— Man trenger ikke å gå rundt og vente på å bli oppdaga, sier teateraktuelle Stine Sandnes (29)

At nød lærer naken kvinne å spinne, er for mange kjent visdom. Da Stine var ferdig utdannet lektor, sleit hun, som mange andre, med å få seg en jobb.

– Jeg hadde liksom gjort alt riktig, tatt en utdannelse og vært så fornuftig som jeg bare kunne. Men så funka det ikke allikevel, forteller hun. Etter cirka seks måneder med jobbsøking sa hun opp NAV-støtten.

• Les også: – Kvelden på Dattera til Hagen byr på så mye halsbrekkende galskap at det vanskelig kan beskrives utfyllende

Noen spiller fotball, andre skriver teater

Med et par ekstravakter som lærervikar og en slump sparepenger i baklomma, tok Sandnes fatt på sakene.

– Jeg begynte å stille meg selv spørsmålet «hva er de beste minnene jeg har hatt, hva er det som egentlig virkelig gleder meg?"

Svaret på det var enkelt. Stine ville skrive. Men det å bli forfatter var ikke var noe man bare ble, det var i hvert fall ikke det hun hadde blitt fortalt i oppveksten. Men selv om få kan livnære seg på kunsten, mener Sandnes man er nødt til å ta sine egne interesser på alvor.

– Å sette av tid til det man brenner for, er viktig for å fortelle seg selv at det man identifiserer seg med, faktisk betyr noe. Om noen bruker et par timer i uka på å spille fotball, er det kjempefint. Det samme burde man gjøre med kunsten, sier hun.

• Les også: Black Box-kunstnere fikk støtte fra demonstranter foran Stortinget

– Man må satse litt

Årene er gått siden Sandnes var liten og usikker. Trygt plassert bak den lune husfasaden på Grünerløkka kan hun skilte med både barnebok og teaterstykke med 25 oppsetninger, som alle sammen ble utsolgt. Nå er hun aktuell med sitt andre teaterstykke, Mannemonologene som har forestilling 24. november i Marmorsalen på Sentralen i Oslo. Som produsenter har Sandnes fått med seg Thora Soot og KulturKlovnene.

Det lange, brune håret flyter som bølger nedover de to skuldrene. Sandnes tar et dypt pust.

– Jeg tror det er mange som på en måte går rundt og venter på å bli oppdaga. Som tenker at man trenger en tillatelse fra andre før man kan leve ut sin egen drøm, sier hun og ser fremover.

– Man må satse litt

– Men du kan faktisk gi deg selv lov til å skape, rett og slett være din egen pådriver.

Stemmen er oppglødd, hånda strekker seg ut etter koppen med varm kakao.

– Jeg syns ikke man skal gripe fast i interessene sine med for stor letthet, man må jo satse litt. Samtidig er det en slags balansegang, man må ikke ta seg selv for alvorlig heller. Det er nesten som å spille et spill, sier hun og ler.

• Les også: Et brennaktuelt teaterstykke som er tatt ut av #MeToo. Stykket er superpopulært, og publikum vil ha mer

Har stor tro på teateret

I stykket Mannemonologene møter vi en rekke monologer fremført av mannlige skuespillere basert på intervjuer gjort med menn fra svært ulike bakgrunner. Noe Sandes håper vil bidra til større forståelse og åpenhet rundt menns ulike opplevelser.

– Jeg tror det er langt flere muligheter i teateret til dette enn andre steder. Når det står et levende menneske foran deg av kjøtt og blod og forteller sin egen historie, får du en helt annen medfølelse for vedkommende enn hvis du leser en kronikk av personen i avisa, sier hun og legger til:

– Du blir jo faktisk tvunget til å lytte og kan ikke avbryte, sier hun og forteller at forestillingene ofte har ført til mange gode samtaler mellom skuespillere og publikum.

– Det er mange som går opp til skuespillerne og åpner seg opp. Noen innrømmer til og med at de har vært med på å mobbe andre, det er ganske sterkt.

• Les også: Antiteateret på Grünerløkka: — Vi skal være aktuelle og gjerne tabubelagte

En dame kan faktisk skrive om livet til en mann

At Sandnes kommende teaterstykke Mannemonologene utelukkende handler om menn, er det allikevel ikke alle som reagerer positivt på.

– Det var en ung mann som kom bort til meg for et par dager siden mens jeg sto og hang opp plakater til forestillingen. Han sa til meg at han syns det var ironisk og ganske problematisk at jeg, som kvinne, skulle sette opp et stykke om menn, sier hun og ler litt.

– Så spurte han meg om det kom til å bli mange sure og sinte damer i publikum, noe jeg svarte at jeg ikke kunne vite på forhånd. Da ble han enda mer oppgitt. Jeg tror han hadde håpet på et slags forsvar av menn på bekostning av kvinner, så da jeg la fram budskapet mitt om å møte hverandre med respekt og forståelse, tror jeg han ble litt skuffa, forteller hun.

Men at teateret kan skape rom for mange ulike følelser og reaksjoner, er noe Sandnes har stor tro på.

– Det skjer noe ekte og genuint på scenen mellom skuespillere og publikum som bare tilhører øyeblikket, noe som aldri kommer til å skje igjen. Det er magisk, sier hun med et par blinkende stjerner i de store, brune øynene sine.