøklene til leiligheten til utleieren. Det blir aldri gjort.

— Utleieren sa at hun ikke hadde hatt mulighet til å rette opp feil og mangler i min leilighet fordi hun manglet tilgang til den. Det er ikke riktig. Jeg bodde jo der. Det var bare å ringe på, så ville hun fått tilgang, sier Patrick.

— Juristene deres var alt for gode

Etter tapet i Husleietvistutvalget og namsretten, stevnet Patrick utleieren inn for tingretten. Han vil ha oppsigelsen kjent ugyldig. Saken blir behandlet av tingretten som en småkravssak, heter det i papirene fra tingretten. Småkravssak til tross, saken har stor betydning for Patrick.

Selv mener Patrick at han ikke fikk slippe til med sin versjon av det som hendte. Hadde de bare hørt han ut, ville retten opphevet oppsigelsen.

— Hun sa først at det var et ønske om ombygging som var grunnen til at hun ville ha meg ut. Siden skiftet hun taktikk og fikk naboene til å klage. Jeg mente derfor at oppsigelsen var usaklig. Utleiemegleren førte saken for utleieren. De var alt for gode jurister for oss. De fant et smutthull, de vant frem og sendte meg på gata etter 13 år som leieboer. Med den dommen, er det ingen som noen gang tør ha meg som leieboer igjen, sukker Patrick.

Kom ofte i konflikt med andre leieboere

Saksdokumentene fra tingretten forteller også en annen historie. En historie om en leieboer som finner seg mindre og mindre til rette i et borettslag og som stadig oftere kommer i konflikt med naboer og andre. Han blir oppfattet som truende og plagsom av flere av naboene. Dette får utleieren og Utleiemegleren gjennomslag for. Patrick møter ikke i retten selv, men lar seg representere ved advokatfullmektig Sigurd Eggen.

Patricks siste trumfkort, en erklæring fra fastlegen om at han er for syk til å flytte, velger retten å ikke legge avgjørende vekt på. De mener det ikke kan være utleierens ansvar å ta hensyn til leietakerens helse, ettersom tiden går.

Utleiemegleren ordnet opp for utleier

– Jeg anbefaler dere å lese rettsdokumentene, så ikke saken kommer helt merkelig ut, sier Tor Q. Aaserød, advokat og juridisk direktør i Utleiemegleren.

Utleiemegleren er Norges største meglerforetak på utleie og forvaltning av boliger for private og bedrifter. De har over 10.000 boliger i sin portefølje og 140 ansatte. Det var Utleiemegleren gårdseieren gikk til da ville ha ut Patrick.

— Vi får jevnlig kritikk og blir fort den store stygge ulven i fortellingen. Vi arbeider etter eiendomsmeglingsloven, husleieloven, tvangsfullbyrdelsesloven. Om lag hundre av våre 6000 saker saker ender hvert år som tvistesaker, som må løses i domstolsapparatet. Vi forsøker å ivareta både leietakerens og huseierens interesser, sier Aaserød.

— Leietakeren henter ikke tingene sine

Han opplyser at Patrick har fått muligheten til å hente tingene sine syv ganger tidligere, uten at han har dukket opp. Utleiemegleren mener de har gjort langt mer enn man kan forvente i en slik sak og lagt godviljen til for at leietakeren skulle slippe å få tingene sine kastet.

– Det er ikke utleierens manglende vilje som har hindret hans gjenstander fra å bli kastet. Namsmannen har besluttet å kaste ut løsøre fordi leietakeren ikke har tatt kontakt. Vi har sendt en mail om at tingene hans vil bli kastet, og vi kunne møtt han kl 8 i dag tidlig, men han har ikke et telefonnummer vi kjenner til, sier Aaserød, to dager før juleaften.

Utleiemegleren bekrefter at løsøre som ikke blir avhentet, blir destruert, slik at personlige gjenstander ikke skal komme i noen fremmedes besittelse.

– Namsmannen har gått gjennom tingene hans og konstatert at det ikke fins noe av verdi. Vedtak foreligger nå om at gjenstandene kan kastes. Nå kan utleieren rekvirere noen som tømmer og kaster tingene på en søppelfylling. Så får vi en kopi av at dette er skjedd.

– Den er synd og tragisk hele denne greia. Men det er sånn lovgiver har sagt vi skal oppføre oss. Jeg har vært med på 75.000 leieforhold siden jeg begynte i Utleiemegleren, og det er mange tragiske historier. Jeg mener det har vært mange muligheter for å unngå utkastelse her. I dette tilfellet er det utleieren som har begjært utkastelse.

Stemplet som leieboeren fra Helvete

Så hva skjer nå? For den som står uten bolig, har Oslo kommune flere hjelpetiltak. Det vanlige er at den boligtrengende kontakter NAV i sin bydel.

— Jeg gikk på arbeidsavklaringspenger, og NAV mente at jeg hadde økonomi til å leie meg inn et annet sted. Det har jeg ikke, og dessuten, hvem tør å leie ut til meg? spør Patrick. Folk tør jo ikke engang snakke med meg mer.

Det finnes midlertidige botilbud fra kommunen, så som Dybwadsgate pensjonat og Blå kors, men Patrick hevder at disse ikke har plass til ham. Å gå tilbake til NAV eller på noen måte å ha noe med NAV å gjøre er umulig, mener han.

Et garasjebygg, ett eller annet sted utenfor sentrum, har nå blitt Patricks nye soveplass. I hvert fall inntil noen oppdager at han sover der.

Utleiemegleren opplyser på telefon med VårtOslo at Patrick kan få en ny sjanse til å hente tingene sine. Men da må han lage en avtale med dem. Det har han foreløpig ikke gjort. For han har ikke noe sted å sette gjenstandene sine.

VårtOslo har vært i kontakt med utleieren. Hun har følt saken som en stor byrde og anser seg ferdig med den. Hun ønsker ikke å kommentere videre.

VårtOslo har oppdatert og korrigert noen av sitatene fra Utleiemegleren fra en tidligere versjon.