Da Møllers Tran kom til Løren

Ikke alle er klar over industrihistorien til Løren. Flere av bydelens veier er blitt oppkalt etter vellykkede bedrifter. En av dem er Møllers tran, produsert på Løren helt siden 1938.

Bedriften Möller’s ble grunnlagt av apotekeren Peter J. Möller i 1854. Peter Möller var fra dag én klar i sin tale, ifølge SelvaagBolig Magasinet. Målet var å gi det norske folk naturlig sunne produkter og god helseinformasjon.

I motsetning til sine kollegaer var han overbevist om at tran - som på den tiden i all hovedsak ble brukt som medisin solgt på apotekene - ikke nødvendigvis måtte smake vondt for å ha god innvirkning på helsen.

Hans nytenkning innen tranproduksjon var revolusjonerende. Men fordi holdningen om at «god medisin må smake vondt» var så godt innarbeidet hos produsentene, var det vanskelig å nå fram med budskapet om at tranen - sammenlignet med andre matoljer - hadde spesielle egenskaper.

I 1938 ble altså fabrikken på Løren bygget. Det ble også investert i nye anlegg for raffinering av veterinærtran og tapping av medisintran – produksjonen av industriell tran skulle økes.

Sunt, men ikke godt!

Den opprinnelige fremstillingen av tran var ytterst primitiv. Kanskje også derav den ekstremt vonde smaken og lukten. Torskeleveren man lager tran av ble satt ut i store kar, og når den råtnet fløt tranen opp til overflaten.

Men så kom omsider de første trankokeriene med Peter Möllers revolusjonerende dampningsmetode. De første kokeriene holdt til i Lofoten, Ålesund og Kristiansund. Nå ble tranen oppvarmet ved direkte damp i spisskar til ca. 70 grader i 20 minutter, og man fikk en gyllengul medisintran med frisk leversmak.

Möllers metode forbedret riktignok smaken betydelig, men lukten var fortsatt ikke noe å rope hurra for.

Utbruddet av andre verdenskrig medførte at eksporten sank kraftig, men under krigen og i etterkrigstiden så man på tran som et helt nødvendig kosttilskudd for å komme seg på beina igjen. I Norge ble tranen opprettholdt som en del av skolematen som ble innført mange steder i landet på 1930-tallet - kjent som Oslofrokosten og Sigdalsfrokosten.

Fast inventar

Torsken man lager tran av er norsk. Under Lofotfisket fyller man opp mottakene langs Nordlandskysten med torskelever, og den første utpressingen av olje blir gjort.

Men når blir den så sendt til Løren? Tranen trenger en modningsprosess for å kvitte seg med unødvendige fettstoffer, og lagres derfor i en sentralbank i Lofoten før den fraktes til et av Oslos meste ettertraktede boligområder – nemlig Lørenbyen.

Her gjennomgår den renseprosedyrer og kvalitetskontroller før den er klar.

Fikk eget gatenavn

Tranproduksjonen på Løren kan oppsummeres slik: Ikke bare har den skapt arbeidsplasser opp gjennom tidene – den har også skapt historie mange vil mene at vi kan være stolte av.

Og visste du at Peter J. Möller fikk en gate oppkalt etter seg her på Løren? Damer og herrer, Peter Møllers vei.