Helsebror Kumars dør på Løren skole står åpen for elevene. Byrådet satser kraftig på skolehelsetjenesten

Helsesøster. Bare smak på ordet. De aller fleste av oss har en gang i livet hatt et forhold til en helsesøster, enten det gjaldt frykt for å ta en vaksine eller en synstest i skoletiden.

De siste årene har helsesøsterens oppgaver endret seg og blitt stadig viktigere i skolehverdagen. I dag er helsesøsteren og noen få helsebrødre nesten mer som en sosialarbeider enn som en helsearbeider å regne.

— Godt å ha en som holder på hemmeligheter

På Løren skole i bydel Bjerke er helsebror Naresh Kumar Chhura tilgjengelig for elevene to dager i uken.

— Det er utrolig bra å ha Kumar her. Han kan vi fortelle alt mulig til, og vi kan være sikre på at det vi forteller blir mellom han og oss, sier fjerdeklassingene Lykke Gansås Jonassen og Thelma Klyve Velardez til VårtOslo.

De to jentene er veldig glade for å ha en av landets 11 helsebrødre som samtalepartner i hverdagen.

— Det er noen som ikke har det så bra hjemme. Da er det godt å vite at de kan komme og snakke med Kumar og at han tar oss på alvor. Enda bedre er det at han også snakker med andre som kan hjelpe, om det trengs, sier Lykke.

• LES OGSÅ: Mange unge sliter psykisk gjennom skoledagen. Bydel St. Hanshaugen avhjelper nå problemet med elevterapeuter

Ønsker mer tid med helsebror

De to fjerdeklassingene synes det er synd at helsebroren bare er på skolen to dager i uka. De ser gjerne at han tar enda større del i hverdagen deres.

— Det hadde vært kjempefint å ha Kumar her hele uka og om han kunne vært mer ute sammen oss enn i dag, smiler Thelma.

Jentene ser en klar forskjell i hvem som benytter seg av helsebror og hans tjenester. Jentene på skolen er mye mer aktive enn guttene.

— Gutter som sliter, reagerer kanskje på en litt annen måte. Guttene blir ofte sinte, og kaster for eksempel søplekassa rundt. Vi jentene holder det mer inne i oss og er flinkere til å ta kontakt for å snakke om ting som ikke er så enkle, mener de.

Ingen blir avvist

Som én av bare 11 helsebrødre i landet er Kumar i en slags særstilling. Som mann, i et ellers svært kvinnedominert yrke, har han skapt seg et navn blant elevene ved Løren skole og Refstad skole.

Hos helsebror Kumar blir ingen avvist, uansett hvor stort eller lite problemet måtte være. Selv skulle han gjerne sett at han var enda mer tilgjengelig for elevene enn i dag.

— Begrenset med tid

— Jeg savner egentlig å være nærmere elevene, men med kun to dager her på Løren, er det begrenset hva jeg kan få til. Du har oppgaver du må gjøre og så har du alle de oppgavene du skulle ønske å ha mer tid til. Jeg skulle gjerne brukt enda mer tid med elevene, både i klassene og ute i skolegården, for å bli enda bedre kjent med dem, sier den sympatiske helsebroren.

Med et samfunn og en skole i rask utvikling, mener han det er viktigere enn noen gang å ha et godt hjelpeapparat rundt elevene.

— Det aller viktigste vi gjør er å skape et godt og trygt skolemiljø, hvor alle blir tatt vare på. For å få til det og gi elevene den hjelpen de trenger, må vi voksne samarbeide over profesjonsgrensene. Det føler jeg at vi får til her på Løren, forteller han.

• LES OGSÅ: Løkka-ungdom har dårligst psykisk helse i hele Oslo

Ønsker seg psykiater

Også rektor Eli Senneset skulle ønske seg flere ressurser til å gjøre elevenes hverdag enda bedre.

— Skolen er i stor endring. Vi har både helsebror, sosiallærer og en psykolog. Sistnevnte er innom en gang i uka. Jeg skulle egentlig også ønske oss tilgang til en psykiater. Vi får stadig nye utfordringer som det er viktig å løse på best mulig måte. Da kan det være viktig med et sterkt tverrfaglig team på plass, sier rektor.

Har styrket skolehelsetjenesten betydelig

I takt med endringene i oppgavene, har også populariteten til og behovet for en helsesøstre eller helsebrødre økt sterkt de siste årene i skolen. Det økende behovet har presset fram en styrking av tilbudet på ungdomstrinnet og i videregående skole, mens barneskolen har hengt etter.

Det rødgrønne byrådet har siden 2016 satset kraftig på skolehelsetjenesten. Fra 2016 til i dag har det blitt opprettet 86 nye årsverk, til en pris på 55 millioner.

Rekker ikke jobbe forebyggende

— Helsesøstre spiller en viktig rolle for elevenes helse og trivsel. Derfor bevilger Oslo nå midler for å styrke skolehelsetjenesten, slik at flere skoler kan ha mer tid til forebygging og en åpen dør hos helsesøster. Målet er økt fysisk tilstedeværelse på skolene, sier byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen (SV), til VårtOslo.

Thorkildsen håper den ekstra satsingen byrådet har satt i gang kan gi helsesøstre og -brødre mer tid til forebygging blant elevene.

— Nesten én av tre helsesøstre oppgir at de ofte eller hele tiden avviser barn og unge på grunn av tids- eller arbeidspress. 22 prosent av helsesøstrene oppgir å ha ansvar for flere elever enn anbefalt norm. Dette kan være noe av årsaken til at så mange som tre av fem svarer at de bare sjelden eller noen ganger har tid til å arbeide forebyggende, forklarer byråden.