Russisk-ortodokse møtes til bysantinsk bønn på St. Hanshaugen

Blant verdenskjente, norske navn på St. Hanshaugen møtes den stadig voksende gruppen russisk-ortodokse kristne i Norge.

Det første som slår deg når du entrer kapellet er lukten av søt røkelse. Den eksotiske duften av krydder bidrar til en mer mystisk stemning enn i de norske, protestantiske kirkene.

Kapellet på St. Hanshaugen ligger rett ved det som kanskje er Norges mest prestisjetunge gravlund; Vår Frelsers gravlund. Her hviler våre norske folkehelter. Munch, Prøysen og Bjørnson er blant navnene som pryder gravsteinene i det som kalles Æreslunden.

Ikke langt fra Ibsens grav finner du det gamle kapellet, som ligger mot Akersveien. Aktivitetene i dette kapellet har dog lite til felles med den norske kulturarven. Her foregår det meste på russisk.

Hellige Olga Menighet

Siden kapellet, som i nyere tid har blitt døpt «Vår Frelsers Ortodokse kirke», ble bygd i 1864, har det blitt brukt til forskjellige formål. I dag er det Hellige Olga menighet som disponerer bygget. Menigheten er tilknyttet Moskva-patriarkatet.

Uansett hvor du velger å hvile øynene møter fargerike avbildninger av Jesus og Maria blikket ditt. Den ortodokse kirkens overdådige utsmykking preger også dette lille kapellet, men på langt nær i like stor grad som i de større kirkene.

4 begravelser, 80 dåp

På verdensbasis anses kirken å ha en oppslutning på 80 millioner. Hellige Olga menighet har omtrent 3500 medlemmer.

Men til å være verdens nest største kirke, kun slått av den katolske kirke, er oppmøtet denne kvelden rimelig beskjedent.

Drøye 20 mennesker har møtt opp til kveldsgudstjenesten. Kanskje fordi det er en fredagskveld, kanskje fordi gudstjenesten i kveld foregår på norsk.

Brorparten av de 3500 medlemmene er russiske immigranter, men på gudstjenestene møter du også gresk-ortodokse, ukrainsk-ortodokse og norske konvertitter. Og de fleste medlemmene er unge mennesker.

I 2015 holdt menighetsprest f. Kliment 80 dåp, mot kun fire begravelser.

— Lydighet og lojalitet gjør at du blir

– Det er presten som bestemmer hvor du havner, men det er lydighet og lojalitet som gjør at du blir, forklarer f. Kliment.

Den finske menighetspresten f. Kliment kom til Norge, mot alle forventninger, etter å ha blitt presteinnvilget i en kirke Russland.

Han innrømmer at han aldri hadde sett for seg å havne her, for det er ikke mange finske prester som holder russisk-ortodokse gudstjenester i Norge.

– Norge har vokst på meg, ler han, og forteller at det å være immigrant selv gjør at han har større forståelse for det immigrantene i menigheten går gjennom.

Tradisjonelle men på sosiale medier

Forestillingen om at den ortodokse kirken er blant de mindre moderne sitter nok i hos de fleste.

Kvinnene velger å gå med hodeplagg inne i kirken, men kirken er opptatt av å ikke fremstå som gammeldagse. De vil være med på trender som sosiale medier, og forsøker å finne svar på 2017-problemer gjennom troen.

En hel gudstjeneste i sang

Den bysantiske liturgien blir likevel tviholdt på i gudstjeneste.

Under gudstjenesten står presten med ryggen til forsamlingen, i stedet for med ansiktet mot forsamlingen. De ber sammen. Presten går også rundt og kaster røkelse på de troende.

Hele gudstjenesten foregår i sang, hvor menighetsprest f. Kliment synger monotone bibelske vers, og får hjelp av et samstemt kvinnekor på to. Selv om han ikke er helt sikker på den norske uttalelsen, skaper det hele en spesiell stemning.

Og det er vakkert.