Sexolog Ingun Wiik og psykolog og seksualrådgiver Ronny Aaserud. Foto: Ina Kim Holmgren Johansen

Norges eneste helsestasjon for kjønn og seksualitet gir deg svar på vanskelige spørsmål

På Grünerløkka jobber en gruppe psykologer, sexologer og leger som ikke dømmer eller mistror barn og unge for deres følelser om kjønnsidentitet og seksualitet.

Bak en grå dør i 7.etg i Mailundveien 23 på Rosenhoff finnes det en helsestasjon litt utenom det vanlige. Her møtes unge opp til 30 med åpne armer, fordomsfri holdning og en og annen flamingo.

En smilende Ingun Wik, ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet, tar i mot med et varmt håndtrykk.

– Hagelys, fargerik pynt og en bolle med Twist gjør kontormiljøet litt varmere og tryggere for de som kommer hit, forteller hun.

Født i feil kropp

Ingun Wik er sexolog og kan fortelle at hit kommer det ungdom som føler de er født i feil kropp, barn i følge med foreldre som lurer på det samme og unge som ikke er helt sikre på hvilket kjønn de tiltrekkes av.

– Fellestrekket er at de alle føler at de er utenfor normalen, de finner ikke sin plass i flokken. Vi kan hjelpe dem å knytte nye kontakter, bli en del av et nettverk og så svarer vi selvfølgelig på alle spørsmålene de har, sier Wik.

Sexolog Ingun Wik forteller at de får besøk av folk som føler seg utenfor normalen. Foto: Ina Kim Holmgren Johansen

Timeavtaler og anonymitet

På Helsestasjonen kan du være anonym hvis du vil og du kan bestille time via SMS. HKS har også egen Facebook-side, som blir brukt mye og aktivt. Enkelt, greit og tilgjengelig.

– Timebestillingen gjør det enklere for folk å komme hit. Sliter du med egen seksualitet eller lignende og synes det er tøft å prate om det blir det ikke lettere av å måtte sitte lenge i et venterom med 3 andre, påpeker Wik.

Og at det er mange unge, og foreldre, som lurer på denne type ting har bare blitt tydeligere og tydeligere:

– Pågangen etter jul har nærmest eksplodert. Jeg tror serier som Født i feil kropp på TV2 og Skam på NRK har senket terskelen litt. Det er flott, men vi har en del å jobbe med når det kommer til hvordan vi definerer kjønn i samfunnet.

Han, hun, så hvorfor ikke hen?

Stortinget har nylig sagt nei til videre utredning av et såkalt tredje kjønn, hen, og dette synes Wik er synd.

– For barn og unge som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle han- og hun-benevnelsene hadde et slikt alternativ vært både hjelpsomt og tryggende. Kjønn kan ses på som en skala der kvinne og mann er to ekstremiteter med en uendelig mengde variasjoner der i mellom.

Wik synes at vi som samfunn legger altfor mye fokus på kjønn og hva som er riktig eller feil i forhold til kjønnene.

Foto: Ina Kim Holmgren Johansen

— Vær stolt av deg selv

– Hvem er det som har bestemt at en dame skal være sånn og sånn og en mann sånn og sånn? Det er jo uendelig mange måter man kan være kvinne, eller mann, på, sier Wik litt oppgitt.

– Det burde heller ikke være så viktig hvilket kjønn man er født som, identifiserer seg med eller føler seg som, så lenge man er stolt av seg selv og i seg selv.

– Det er ingenting som heter homo nok, lesbisk nok, kvinne nok eller mann nok. Man er det man føler at man er og det kan ikke alltid forklares eller begrunnes, det er derfor man vet at det er riktig. Fordi man føler det sånn! forsikrer Wik.

Hva er normalt og hvorfor?

Wik er opptatt av informasjon som veien til trygghet, frihet og stolthet.

– For oss som jobber her ved HKS handler det om å skape trygghet, gi frihet til å være sånn man er og om å hjelpe til med følelsen av å bryte normer og være utenfor. Det er normbruddet som oppleves tyngst for mange av de vi snakker med.

Wik mener vi bør endre holdningene til hva som er normen, og både elever og barnehagebarn få vite at det fins ulike kjønnsroller.

Bak denne temmelig ordinære fasaden finner man det temmelig ekstraordinære helsesenteret for kjønn og seksualitet. Foto: Ina Kim Holmgren Johansen

– Følelsen av å ikke passe inn, mobbing og skam er noe nesten alle disse barna og ungdommene sliter med og konsekvensene av dette kan være svært alvorlige. I verste fall fører det til selvskading og selvmord, og de tør ikke leve ut sine virkelige jeg.

– Den sekundære belastningen av å ikke føle seg ”riktig” er enorm og svært tung å bære på alene, forteller Wik.

Homofili uten analsex

Det handler ikke bare om kjønnsidentitet eller spørsmål rundt seksuell legning på helsestasjonen.

Det kan også handle om mangelen på tenning, såkalt aseksualitet, fetisjer, forbudte følelser som pedofili eller spørsmål om man kan være homo uten å ha analsex.

– Som ung er det helt naturlig å ville være såkalt normal. Man ønsker ikke å stikke seg ut og gjør gjerne som resten av gruppen, sier Wik.

Et sted du ikke blir dømt eller mistrodd

– Følelser går sjelden vekk av seg selv, man kan ikke lukke øynene for dem og da er det godt å vite at man kan snakke med noen om dem, uten å bli dømt eller mistrodd.

– Vi guider, gir råd og støtter så godt vi kan. Den eneste regelen vi fremmer er at alle seksuelle handlinger må være frivillige. Utover det er det jo helt opp til deg selv hvordan du har sex.

— Vi er opptatt av fantasering

Den første seksuelle opplevelsen er for de aller fleste med seg selv, gjennom å ta på, kjenne etter og bli kjent med egen kropp.

Men hvordan oppleves dette for en person som ikke identifiserer seg med sin egen kropp? Hvordan onanere når det er en penis der det føles som om det burde vært en vagina og omvendt?

– Ja dette er en ikke helt enkel greie, innrømmer Wik.

— I fantasiene er alt tillatt

– Vi prøver å fokusere på fantasering og at kjønnsorganet ikke er den eneste erogene sonen vi mennesker har, heldigvis.

– Fantasier er veldig nyttig for å bli kjent med egen seksualitet og i fantasien er alt tillat. Fantasien er din og din alene, sier hun med et bestemt nikk.

Det du ikke lærte på skolen. Foto: Ina Kim Holmgren Johansen

Hva med resten av landet?

Helsestasjonen for kjønn og seksualitet er ikke bare den eneste i sitt slag i Oslo, den er den eneste i landet. Monica Bothner i FRI Oslo og Akershus mener at et slikt helsetilbud burde vært tilgjengelig i alle landets kommuner.

– Den kompetansen som finnes hos HKS er en særs viktig og god støtte for mennesker som er i en sårbar fase i livet sitt. Det er ikke alltid de frivillige foreningene har kapasitet eller mandat til å gjøre dette, og derfor må tilbud som HKS finnes.

Powered by Labrador CMS