Lillebjørn Nilsen får St. Hallvard-medaljen på grunn av sin musikalske kjærlighet til Oslo, Marianne Lind for sin enestående innsats for incestutsatte.
Forretningsutvalget i bystyret begrunner tildelingen til Marianne Lind med hennes modige og banebrytende innsats over drøyt 30 år for incestutsatte. Hun grunnla det første støttesenteret mot incest i Oslo, og hun la grunnlaget for at det nå er slike sentre i alle fylker. Lind beskrives som en pionér.
– Det startet opp med to kvinner som ikke orket å leve med sin hemmelige historie lenger. Ved å få historiene opp i dagens lys ble det mulig å begynne og slåss mot det unevnelige, sier Marianne Lind.
Annonse
Laget et støttesenter mot Incest
Lind forteller at på det tidspunktet hun startet arbeidet sitt, i 1986, visste de færreste hva incest var. De som ble utsatt for seksuelle overgrep av nære tillitspersoner levde i den overbevisning at de var de eneste i verden.
– Med et støttesenter ønsket vi at incestutsatte skulle komme frem, og at samfunnet skulle ta ansvaret for den hjelpen de trengte. Med økonomisk støtte fra Oslo kommune kunne vi starte prøveprosjektet Støttesenter mot Incest, et prosjekt som er blitt et permanent tilbud til trengende over hele landet. Fremdeles er det mange som ikke kjenner til støttesenterets tilbud. Å få denne kunnskapen ut over hele landet, er fremdeles en viktig del av vårt arbeid.
Sangene er blitt allemannseie
Utdelingen til Lillebjørn Nilsen begrunnes med artistens sanger og musikk om livet i Oslo. Sangene er blitt allemannseie og brukes til allsang over hele landet.
– Oslo er byen jeg vokste opp i, byen med det store hjertet. Midt i Oslo hadde jeg alle mine mange tanter og onkler innen gåavstand fra Alexander Kiellands Plass, på Grünerløkka og Sagene. Her ligger fremdeles mine gater, sier Lillebjørn Nilsen.
Oslo, ditt lys blir aldri slukket.
Om jeg skal sitere en tekst, den ble skrevet i leiligheten til min gode venn, den svenske sangskriveren Cornelis Vreeswijk, må det bli en sang som gikk verden rundt etter vårt tragiske terror:
GOD NATT OSLO Solen har for lengst gått ned bak Vestkanten et sted. Og langs fjorden seiler natten sakte inn. Den legger til ved havna og stryker gatelangs forkledd som en kjølig sønnavind. Min by, du ligger rastløs selv om dagen din er over. For du vet at natten din blir aldri lang. Ditt lys blir aldri slukket. Ingen klapper på din pute. Men av meg skal du få en vuggesang!