Riktignok er de partifeller, men i forslaget om å endre offentlighetsloven skiller byrådsleder Raymond Johansen (Ap) lag med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).Foto: Terje Pedersen / NTB
Raymond Johansen (Ap) ut mot regjeringens forslag om økt hemmelighold av dokumenter
Hvis Ap/Sp-regjeringens forslag om å endre offentlighetsloven vedtas, innebærer det at flere til nå synlige dokumenter kan holdes helt skjult for offentligheten. Nå møter imidlertid regjeringen motbør fra Oslos byrådsleder.
Et samlet norsk redaktørkorps og samtlige medieorganisasjoner har protestert heftig mot Ap/Sp-regjeringens forslag om å endre offentlighetsloven.
Offentlighetsloven sikrer både publikum og presse retten til å se offentlige dokumenter.
Hovedregelen er at alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og andre lignende registre i departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner.
Nå vil regjeringen endre loven slik at såkalte "organinterne dokumenter" ikke lenger skal føres synlig inn i en offentlig journal. Dermed blir dokumentene i praksis "usynlige" og umulig å kjenne til.
I loven står det i dag klart og tydelig hvilke dokumenter som er unntatt offentlighet. For eksempel skal alle dokumenter med personopplysninger unntas fra innsyn.
Det samme gjelder også dokumenter med opplysninger som kan skade rikets sikkerhet, for eksempel dokumenter om forsvarsinnstallasjoner.
Skjermdump av den elektroniske offentlig journalen som skal sikre alle innsyn i norsk forvaltning.
Ofte vil organinterne dokumenter også være unntatt offentlighet. Men dokumentene må likevel føres opp med en tittel, dato og andre opplysninger i den offentlige og synlige journalen.
Det betyr at selv om innholdet i det interne dokumentet er skjermet, vil offentligheten likevel alltid se journalinnføringen og vite at dokumentet faktisk eksisterer. Det er dette Ap/Sp-regjeringen nå foreslår overfor Stortinget å endre.
- Mulig å skjule hva som foregår
Tidligere i sommer gikk norske redaktører hardt ut mot regjeringens forslag. Og begrunnet det i Aftenposten blant annet slik:
Viktige prinsipper i offentlighetsloven
I utgangspunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
«Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager
- Inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
- Ett av målene til dagens regjering er ifølge Hurdalsplattformen å "sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter". I Arbeiderpartiets program heter det at partiet "vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven", skriver redaktørene i innlegget.
I høringsuttalelsen, som er signert byrådsleder Raymond Johansen (Ap), mener Oslo kommune at lovendringen både er feil og undøvendig.
- Oslo kommune bemerker at journalføringsplikten er knyttet til viktige og
grunnleggende prinsipper om åpenhet i et demokratisk samfunn som vårt. Kommunen
stiller derfor spørsmål ved om det er en god vei å gå å innsnevre allmennhetens
mulighet til å vite om eksistensen av et dokument, heter det i uttalelsen byrådslederen har signert.
I uttalelsen påpeker Johansen at det allerede i dag finnes hjemler i den eksisterende loven til å sladde deler av tittel på et dokument i den offentlige journalen. Derfor er lovendringen også unødvendig, påpeker byrådslederen.
- En viktig demokratisk rettighet
- Kommunen mener at denne muligheten i tilstrekkelig grad ivaretar forvaltningens
behov for skjerming av opplysninger på postjournalen, mener Johansen.
Regjeringens forslag, som altså kan føre til mer hemmelighold og mindre åpenhet, skal angivelig være foranlediget av tekniske endringer i departementetens journalsystemer.
Det er likevel ingen god nok grunn til å endre loven, mener Raymond Johansen, bystyreflertallet og Oslo kommune.
- Kunnskap om
et dokuments eksistens er etter kommunens syn en viktig demokratisk rettighet, som
en bør være varsom med å innsnevre, heter det i høringsuttalelsen.
*For ordens skyld - høringsfristen gikk ut tidligere i sommer, men Oslo kommune fikk utsatt frist til å avgi sin uttalelse.