I dag ble Oslo utropt til Europas miljøhovedstad i 2019

I dag ble Oslo utropt til europeisk miljøhovedstad i 2019, under EU-kommisjonens prisutdeling i årets miljøhovedstad Essen i Tyskland.

— Dette er gledelig, og en anerkjennelse for det gode miljøarbeidet som er gjort i Oslo de siste årene, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, i en pressemelding.

14 europeiske byer har konkurrert om å bli Europas miljøhovedstad i 2019. Oslo ble rangert høyest i 8 av 12 kategorier.

— Nå må man brette opp ermene, og styrke miljøarbeidet ytterligere frem mot året da Oslo skal være Europas utstillingsvindu for miljø, sier Andersen.

Markagrensen ingen selvfølge

— Det er en fantastisk anerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepæl i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv. Hele byen inviteres med. I 2019 skal vi vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Oslo er en av Europas raskest voksende byer. Tross dette har man beholdt markagrensa og vedtatt markaloven, for å sikre befolkningens tilgang til natur. Men stadig forsøker utbyggere å tøye grensene for hvor man kan bygge.

— En av de viktigste oppgavene for Oslo blir å balansere nødvendig fortetting og byutvikling med behovet for natur og grønne lunger, både i marka og i parkområdene i byen vår. Naturen er en del av byen, og må tas hensyn til ved all planlegging, sier Andersen i Naturvernforbundet.

Oslo best på luftkvalitet og støy

Tolv indikatorer inngår når Europas miljøhovedstad skal velges: klimakutt, klimatilpasning, bærekraftig mobilitet, bærekraftig arealbruk, natur og artsmangfold, luftkvalitet, støy, vannforsyning og -forbruk, avfallshåndtering, grønn vekst og innovasjon, energibruk og miljøstyring.

Det er innen vannforsyning og vannforbruk at Oslo scorer dårligst, med høyt vannforbruk, gamle rør, hyppige lekkasjer og mangel på reservevannkilde. Ellers scoret Oslo gjennomgående høyt i alle kategorier, blant annet som den beste søkerbyen på transport, luftkvalitet og støy.

- Aldri har byenes rolle vært viktigere. Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Som Europas miljøhovedstad kan vi vise hvordan det gode byliv og god politikk henger sammen. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel.

— Kapasiteten er sprengt

Satsningen på miljøvennlig transport har gjort Oslo kjent langt utover landets grenser. Kollektivtrafikken, syklingen og elbilandelen øker, og for første gang i nyere tid var det i fjor flere kollektivtrafikanter enn bilister i Oslo som helhet. Den sentrumsrettede trafikken er fullstendig dominert av kollektivt, gange og sykkel.

— Men kapasiteten er sprengt. Det er viktig å prioritere utbygging av kollektivtrafikk fremfor nye, store veier. Oslo kommune har skjønt dette, men trenger støtte for denne linjen fra regionale og statlige myndigheter. Den planlagte utbyggingen av E18 mot Oslo kan undergrave deler av de gode resultatene som er oppnådd, gjennom å legge til rette for økt biltrafikk inn mot byen, sier Andersen.

Rollemodell for andre byer

Andersen sier at Naturvernforbundet i Oslo og Akershus ønsker å bidra til at Oslo kan fungere som en god rollemodell for andre byer i løpet av sitt år som miljøhovedstad.

— Det viktigste blir videre storsatsning på miljøvennlig transport, en gjennomtenkt utbyggingspolitikk og en konsekvent politikk for å bevare marka og grønne lunger. Hvis Oslo forbedrer og videreutvikler sin politikk på disse områdene, har vi mye å lære bort til andre byer, sier Andersen.

Under finalen i Essen, årets miljøhovedstad, var det byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg som sammen med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen og Reidun Bolsø fra DNT Oslo presenterte Oslos visjoner for 2019.