SV vil kreve gratis helsehjelp for papirløse i regjeringsforhandlinger. — Det finnes eksempler på at folk har dødd, sier SV-topp

For norske borgere og andre med lovlig opphold i landet et tilgang på lovfestet helsehjelp et gode som betales av folketrygden. For papirløse og andre uten oppholdstillatelse, er derimot saken ikke like enkel.

— Alle mennesker har rett på helsebehandling. I eventuelle regjeringsforhandlinger vil vi stille som et krav at slike sentre blir driftet over statsbudsjettet. Nå håper jeg virkelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser behovet for en slik finansiering også , sier førstekandidat på lista til Oslo SV, Kari Elisabeth Kaski, til VårtOslo.

• Les også: Slår alarm om manglende psykisk helsehjelp for papirløse og tilreisende EØS-borgere. — Folk sulter, varsler Bymisjonen

Sentralt i Oslo har Kirkens bymisjon i samarbeid med Røde Kors siden 2009 drevet et helsesenter for papirløse migranter med hjelp av frivillig helsepersonell. Fram til 2017 drev de senteret kun med egne midler og noe prosjektmidler, før Oslo kommune kom inn med økonomisk støtte. Nå mener SVs førstekandidat fra Oslo til høstens stortingsvalg, Kari Elisabeth Kaski, det er på tide at Staten må ta det økonomiske ansvaret for driften av slike sentre.'

— Vet ikke hva jeg skulle gjort uten senteret

Helsesenteret for papirløse migranter i hovedstaden har i sine arkiver registrert vel 5000 brukere. Av disse er det vel 800 som årlig benytter seg av senterets helse- og rådgivningstilbud.

En av disse er filipinske «Ramona». 54-åringen kom til Norge for åtte år siden som au-pair og har siden den gang blitt værende i Norge uten å ha oppholdstillatelse. Da hun for noen år siden plutselig fikk store magesmerter, viste hun ikke hva hun skulle gjøre.

— Jeg var veldig redd og viste ikke hvordan jeg skulle få hjelp. Heldigvis fikk jeg tips om helsesenteret for papirløse, og siden den gang har jeg fått utrolig god hjelp her. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skulle gjort uten dette tilbudet, forteller hun til VårtOslo.

Etter å ha blitt godt tatt i mot og fått hjelp til å komme seg videre i det offentlige hjelpeapparatet, er nå helse på bedringens vei.

— Smertene har blitt mye bedre, men det er fortsatt noen ting med nyrene som ikke er helt som det skal, forteller filipineren.

• Les også: SV og MDG går frem i ny Oslo-måling. Atter en nedtur for Høyre og Frp

Avvises uten ID-papirer

«Ramona», som ikke er hennes egentlige navn, er ikke alene om å ha følt seg hjelpeløs i møtet med det norske helsebyråkratiet. Også iranske Nazim, som i dag har lovlig opphold og jobber som frivillig ved helsesenteret, har følt på kroppen hvor vanskelig det kan være å ha helseproblemer uten å være folkeregistrert i Norge.

Han kom til landet i 2007 og hadde fram til 2010 arbeidstillatelse, før han plutselig mistet alt. I 2012 fikk han akutte hjerteproblemer, men ved legevakta i Oslo kunne de ikke hjelpe han.

— På legevakta var de bare avvisende siden jeg ikke kunne framvise noen ID-papirer. Her på senteret ble jeg tatt imot med åpne armer og fikk ordnet en avtale på Rikshospitalet, forteller iraneren som siden den gang har gått på blodfortynnende medikamenter.

De to er bare to eksempler på hvor viktig Røde Kors og Bymisjonens tilbud har blitt for papirløse som trenger helsehjelp i dagens Norge.

• Les også: Ruter åpner fordørene på bussen igjen: - Uansvarlig før alle sjåfører er vaksinert, svarer fagforeningen

— Alle har rett på helsehjelp

SV-politikeren mener eksemplene er med på å bevise hvorfor det er så viktig å sørge for at man kan sikre at også papirløse har den samme tilgangen på helsehjelp som andre.

— Det finnes eksempler på at folk har dødd en smertefull død som kunne vært unngått om de fikk den hjelpa de trengte. Derfor er det spesielt viktig at vi nå sikrer en god og forutsigbar finansiering for helsetilbudet til de papirløse i framtiden, mener Kaski.

Hun minner også om at tilbudet som finnes i dag ikke har vært ukontroversielt siden oppstarten i 2009.

— Siden starten i 2009 er dette drevet på hemmelig adresse og har aldri fått statlig støtte eller anerkjennelse. Noen partier har til og med ønsket å legge det ned. Sånn kan vi ikke være bekjent av å ha det i dagens Norge. Alle har rett på helsehjelp, slår hun fast.